Pandemien gjør studentene bekymret for jobbutsiktene

— Jeg er kjempebekymret for jobbutsiktene mine, mye mer bekymret enn jeg var før pandemien, forteller student ved Norges musikkhøgskole Siri Storheim (25).

Storheim fullførte en bachelor i utøvende musikk ved høyskolen i 2019. Nå er hun tilbake på skolebenken for å ta en master, etter et år som frilanser. Året med frilansing fikk nemlig en brå stopp. Da Norge stengte ned for snart ett år siden, forsvant alle jobbene hennes. Storheim beskriver det å kunne gå tilbake til studiene som en redning.

— Utover høsten bare tenkte jeg «herregud, om jeg ikke hadde begynt på denne masteren, så hadde det vært helt krise».

Samtidig legger hun ikke skjul på at livet som student i dag bringer med seg noen ekstra bekymringer.

— Her er det veldig få som går ut i en fast eller full stilling, selv om man har statistikk på at de aller fleste får relevant arbeid etter at de er ferdige. Men de neste par årene kan det bli veldig annerledes, forteller Storheim.

Det er hun ikke alene om. En undersøkelse utført av Sentio på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas viser at 29 prosent av norske studenter ser verre på jobbutsiktene nå enn før korona. Ni prosent svarer at de nå ser mye verre på jobbutsiktene sine.

Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2020.

Les også: Vil hurtig­teste alle studenter på campus

Bekymringsverdige tall

Leder i NSO Andreas Trohjell mener at man må ta tallene som kommer frem i undersøkelsen, på alvor.

— Det er 38 prosent som sier de ser verre eller mye verre på jobbutsiktene nå sammenlignet med før koronautbruddet. Generelt ser jeg at studenter er bekymret for videre karriere og fremtidsutsikter, og det har jeg stor forståelse for, sier han.

Trohjell tror at dagens arbeidsmarked, med mange permitterte og høy arbeidsledighet, er med på å skape usikkerheten. Han peker på at studentene og unge også har ofret mye under pandemien, og mener det er viktig at vi snakker om dette i tiden fremover.

— Jeg tenker det er viktig at både landets politiske ledelse, institusjonene og ikke minst arbeidslivet kjenner til disse tallene og vet hva slags generasjon som nå kommer ut av studiene under pandemien. Slik kan man ha et fokus på hvordan man kan få disse inn i arbeidslivet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Risikabel bransje

Storheim visste at det å studere musikk sannsynligvis ikke ville føre til en trygg og fast jobb. Hun ante imidlertid ikke at arbeidsmarkedet skulle bli så tøft som det er i dag.

— Alle vet jo at det er en risikabel bransje, det er jo alle kreative bransjer, og frilanslivet var jo veldig skjørt før pandemien inntraff også. Men jeg tror mange har fått litt sjokk over hvor risikabelt det faktisk er, sier Storheim.

Selv om hun fikk seg en støkk da jobbene forsvant og kulturlivet ble nedstengt, valgte hun likevel å gå videre med utdannelse innenfor musikk. Samtidig forteller hun at hun har vært inne på tanken om å endre retning.

— Jeg tenker jo på den høsten når jeg står ferdig om halvannet år, og er sånn «shit hva skjer da». Så jeg vurderer mer enn noen gang på å skaffe meg flere ben å stå på.

Når Universitas spør Storheim om hva som motiverer henne til å fortsette, er svaret tydelig:

— Det er jo kunsten og musikken. Vi må spille musikk, det er derfor vi er her.

Pågang på Karrieresenteret

32 prosent av studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) svarer at de ser verre på jobbutsiktene nå enn før pandemiens utbrudd. Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret ved UiO, mener studentenes bekymring er berettiget.

— Jeg tror at vi skal gi de 32 prosentene helt rett i at arbeidsmarkedet nå er dårligere enn det var før pandemien. Det ville være tullete å si noe annet. Vi ser jo at det er en arbeidsledighet på over syv prosent i Norge. Det er er dobbelt så høyt som før pandemien, sier Hellsten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Han kan også fortelle at det er flere studenter som søker hjelp hos karrieresenteret nå enn før pandemien.

— Det har økt ganske mye i antall studenter som deltar på kursene våre det siste året — veldig mye, faktisk. Det betyr jo at det er flere studenter enn før som tar det å søke jobb på alvor og forstår at det å søke jobb er en jobb i seg selv.

Selv om det er nedgangstid, mener Hellsten at det fortsatt finnes muligheter for å få seg jobb, men at det krever mer av studentene i søknadsprosessen.

— Det krever kanskje at man jobber enda bedre med cv, søknad og kommunikasjon med arbeidsgivere. At man er enda mer kreativ og på hugget med å finne ut av hvor det er muligheter, sier Hellsten.

— Det er kjempeviktig å ikke gi opp håpet og tenke at det ikke er noe vits å søke noen jobb engang. Det mener jeg ville ha vært helt feil konklusjon.

Les også: Studenter ved AHO forteller om psykisk uhelse og arbeids­press på Instagram

Langvarige konsekvenser

Professor ved Norges Handelshøyskole Kjell Gunnar Salvanes har forsket på nyutdannede som kommer inn på arbeidsmarkedet i økonomiske nedgangstider, og ser noen tydelige tendenser. Han mener at studenter har en reell grunn til bekymring for fremtidig arbeidsliv.

— Det vi fant i våre studier, er at de som gikk inn i arbeidslivet i nedgangstiden, hadde mellom fem og ti prosents reduksjon i lønn også over lang tid.

Et presset arbeidsmarked kan nemlig føre til at nyutdannede tar jobber som ikke passer helt til kvalifikasjonene de faktisk har. Dette kan gå utover den videre kompetanseutviklingen.

— Det vi tror, er at når man som nyutdannet kommer inn i en jobb som ikke passer helt til kvalifikasjonene, så vil personen lære mindre. Dette fører til at kompetansen blir degradert over tid.

Salvanes mener det er et lurt trekk å satse på utdanning eller videreutdanning når samfunnet er inne i en økonomisk nedgangstid.

— Da får man utsatt det å komme ut i arbeidslivet i dårlige tider, samtidig som man får kvalifisert seg mer.

Den tapte generasjonen

Student Storheim forteller at de inngripende tiltakene går utover kvaliteten på studiet, noe hun tror kan føre til at studenter ikke føler de sitter igjen med kvalifikasjonene de hadde ønsket seg.

— Nesten alt vi gjør, er jo praktisk, og det er veldig, veldig få prosent av utdanningen du kan overføre til noe digitalt, forklarer Storheim.

Siden Storheim fikk opparbeidet seg erfaring gjennom tiden hun jobbet som frilanser, er hun enda mer bekymret for studentene som startet utdanningen under pandemien.

— Om dette hadde skjedd, si på andre året av min bachelor, så kan jeg se for meg at jeg hadde fått veldig mye mindre ut av den, sier Storheim.

For å møte studentene mener hun det er viktig at utdanningsinstitusjonene har fokus på studentenes ve og vel.

— Jeg tror at utdanningsinstitusjonene virkelig må gå inn og ta vare på den tapte generasjonen, koronastudentene, spesielt de som har begynt i pandemien. Mange har det utrolig vanskelig både sosialt og faglig, på flere utdanninger.

Les også: UiO åpner for fysisk under­vis­ning i små grupper fra 1. mars