Engasjert: Sunniva Roligheten (21) studerer kunst ved Strykejernet Kunstsskole og har tidligere jobbet i Operasjon Dagsverk. Sammen med venninnen Maja Holmen (21) skal hun snart dele ut verdens første apatipris.

Sunniva (21) og venninnen deler ut apatipris:

– Apati er det motsatte av engasjement

Facebook, VG og Regjeringsplattformen bidrar mest til å ødelegge unges engasjement, ifølge studentene Sunniva M. Roligheten og Maja Holmen. I slutten av november skal de dele ut verdens første apatipris.

Publisert Sist oppdatert

– Apati er det motsatte av engasjement, sier Sunniva Roligheten (21) til Universitas.

Sammen med venninnen Maja Holmen (21) skal hun dele ut verdens første Apatipris. Prisen skal deles ut til en person, bedrift eller organisasjon som bidrar til å drepe engasjementet blant unge. Det høres kanskje drastisk ut, men bak prosjektet ligger det en tanke om å invitere de “ansvarlige” til et møte for dialog og forståelse. Mer om det snart. Men først en utdyping av hva som ligger i begrepet apati.

– Apati kjennetegnes av likegyldighet, fraværet av følelser overfor noe. Denne håpløsheten kan skape en tanke om at det ikke nytter å gjøre noe for en sak, forklarer Roligheten.

Det stemmer godt med Store Norske Leksikons definisjon av ordet. Der beskrives apatien som en “mangel på synlige følelser eller følelsesmessige reaksjoner, sløvhet, upåvirkelighet og likegyldighet overfor inntrykk”.

Nok med begrepsavklaringene. Hva er det egentlig som bidrar til å svekke engasjementet blant unge i dag?

Les også: Tror ikke på Gud – jobber som kirketjener

Inspirert av gullbarbien

Dette spørsmålet ønsket Roligheten og Holmen å rette søkelys mot, da de for et halvt år siden begynte å leke med tanken om en prisutdeling. Roligheten studerer til daglig kunst ved Strykejernet kunstskole, men har bakgrunn fra organisasjonsarbeid i ungdomsårene, blant annet i Operasjon Dagsverk. Holmen er jusstudent ved Universitetet i Bergen.

Med begrenset budsjett lagde de en nettside og instagramkonto, der unge under 30 år kunne nominere sine kandidater. Hun sier de blant annet har latt seg inspirere av Press - Redd Barna ungdoms gullbarbie-pris. Den deles årlig ut til den medie- og reklameaktøren som får unge til å føle seg verst.

– Apatiprisen er en måte å stille de som ødelegger engasjementet til unge litt til ansvar, sier Roligheten.

Hun anslår at de har fått inn et sted mellom 20 og 30 nominasjoner fra unge i hele landet. Selv om hun gjerne skulle sett at antallet nominasjoner var høyere, er hun fornøyd med oppslutningen rundt prosjektet. Studentene har også fått medieoppmerksomhet både i Dagens Næringsliv, Avisa Oslo og ungdomsavisen Framtida.no.

Men er et så lavt antall nominasjoner representativt for hvilke saker som engasjerer ungdom? Kan man dele ut en pris på et så tynt grunnlag?

– Vi har nok nådd frem til relativt få, og det hadde helt klart vært ønskelig å nå ut til flere. Men tatt i betraktning at det er første gang vi prøver deler ut en slik pris, må vi si oss fornøyde.

I oktober valgte en nominasjonskomite med medlemmer fra Operasjon Dagsverk, Press- Redd Barna Ungdom og Changemaker ut tre kandidater til prisen: Facebook, VG og Regjeringsplattformen.

Les hva de tre nominerte svarer om å bli nominert nederst i saken.

Bidrar til polarisering

Hva er så bakgrunnen for de tre nominasjonene? Begynner vi Facebook, den største av de tre, viser Roligheten til de nylige avsløringene rundt selskapet. I september kunne den amerikanske avisen Wall Street Journal dokumentere hvordan Facebook bevisst har vært klar over de negative effektene de har på sine brukere, uten at de sa noe om dette i offentligheten.

