Tror ikke på Gud – jobber som kirketjener

I en ny serie intervjuer Universitas studenter med deltidsjobber litt utenom det vanlige.

— En venninne som bor rett borti her sier at hun blir oppgitt når jeg vekker henne med kirkeklokkene på søndager. Da ringer jeg klokken 10. Og 10.30. Og 10.55.

Korshavn studerer religionsvitenskap på Universitetet i Oslo (UiO), og jobber i Fagerborg kirke som kirketjener. Hun forteller at hun fikk jobben gjennom en venninne som har en mor som er prest i samme kirke. De hadde behov for noen som kunne ta noen vakter, og da slo hun til. Dét kom overraskende på venner og familie.

– Bestemor ble veldig glad og overrasket. Jeg tror hun har et stort håp om at jeg skal få en religiøs åpenbaring snart. Det skjer nok ikke med det første.

Les også: Gaming er ikke bare for gutta

Fascinert av religion

Til tross for at hun ikke er troende, er hun åpen for at det kanskje er noe der ute som mennesker ikke har svaret på. Hun mener det er noe vakkert ved religion som rokker ved henne, men at hun likevel ikke helt klarer å tro. Derfor trives hun så godt med å jobbe som kirketjener.

– Jeg koser meg masse på jobb, og synes jo det er veldig spennende å tenke over hvordan religion påvirker kulturen og samfunnet vårt. Tenk hvor mye det har med oss å gjøre, selv om vi kanskje ikke er religiøse selv.

Det har knapt gått fire måneder siden Korshavn ble ferdig på videregående, men hun har allerede vært innom tanken på å returnere til skolebenken. Neste gang som lærer. Da er samfunnsfag og religion de foretrukne fagene å undervise i.

– De fleste av oss har vokst opp med den protestantiske kirken på en eller annen måte, og vi lærer mye om kristendom på skolen. Likevel er det noe helt annet å være en del av det hele.

Men for nå er det pensum og kirkeklokkene som gjelder.

Ikke helt Notre Dame

Korshavn må stå opp klokken 8 nesten hver søndag, men synes egentlig det går helt greit. Kollektivet hennes synes derimot at det er litt kjipt å våkne av vekkerklokken som ringer gjennom de tynne veggene.

– Jeg jobber noen søndager, av og til lørdager. Da låser jeg opp dørene til kirken og skrur på lysene. Så ringer jeg i kirkeklokkene for å varsle om at det snart er gudstjeneste.

– Gjør du sånn som ringeren i Notre-Dame?

– Hehe, nei, jeg bare trykker på en knapp. Så det er ikke den tyngste arbeidsoppgaven.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mellom klokkeslagene tenner hun lys, sjekker at prestens mikrofoner fungerer, og vasker glass før nattverd. Så sitter hun og hører på selve gudstjenesten og er tilgjengelig om det er noe som må hentes — eller om klokkene skal ringes igjen.

Det er ganske korte vakter, og det er jo bra, for det er tross alt søndag morgen. Jeg jobber som oftest fra 9.30 til 13.30.

– Har du noen gang vært bakfull på jobb?

– Det har jeg kanskje. Trikset mitt er å ikke feste mer etter klokken halv tre natten før jeg har vakt, og det funker bra.

Les også: – Det er ikke nok å være mot rasisme, du må være antirasist

Humanistisk konfirmasjonsleder

Som ny i jobben var den ferske studenten bekymret for hvordan hun kom til å bli tatt imot av de troende. Etter noen uker skjønte hun at ingen hadde sterke innvendinger, så lenge hun hadde respekt for kirkerommet.

– Jeg har aldri følt på et ubehag for å ikke være troende på jobb, og det er heller ingen som spør. Presten vet til og med at jeg ikke er døpt, og at jeg var humanistisk konfirmasjonsleder for noen år siden, sier hun og legger til:

– Det hadde vel også brutt med norsk lov om de hadde reagert voldsomt på at jeg ikke er troende.

Betaler ikke regningene

Å jobbe som kirketjener noen søndager i uken dekker ikke alle utgiftene. Korshavn kompenserer ved å jobbe 50% som regionssekretær i Natur og Ungdom (NU).

– Hvis jeg hadde jobbet som kirketjener hver søndag, og noen lørdager i tillegg, så hadde det kanskje akkurat gått. Det gjør det dessverre ikke i dag, så i en kort periode følger jeg opp to regioner i NU. Da reiser jeg en del og holder foredrag, sier hun.

Når hun er hjemme i Horten, jobber hun også på et utested. Det kan bli mye for en fulltidsstudent, men inntekten er nødvendig.

– Er de gniene på kronene i kirken?

– Nei, jeg ble faktisk litt overrasket. Vi blir ofte takket for alt arbeidet vi gjør. Det er egentlig en kjempefin kultur, men på et tidspunkt begynte jeg å lure på om jeg jobbet frivillig, og at noen hadde glemt å si det til meg. Så fikk jeg lønnsslipp på et tidspunkt, og det er ganske fine lønninger.

Les også: Heksekunst, spådommer og nyre­li­giøse studenter

Som en sitcom

Til spørsmålet om hun kan anbefale jobben som kirketjener, svarer Korshavn ja uten å nøle.

– Hvis det er én sitcom jeg skulle sett på, så hadde det vært Fagerborg kirke-sitcomen. Det er så mange morsomme karakterer i kirken!

Hun legger til at det er en fin og givende opplevelse, men at det kanskje ikke passer de mest festglade studentene som er oppe veldig sent på lørdager.