Har ikke sett familien på to år

Omnia Khalil

Omnia Khalil kommer til Norge fra Egypt august 2019, klar for å ta fatt på studentlivet i et nytt land. Men hun rekker ikke studere mange måneder før landet stenger ned.

– Jeg kom hit rett før korona, og har ikke forlatt Norge siden. Jeg har vært her under hele koronatiden, så jeg vet godt hvordan det har vært å være utvekslingsstudent under en pandemi.

Khalil studerer International Community Health ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hennes siste fysiske forelesning ble avholdt 12. mars 2020.

– Alle stedene vi gikk for å lese sammen stengte ned. Vi kunne ikke gå noen steder eller gjøre noen ting. Vi var fanget i hyblene våre.

For henne var det vanskelig å selv være avskåret fra venner og medstudenter, og samtidig se at mange utvekslingsstudenter som hadde fullført studiene sine reiste hjem til familiene sine.

– De fleste utvekslingsstudentene er her i ett semester. Jeg husker godt rett før nedstengning at mange reiste hjem etter høstsemesteret, men det kunne ikke jeg. Det å ikke ha sett familien min på så lenge har vært veldig vanskelig for meg.

ISU trekker frem økonomien

Foruten å være internasjonal student selv, er Khalil også president for UiO-avdelingen av International Students’ Union (Se faktaboks). Hun brenner for å bedre situasjonen til internasjonale studenter, som ifølge henne var en sårbar gruppe allerede før viruset inntok landet. Khalil levde selv på sparepenger under nedstengningen.

– Internasjonale studenter får ikke studiestøtte fra Lånekassen med mindre de har tatt 180 studiepoeng og bodd her i tre år, og når man får støtte fra Lånekassen er det uansett for lite. Selv for nordmenn er det for lite.

Dessuten var internasjonale studenter med jobb – i likhet med mange norske studenter – i en utsatt posisjon da landet stengte ned. Khalil forteller at det har vært krevende å få seg jobb i butikk eller på restaurant under pandemien.

– De har slitt med økonomien.

Les også: Dette er pandemistudentene

Luise Maria Kozlowski (28)

Campus Kunowice

Luise Maria Kozlowski kom tilbake til Norge for å studere Public International Law ved Det juridiske fakultetet ved UiO, etter et vellykket studieopphold i Oslo tidligere. Hun begynte høsten 2020, men kom ikke til Norge før høsten 2021. Det første året fulgte hun undervisningen via Zoom fra hjembyen Kunowice i Polen.

– Jeg studerte fra huset til foreldrene mine i Polen, så det var vanskelig å bli kjent med folk på samme linje som meg. Det var trist, for jeg hadde ingen å snakke med om faget.

Hun beskriver godhjertede, men utilstrekkelige, forsøk fra fakultetet på å få studiene til å fungere i pandemisituasjonen.

– Emnelederen motiverte oss over Zoom til å starte en Whatsapp-gruppe for at vi skulle være mer som en familie. Det fungerte litt, men ble fort flaut når man ikke kjente hverandre så godt. Det ble mest brukt til faglige spørsmål.

Hun forteller også om en australsk medstudent som valgte å droppe ut på grunn av pandemien.

– En fra Australia kunne ikke møte opp på seminarene på grunn av tidsforskjellen, så han sluttet på kurset. Man kan jo ikke ha seminarer klokka to på natta.

Kozlowski forteller at man som internasjonal student er enda mer avhengig av fungerende organisasjoner enn norske studenter er. Det er viktig å få rett informasjon til rett tid.

– Jeg hadde høye forventninger, for da jeg studerte her i 2016 likte jeg meg veldig godt. Men denne gangen fikk vi lite informasjon fra universitetet. Vi måtte ta ansvar selv for å få informasjon fra veilederen vår, og som regel måtte vi vente lenge på svar. Noen ganger svarte han ikke i det hele tatt.

Les også: Studentene savner det sosiale

Ricardo Rivera (27)

Karantenekamerater

Ricardo Rivera ankom Norge fra Mexico høsten 2021, da landet var semi-åpent. Han etterlyser, i likhet med Kozlowski, mer info fra universitetet i forbindelse med studiestart.

– Under hele prosessen var det lite kommunikasjon, og når jeg først fikk info handlet det mer om smittevern enn om studiesituasjonen min.

Han lar imidlertid tvilen komme universitetet til gode, og legger brorparten av skylden for at han fikk en skjev studiestart på pandemien.

