Rødt vil sørge for mer åpenhet hos studentsamskipnader

Partiet Rødt var først ut blant stortingspartiene til å avholde landsmøte. Her vedtok de blant annet at studentsamskipnadene må underlegges offentlighetsloven.

Offentlighetsloven omfatter en rekke statlige organer og gir samfunnet krav på innsyn i alle dokumenter som behandles av virksomheten. Selv om Studentsamskipnaden SiO har en «offentlighetspolicy», er de ikke underlagt offentlighetsloven, fordi de er en privat bedrift. Studentene får dermed ikke innsyn i hva semesteravgiften går til.

Les også: Over 1600 koro­natestet på campus – Bare tre var positive

– Nødvendig med innsyn

I 2019 gikk SiO i overskudd med 256,2 millioner, i 2018 var overskuddet på 65,4 millioner. Noe av grunnen til økningen i overskudd i 2019 skyldes salg av Bjerke Studenthus. Rødt-lederen mener det er nettopp med tanke på SiOs store offentlige midler, at de burde vært underlagt offentlighetsloven.

– Studentsamskipnadene gjør et viktig samfunnsoppdrag, og forvalter store offentlige midler. På grunn av dette er det helt nødvendig for både studenter og offentligheten å ha innsyn i det arbeidet som gjøres, sier Bjørnar Moxnes.

Moxnes uttrykker forståelse for at det kan være ubehagelig å gi innsyn til slike dokumenter, men understreker likevel at det er helt nødvendig. Han vektlegger at det er viktig med et kritisk innsyn, og sier at det er noe av poenget med å underlegge samskipnadene offentlighetsloven:

– Det kan jo være at de driver samskipnadene enda bedre dersom de får et kritisk innsyn i virksomheten sin. Hele poenget med offentlighetsloven er at man skal vite, tross gode intensjoner, om det gjøres feil. Den beste måten å avdekke dette er ved å ha et kritisk innsyn, og at noen graver i det.

– Hva tenker du om SiOs «offentlighetspolicy»?

– Selvfølgelig er det flott med en offentlighetspolicy. Likevel mener jeg det er enda bedre å være underlagt offentlighetsloven. Jeg har mer tro på tydelige lovkrav, enn en «policy» fra SiO.

SiO: Unaturlig

Stine Johannessen, konstituert styreleder i SiO, mener det ville vært rart om studentsamskipnadene hadde vært underlagt offentlighetsloven:

– Offentlighetsloven er laget for offentlige etater, som kommuner og fylkeskommuner. Vi er studentdrevet, og synes derfor ikke det er naturlig at studentsamskipnadene skal omfattes av den loven.

–⁠ Hvordan vil SiO reagere dersom det blir gjennomslag for dette?

– Dersom det går gjennom kommer SiO til å forholde seg til det lovverket som er. Det er ikke noe mer dramatikk i det enn det.

Til tross for argumentet til Johannessen mener Pietro Berger, listeleder i Venstrealliansen, at SiO burde underlegges offentlighetsloven.

– For at vi skal ha en demokratisk styring av vår studentsamskipnad, som samtlige studenter betaler inn til, er det utrolig viktig at vi også får innsyn i hvordan SiO forvaltes, sier han.

Berger legger til at Venstrealliansen ikke ønsker innsyn for å «rive» ned SiO. Men at de synes det er viktig å kunne stille seg kritisk til en samskipnad de ønsker studentene skal ha en demokratisk styring over. Det mener han blir utfordrende når man ikke har innsyn.

Les også: Redd flytting vil gå utover undervising:–⁠ Studentane er allereie i ein vanskeleg situasjon

Økte leiepriser

I 2018 økte SiO leieprisene med mer enn konsumprisindeksen hadde steget. Konsumprisindeksen er en indeks som viser endringer i prisene på varer og tjenester. Også da ble studenter nektet innsyn. Moxnes trekker frem dette som et eksempel der det ville vært hensiktsmessig at SiO var underlagt offentlighetsloven.

– Vi vet for eksempel at studenter vil ha innsyn i SiO for å vite bakgrunnen for de økte leieprisene. Studentene krever innsyn for å kunne vurdere om denne leieøkningen er legitim og nødvendig, eller om det finnes andre alternativer enn å skru opp prisene.

Til det svarer SiOs Johannessen følgende:

– Vi forstår veldig godt at det er ønske om mer innsyn i de prosessene som skjer i SiO. Derfor strekker vi oss så langt vi kan for å gi best mulig informasjon gjennom årsberetninger og årsbudsjett. Dette blir tatt opp i Velferdstinget, der studenter kan komme med innspill.

– Så dere har ingenting å vise de studentene som ønsker innsyn i saken om økte leiepriser?

– Per nå er har vi ikke det nei, dessverre. Man har likevel mulighet til å møte opp på Velferdstingets møter når disse sakene tas opp. På ett vis kan man derfor si at studentene får innsyn, i hvert fall i det overordnede budsjettet. Årsberetning og regnskapet for 2020 blir lagt frem i slutten av mars, der omtales blant annet den utsatte husleieøkningen fra august til mars.

Universitas har forsøkt å få en kommentar fra Velferdstinget. De ville ikke stille til intervju fordi de ikke har noe vedtatt politikk om temaet.

Les også: Vil heve status for yrkes­fagleg utdanning