Nytt på Blindern? Ja, naturligvis!

Da de nye planene for rehabiliteringen og oppgraderingen av Frederikke-bygget på Blindern ble presentert, må jeg innrømme at ryggmargsrefleksen ble aktivert, og at den i dette tilfelle var overveldende (tør jeg si det?) konservativ. Som en som vandret i byen for noen år tilbake med Y-blokka pin på jakkekragen, er trangen til å bevare vår modernistiske arkitekturarv stor. Heldigvis har jeg jeg latt meg roe, og etter å ha sett perspektivtegninger i Universitas er jeg kanskje ikke i ekstase, men håpefull med tillit til prosessen.

Les også: Dette kan bli studentenes nye høyhus på Blindern

Det er jo ikke slik at Blindern er fullstendig statisk, tvert imot. Blindern i dag er et resultat av en kontinuerlig prosess av utvidelser fra 30-tallet, opp mot Georg Sverdrups hus fra 1999. Jeg ser for meg at det var en del polemikk da planene for det monumentale Georg Sverdrups hus ble presentert. GS bryter med den rådende materialbruken av rød teglstein til fordel for sort marmor. Likevel mener jeg at Georg Sverdrups hus har vært et vellykket bidrag til Blinderns helhetlige uttrykk, og gjør jobben som et monumentalt ikon som passer inn i helheten, og uttrykker sin epoke. Det samme vil jeg si om Helga Engs hus, som huser det utdanningsvitenskapelige fakultet. Reist i 1994, med postmoderne trekk, parerer den godt farmasibygget som er dets pendant, bygget 60 år tidligere.

Det nye høyhuset som vurderes tilført til Frederikkebygget vil naturlig nok være i en glassfasade, som er tidstypisk og kan bli et passende tilskudd for universitetet. Glassfasaden, eller “curtain-wall” er etter min mening et fantastisk arkitektonisk grep som gjennom seg selv setter omgivelsene i fokus. Etter å ha bodd ovenfor KPMG-bygget på Majorstua i flere år, er jeg og mine romkamerater forført av den reflektive egenskapen materialet har. For oss studenter, som faktisk er på Blindern, kan nok de fleste av oss skrive under på hvor fin ettermiddagssolen kan være, og hvor godt den vil prosjekteres på en slik fasade. Et bygg er aldri isolert fra sine omgivelser, tvert imot, den er avhengig av den.

Les også: Slik kan framtidens Frederikke se ut

Blindern må alltid være i utvikling, på samme måte som akademia. Campus kan ikke være en ubevegelig blokk, men må formes av sine studenters, professorers og ansattes behov. Når Frederikke-bygget skal rehabiliteres, og et nytt høyhus for studentmassen også vurderes, vil jeg håpe at de involverte vil vise studiestedet vårt den samme respekten som tidligere arkitekter har gjort. Det ligger mye ansvar på dem, men de foreløpig skisser er lovende.