– Facebook er fullt klar over at plattformen deres fremmer innhold som vekker hatefulle reaksjoner, for at brukerne skal bruke mer tid på plattformene deres. De bidrar med dette til å spre hat og polarisering i samfunnet, sier Roligheten og legger til:

– Det kan både være hatefulle ytringer, Fake News og andre ting. Dette bidrar ikke til noe positivt, annet enn at selskapet tjener penger.

Les også: Gaming er ikke bare for gutta

Negativt verdensbilde og manglende klimatiltak

Når det gjelder nominasjonen av VG, mener Roligheten at avisen i for stor grad formidler et negativt verdensbilde gjennom sin nyhetsdekning.

– Det er ikke bare nød og elendighet der ute. Vi ser også mye positiv utvikling. I tiden rett før korona har verden aldri sett bedre ut med færre fattige, mindre barnearbeid, flere barn får tilgang til utdanning og en rekke andre forbedringer.

Ifølge Roligheten, er det viktig at mediene også dekkerdenne utviklingen, for å kunne gi et riktig bilde av virkeligheten.

– Ikke minst er det også viktig å få frem at verden faktisk blir et bedre sted, for at unge skal skjønne at det nytter å engasjere seg.

Roligheten mener at VG, som den største og mest leste avisen i Norge, har et særlig ansvar for å vise frem et nyansert verdensbilde.

– Vi ønsker å legge til rette for et dialogmøte, slik at dette ikke bare blir en kjip greie

Sunniva Roligheten, student

– I nyhetsdekningen fokuserer VG i for stor grad på et negativt verdensbilde. Men det at verden faktisk blir bedre skinner ikke igjennom, og det mener vi er veldig synd.

– Har dere tenkt noe på om en slik nominasjon i verste fall kan bidra til å sverte tilliten til media blant unge?

– For å være ærlig, er ikke dette noe vi har tenkt så mye på. Media er ekstremt viktig som en fjerde statsmakt og det handler ikke om det å svekke tilliten, men heller det at man ønsker seg et litt mer nyansert bilde.

– Hva med Regjeringsplattformen? Hva er det med den som kan skape apati blant unge?

– I nominasjonene har det handlet om klima og natur. Man vet at det er en klima- og naturkrise, og selv om man har ambisiøse mål, er det fortsatt få reelle tiltak.

Engasjement > apati

Guro Ødegård er sosiolog og instituttdirektør ved velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslomet. Hun har forsket mye på ungdom og politisk deltagelse. Ødegård sier det er lite som tyder på at vi har å gjøre med en mer apatisk ungdomsgenerasjon enn tidligere.

– Siden 2011 har valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere holdt seg på et svært høyt nivå sammenlignet med tidligere generasjoner av unge velgere. Engasjementet rundt frivillig organisasjoner er også stort. I tillegg har vi sett flere eksempler de siste årene på større mobilisering gjennom sosiale bevegelser som Fridays for Future og Black Lives Matters.

Hun sier videre at dagens ungdom er viktige premissleverandører i den politiske debatten, blant annet gjennom å være en pådriver i klimasaken.

Unge som meningsbærende aktører har styrket seg de siste tiårene. Unge lyttes til og det er etablert medvirkningsarena både på lokalt og nasjonalt nivå for å sikre unges representasjon. I tillegg har det blitt flere unge tillitsvalgte, både på kommunalt og nasjonalt nivå.

– Slik sett kan prisen ses på som et resultat av det engasjementet vi ser blant dagens unge heller enn likegyldighet og apati, sier hun.

Les også: Heksekunst, spådommer og nyre­li­giøse studenter

Ingen verstingpris

En endelig dato for prisutdelingen er ikke satt. Men Roligheten anslår at det den skal deles ut mot slutten av november. Frem til da er det mulig å stemme på det tre kandidatene på prosjektets hjemmeside. Samtidig understreker Roligheten at formålet med utdelingen ikke er å peke finger mot vinneren.

