Strykprosenten på exphil er halvert

Ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) viser at den gjennomsnittlige strykprosenten for 2021 er 4,1 prosent ved Norges nest største universitet UiO. Det er en nedgang med 1,13 prosentpoeng siden 2019.

Til tross for en minimal endring er tallene utslagsgivende innad studiene. Viserektor for utdanning på UiO Bjørn Stensaker skriver i en e-post at én av forklaringene kan være den gode arbeidsinnsatsen fra studentene.

«Nedgangen har nok flere årsaker. Studiepoengproduksjon viser en økning under pandemien, noe som kan indikere at studentene har klart å jobbe mer målrettet med studiene», skriver han.

Selv om det er en risiko for fusk ved hjemmeeksamen, tror han lærere har blitt bedre til å formulere eksamensoppgaver, slik at de tester både bredde- og dybdekunnskapen.

Markant fall for exphil

Den største nedgangen ser man for det tidligere strykejernet exphil. I 2019 hadde faget en strykprosent på 33 prosent og i 2021 var den på 16 prosent – en halvering. Fagkoordinator for exphil Kari Sletnes mener funnene er interessante:

– Vi er interessert i hva disse tallene betyr, særlig når de skiller seg ut ganske radikalt i forhold til andre emner og fag ved universitetet. Men jeg tror det er en vesentlig forskjell mellom selvstudium og seminarvarianten.

Det er nemlig to varianter av exphil som UiO-studentene kan velge mellom: Seminarvarianten hvor studentene må møte opp i en rekke seminarer samt skrive både semesteroppgave hjemmeeksamen, og selvstudium-varianten hvor det ikke er obligatorisk oppmøte og karakteren hviler på en skoleeksamen i normalår.

Sletnes presiserer at i selvstudium har man gått fra digital skoleeksamen til digital hjemmeeksamen, og at det er lavere strykprosent i seminarvarianten enn selvstudium:

– Seminarvarianten har en lavere strykprosent enn selvstudien. Vi gjorde noen grep med seminarvariantene, slik at det ble mer oppfølging og god undervisning under pandemien. Det er engasjerte lærekrefter, som har brukt mye ressurser og tid på å følge opp studentene digitalt, forteller Sletnes.

Men hun avviser ikke at egeninnsatsen til studentene også er en viktig faktor:

– Den aller viktigste årsaken kommer muligens fra studentene selv. De har kanskje vært mer motivert til å ta exphil når de har sittet hjemme og lest bedre, og generelt hatt mer fokus på exphil, sier hun.

Sletnes legger til at det er viktigere å vektlegge de akademiske ferdighetene hos studentene enn å fokusere på strykprosenten.

Les også: Nok en avlyst eksamen – hva har det å si for meg?

Ikke en «strykekonkurranse»

Undervisningelederen for Institutt for filosofi, ide- og kulturhistorie (IFIKK) Erik Welo deler også de samme synspunktene:

– Det er ikke et mål i seg selv å ha en strykprosent på et bestemt nivå. Det handler om å finne ut hva studentene har tilegnet seg. Tilegner de seg mer kunnskap og strykprosenten går ned av den grunn, er det positivt. Er det blindsoner der studenten kommer seg lettere gjennom uten å ha lært så mye, er dette negativt, sier han.

Deres kollega, førstelektor i filosofi og underviser i exphil Maria Seim, skriver derimot i en e-post at nytt pensum også kan spille en rolle.

«Det nye pensumet har flere moderne tekster, og det er stor mulighet for at studentene synes dette er mer engasjerende og lettere kan relatere stoffet til aktuelle tema som opptar dem», skriver Seim.

Holder seg stabil

Til tross for at pandemien har sendt strykprosenten ved UiO nedover for flere fagrupper, har strykprosenten for noen faggrupper holdt seg stabil.

Stryk-verstingen farmasi holder seg stabilt rundt 10-tallet på strykprosent.

Andreas Vik (22), som er farmasistudent og leder for studentforeningen Farmasøyter uten grenser mener dette skyldes lavt læringsutbytte av digitale forelesninger.

– Nivået på eksamensoppgavene er som før. Når læringsutbyttet er dårligere og forventet nivå er som før, vil det være utslagsgivende på strykprosenten, sier Vik.

Han mener at hjemmeeksamen ikke gjorde det enklere enn den opprinnelige eksamensformen:

– Vi hadde hjemmeeksamen i blant annet legemiddelkjemi. Tidspresset på fire timer gjorde det umulig å lese i pensum, dersom en skulle svare på alle oppgavene, forteller Vik.

– Studentene skal lykkes

Det er delte meninger blant studenter og ansatte når det kommer til årsaken til tallene. Uavhengig av de to ytterpunktene ønsker viserektoren Stensaker at studentene skal lykkes, selv om man samtidig et ansvar for kvalitetsstandardene innen fagene.

«Vi jobber jo alltid med å bli bedre, og jeg tror vi i alle fall ser valgmuligheter våre bedre enn før. Det er mitt håp at vi skal bli enda bedre på å kople faglige ambisjoner og pedagogisk design i tiden som kommer», skriver Stensaker.

Les også: Studentenes interesse for fremmedspråk stuper