– Regjeringen må ta hensyn til psykisk sykdom

På tampen av fjoråret skrev Universitas om ensomme studenter. En undersøkelse gjort av Sentio for Universitas og Norsk Studentorganisasjon viste at 3 av 5 studenter har følt seg mer ensomme under pandemien.

Den dystre statistikken står ikke alene, i en undersøkelse gjort av Røde Kors svarte 55 prosent av unge under 24 år ja på spørsmål om de føler seg ensomme som følge av pandemien.

– Vi må begynne å anerkjenne at psykiske plager også er en helseutfordring som rammer sårbare grupper i en pandemi, sier stortingsrepresentant og MDG-partileder Une Bastholm til Universitas.

I forrige uke sendte hun et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie (H), der hun fremmet et forslag om å vaksinere ungdom og unge voksne før andre, når personer over 65 år er ferdigvaksinert.

– Psykisk sykdom også en form for sårbarhet

Til Universitas understreker Bastholm at hun mener det har vært riktig å prioritere de eldste og mest utsatte i vaksinekøen frem til nå, men stiller spørsmål ved om det kan være aktuelt å velge en annen strategi etter at denne gruppen er vaksinert.

– Det er ikke unaturlig å tenke at koronasituasjonen og isolasjonstilværelsen er triggere for psykiske vansker. For meg handler dette om at regjeringen må være tydeligere på at psykisk sykdom også er en form for sårbarhet, som vaksinestrategien må ta hensyn til, sier hun og legger til:

– Alle vet at ungdommen og unge voksne har et større behov for å møte andre. Studenter for eksempel er avhengig av å møte hverandre for å kunne gjøre jobben sin. For dem har det en stor verdi å kunne møtes for å diskutere fag.

Høie: Følger FHIs anbefalinger

I sitt svar til Bastholm på Stortingets nettsider skriver Bent Høie at regjeringen har prioritert en tidlig vaksinasjon av den voksne befolkningen «for å best kunne ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien». Videre skriver han at de følger Folkehelseinstituttets (FHI) prioriteringsrekkefølge, som innebærer at de som har størst risiko for å dø og kritisk helsepersonell prioriteres først.

«Når risikogruppene er vaksinert vil vi være i en annen situasjon. Etter hvert som leveransene blir store, særlig med de prognosene vi har fra april og utover blir det derfor mindre viktig å prioritere. Når risikogruppene er beskyttet kan vi lette på tiltakene», fortsetter Høie.

Han påpeker at prioriteringsrekkefølgen kan bli endret avhengig av pandemiens forløp, egenskapene til vaksinene, graden av smitte i samfunnet og presset på helsetjenesten.

Les også: Rødt vil sørge for mer åpenhet hos student­sam­skip­nader

– Et politisk spørsmål

Bastholm mener derimot at man ikke kan stole på at alle vaksinene kommer før sommeren.

– Pandemien har vist oss at det er lite som går helt som planlagt. Dermed blir det også et politisk spørsmål om hvem som skal prioriteres når vi er ferdige med å vaksinere de som har størst sannsynlighet for å bli syke. Skal vi velge de som er yrkesaktive i 30 og 40-årene og slik sett bidrar til vekst i økonomien, eller de som har lidd mest det siste året, spør hun.

Bastholm foreslår et mer fleksibelt køsystem, der enkeltpersoner kan velge å gi forrang til andre som de ser har det tøffere enn seg selv.

– Det vanskelige er selvsagt at ensomhet og psykiske lidelser er noe som gjelder for alle aldersgrupper. Men det er klart at gruppen mellom 16 og 24 har en høyere andel av psykiske plager, og dermed et større behov for å møtes.

Les også: Over 1600 koro­natestet på campus – Bare tre var positive

Prioritering av unge kan stoppe smitte

Gunnveig Grødeland er forsker ved avdelingen for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på koronavaksiner, og er en av to som står bak podkasten Vaksinepodden.

– Det er en viktig presisering at de over 65 må vaksineres først. Etter det gir det mening å vaksinere de som er i kontakt med flest mennesker, for å prøve å redusere smittespredning eller potensiell smittespredning. Og det er typisk unge, sier hun.

FHI holdt tirsdag et pressemøte der de sa at de åpner for lengre tidsintervaller mellom første og andre vaksinedose. En vaksinering gir en viss grad av beskyttelse, og dermed kan det bety at flere vil få første vaksinedose raskere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Grødeland peker på at vaksineringen frem til nå i større grad har handlet om å beskytte enkeltindivider, og understreker viktigheten av dette. Videre sier hun at de neste to månedene vil være sentrale når vi etter hvert begynner å få så mange vaksiner at vi kan vaksinere nok personer til at vi får en viss grad av immunitet i befolkningen.