– Da jeg ikke kunne ankomme den datoen jeg hadde bestilt flybillett, skyldtes det jo at grensen var stengt. Det var likevel en komplisert prosess.

Det er imidlertid ikke slik at alt studenter foretar seg foregår på campus eller på SiO-eiendommer. Som utvekslingsstudent fra ikke-europeiske land må man bruke mye energi på å få på plass ting norske studenter tar for gitt. Rivera trekker frem Vipps og BankID som eksempler.

– Jeg har ikke Vipps, noe jeg fort skjønte er veldig nyttig her. Det hadde vært deilig å kunne bestilt Foodora hjem, men da trenger jeg Vipps, og for å få det trenger jeg BankID, noe jeg har prøvd å få i seks måneder nå, forteller han oppgitt.

Introverte nordmenn

Noe som går igjen blant de internasjonale pandemistudentene er en frustrasjon over hvordan nordmenn fungerer sosialt. De fleste vennene deres er andre internasjonale studenter; nordmenn er det vanskelig å komme i kontakt med. Rivera har heldigvis hatt noen å støtte seg på fra første stund:

– En av mine beste venner i Norge møtte jeg på karantenehotellet ved ankomst i august. Vi ankom begge fra Mexico samtidig, og bor i den samme SiO-bygningen.

For Omnia Khalil var det krevende å være ny i Norge og bli henvist til hybelen. Fra hjemlandet var hun vant med en kultur som befinner seg langt unna det å sitte alene på en studenthybel.

– Der jeg kommer fra sitter man sjelden for seg selv. Vi lager ikke mikromat og sitter hjemme. Vi går ut og møter folk.

Rivera har gjort seg en og annen erfaring om nordmenn, og mener det sitter langt inne for dem å bli kjent med nye mennesker.

– Nordmenn lever ofte i sin egen sosiale boble, og det er vanskelig å komme på innsiden. Det er ikke noe galt med det, men det er annerledes.

Han har imidlertid utviklet en teori om hvordan man kan få nordmenn til å åpne seg:

– Det er stor forskjell på en nordmann når han er edru og når han er full, ler Rivera.

Les også: Unge har aldri følt seg mer ensomme

Universitetet tok grep

På spørsmål om hvordan UiO har forholdt seg til internasjonale studenter under pandemien skriver Hanna Ekeli, direktør for studieavdelingen ved UiO, at de har tatt en rekke grep for å holde tritt med stadig skiftende regler og retningslinjer. Blant annet har Knutepunktet avholdt digitale arrangementer i tillegg til vanlige sosiale tilbud, og administrasjonen har hjulpet studenter med å komme i kontakt med politiet og UDI for å avklare studentstatus.

Ifølge Ekeli var boligsituasjonen blant de største utfordringene for både universitetet som de internasjonale studentene.

«Pandemien førte til et redusert tilbud av studentboliger, og UiO har ikke kunnet garantere alle internasjonale studenter studentbolig. Vi tror at enkelte utvekslingsstudenter som ikke fikk tilbud om bolig gjennom SiO valgte å kansellere sitt utvekslingsopphold til UiO,» skriver Ekeli i en e-post.

Det betyr ikke at universitetet ikke forsøkte, opplyser Ekeli. I 2021 inngikk de avtaler med to hotellkjeder for å imøtekomme behovet for boliger til internasjonale studenter. Dessuten dekket de egenandel for karantenehotell.

I likhet med studentene påpeker Ekeli at internasjonale studenters studiegang blir forstyrret av praktiske utfordringer norske studenter ikke trenger å forholde seg til. Som eksempler nevner hun lange ventetider hos politi for å bli registrert som student og få norsk personnummer, samt å åpne bankkonto og få tilgang til helsetjenester. Å få i stand dette for internasjonale studenter ligger utenfor universitetets ansvar.

«Dette er praktiske ting som norske studenter ikke trenger å tenke på, og som tar fokus vekk fra studiene. Vi ser derfor at en del studenter har blitt forsinket i studiene ved UiO.»

Generelt har hun et inntrykk av at internasjonale studenter har vært fornøyde med hjelpen de har fått under pandemien. Selv om ventetiden i perioder kunne bli lengre enn vanlig under pandemien, har det sjeldent tatt mer enn en uke å få svar på henvendelser sendt til universitetet. Hun poengterer imidlertid at responstid kan variere fra fakultet til fakultet.

Les også: Studentene klemmer mindre etter pandemien: Klemmekultur under press