– Når vi har kåret en vinner, har vi lyst til å invitere dem til et møte. Forhåpentligvis med noen av dem som har nominert dem. Vi ønsker å legge til rette for et dialogmøte, slik at dette ikke bare blir en kjip greie.

Dette svarer de nominerte

Facebook, VG og Regjeringen har blitt forelagt kritikken fra Roligheten, samt de offisielle begrunnelsene for nominasjonene. Dette svarer de:

“Jeg er enig i at mediene skal formidle et sannferdig og nyansert bilde av virkeligheten. Det er viktig at vi trekker frem positive utviklingstrekk og peker på løsninger, ikke bare problemer.

Samtidig skal nyhetsjournalistikken være systemkritisk. Vår viktigste oppgave er å avdekke svakheter og dermed redusere risikoen for kritikkverdige forhold. Journalistikk handler om å belyse avvik fra det normale eller forventede. I mediedebatten er det en tendens til at begrepene «negativ» og «kritisk» blandes. Jeg mener at mediene skal vokte seg for å bli negative, men de må for all del være kronisk kritiske.

Jeg er glad for at VGs journalistikk vekker engasjement. Det er ikke et nederlag å bli nominert til en slik pris. Jeg ser på det som en gyllen mulighet til å diskutere vår journalistikk. Det kommer det alltid noe godt ut av at vi får konstruktiv kritikk. Likevel er jeg noe overrasket over at komiteen mener at VG svekker unges engasjement. Tallene viser at VG er norske ungdommers foretrukne nyhetskilde. Vi har satset bevisst på å gjøre innholdet vårt mer tilgjengelig for en ny generasjon mediebrukere. Blant annet har vi opprettet en egen redaksjon som utelukkende jobber med å lage seriøs journalistikk beregnet for den såkalte generasjon Z. Så det skal ikke være tvil om at VG tar oppgaven på dypeste alvor.

Det er vanskelig å gi en konkret tilbakemelding på en noe overfladisk begrunnelse for nominasjonen. Komiteen kaller VG "en frontfigur for en negativ kultur». Det synes jeg er sterke ord som jeg hverken kjenner meg igjen i eller tror bidrar til en konstruktiv debatt om journalistikk. Det er fristende å spørre om komiteen går i samme felle som de anklager mediene for. Blir det for unyansert og svartmalende?"

"Regjeringen styrker ambisjonene for klimapolitikken og skal kutte 55 prosent i hele økonomien innen 2030. Dette er mer enn den avtroppende regjeringen. Vi skal øke CO2-avgiften til 2000 kroner innen 2030 og med det kutte 8 millioner tonn klimagasser de neste ti årene. Vi er allerede på vei dit, med en økning i CO2-avgiften på 28 prosent neste år. Dette monner!

Til ungdommen vil jeg si at det som kanskje høres kjedeligst ut er det viktigste klimagrepet: nemlig at Norges gjenværende karbonbudsjett skal være førende for resten av politikken. Vi skal sørge for at klimagassutslipp blir like viktig som kroner og øre på statsbudsjettet. Det er en helt ny måte å styre klimapolitikken på. I tillegg skal vi begynne med naturregneskap slik at ulike naturtyper vektes i tråd med deres naturverdi og satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen. Slik blir klima og natur er rammen rundt all vår politikk.

Vi må tåle at det blir rettet oppmerksomhet mot at Norge er en produsent av olje og gass, og at vi ikke har satt noen politisk sluttdato for videre leting. Mange ser dette som et paradoks, når vi også er opptatt av klima. Nettopp fordi vi er et olje- og gassproduserende land mener jeg at vi har et særlig ansvar for å ta en tydelig rolle i å framskynde overgangen til en utslippsfri framtid, noe som krever en fundamental omlegging av verdens energisystemer. Norge har vært, og skal være, en sterk pådriver for ny grønn teknologi.”

  • VG: Gard Steiro, ansvarlig redaktør:
  • Regjeringen: Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima -og miljødepartementet:

Universitas har vært i kontakt med Facebooks nordiske pressekontakt. De har ikke besvart vår henvendelse.

Powered by Labrador CMS