– Da blir det viktigere å bruke vaksiner strategisk for å redusere smittespredningen i samfunnet, sier Grødeland.

Hun legger til at man kan gjøre det ved å finne personer med mange kontaktpunkter.

– Bør studenter prioriteres i vaksinekøen?

– Ja, så fremt alle over 65 år og risikogruppene er ferdigvaksinerte, vil det gi mening å vurdere å prioritere ikke nødvendigvis studentene, men den aldersgruppen som studenter utgjør. De har typisk flere personer som de er i kontakt med, og har derfor et godt potensiale for smittespredning, sier Grødeland og legger til:

– Hvis du klarer å stoppe det der, reduserer du risikoen for alle.

FHI: Bare noen få uker vil skille

På spørsmål om hvorfor FHI ikke vil prioritere unge i vaksinekøen etter at risikogruppene er vaksinert, skriver Preben Aavitsland, overlege ved FHI i en e-post:

– Når vi er ferdig med risikogruppene gjenstår alle mellom 18 og 44, da er vi antakelig i juni. Da vil det trolig være så mange vaksiner tilgjengelig at det skiller bare noen få uker mellom de første og siste i gruppa. Da vil trolig også mange av de nasjonale tiltakene være lettet. Foreløpig ligger det an til at det ikke blir noen rekkefølge i denne gruppa, men det får vi komme tilbake til når det nærmer seg.

– Det har gjennomgående i pandemien vært fokus på unge som en gruppe med stor smittespredning. Hvorfor er det ikke da en prioritet at denne gruppen vaksineres?

– Inntil nylig har det vært helt usikkert hvor godt vaksinasjon beskytter mot å bli smittet og kunne smitte videre. Nå tror vi at vaksinasjon har en viss slik effekt. Det betyr at vi eventuelt kan bruke vaksinasjon til å påvirke smittespredningen. Det primære formålet er likevel å beskytte dem som særlig er utsatt for alvorlig forløp hvis de smittes.

– Vil ikke det være gunstig for å få ned smittetrykket i en by som Oslo med en ung befolkning?

– Jo, vaksinasjonen kan benyttes slik, men det krever mange doser og de må tas fra dem som nå står først i køen, nemlig 80-åringer og 70-åringer, avslutter Aavitsland.

— Ukene er verdt mye mer for dere

Snorre Eikeland, analytiker i Helse Stavanger sier til Universitas at han synes det er vanskelig å si at studenter bør prioriteres, da det er et spørsmål i forhold til hvem. Men trekker frem at man bør se på når det er hensiktsmessig at studenter blir prioritert.

Han er en av artikkelforfatterne av en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening der de blant annet trakk frem norsk modellering av vaksinestrategier. En av tingene artikkelen konkluderer med er at ved aldersstrukturert vaksinasjon fra eldst til yngst, vil de yngste måtte bære en større del av tiltaksbyrden.

Eikeland peker på informasjonen vi har om psykiske utfordringer som unge sliter med, og sier at den gjerne må være med i helhetsvurderingen av vaksinestrategien.

– Det vi er litt bekymret for når vi har vaksinert nedover fra 85 er at det blir lett å tenke at vi fortsetter på den måten når vi kommer til gruppen fra 18 til 44, og tar de yngste til slutt. At selv når det åpner for mellom 18 og 44 vil studenter bli satt helt bakerst av vane.

– At unge skal beskyttes mest mulig mot tiltak er et uttalt mål, og den beste beskyttelsen vi har mot tiltak er vaksinering, sier Eikeland.

Videre sier han at det er bedre å vaksinere studenter, som ofte har flere kontakter, enn for eksempel han selv som har hjemmekontor og få nærkontakter. Han understreker at det potensielt er mer effektivt, gitt at vaksinen beskytter mot videre spredning.

– Det er først når man blir 65 år at risikoen for innleggelse skyter i taket. Dersom det viser seg at vaksinen beskytter mot smitte, lurer vi på om det da er lurt å gå over til en kontaktbasert strategi for å slå ned smitten, sier han.

Han håper at FHI vil se på å prioritere studenter før sånne som han selv, som sitter på hjemmekontor:

– Selv når det kanskje er snakk om uker i gruppen 18 til 44, hvis det egentlig ikke har noe å si, så håper jeg at 18, 19 og 21 blir prioritert først. For de ukene er verdt mye mer for dere enn for oss, eller meg da, skyter han inn.

– Det er større forskjell for studenter om de har vaksinen til 17. mai enn midt i juni, enn det er for min del, avslutter Eikland.

Les også: Vil heve status for yrkes­fagleg utdanning