Digital undervisning frem til påske på Oslomet: – Gir ikke mening

– For mange studenter kan dette resultere i et helt år med digital undervisning, det er få som har mye undervisning etter påske. Å miste et helt år med studier, det er ganske ille.

Slik reagerer masterstudent i journalistikk ved Oslomet Ine Julia Rojahn Schwebs på beskjeden om at Oslomet forlenger tiltaket om mest mulig digital undervisning frem til påske.

Samtidig viser tall fra en undersøkelse utført av Sentio på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas at over halvparten av landets studenter opplever at undervisningen har blitt dårligere etter koronaen. 44 prosent synes den faglige oppfølgingen har blitt svekket.

Schwebs mener ledelsen ved storbyuniversitetet burde strukket seg lenger for å få på plass en bedre blanding av fysisk og digital undervisning de kommende månedene.

– Mange studenter har sittet inne siden november. At de nå blir møtt med en beskjed om at dette vil vare frem til påske må oppleves utrolig nedslående, sier Schwebs og legger til:

– Oslomet har meldt på Twitter at institusjonen forsøker å langtidsplanlegge, men jeg skjønner ikke hvorfor dette skal veie tyngre enn hensynet til undervisningen. Særlig når de fleste av lærerne allerede har lagt opp til en hybridløsning, det gir ikke mening.

Les også: «Utgifter til psykisk helse kan øke semesteravgiften»

Oslomet: Forutsigbarhet

Tirsdag ble studentene ved Oslomet møtt med nyheten om at tiltaket om mest mulig digital undervisning forlenges frem til påske. Undervisningen i praktiske fag og ferdighetstrening/simulering vil derimot fortsette som vanlig, dersom annet ikke blir spesifisert, står det i e-posten som ble sendt ut til studentene.

Beskjeden kommer like etter at regjeringen mandag besluttet å videreføre oppfordringen til universiteter og høyskoler om å bruke digital undervisning der dette er mulig.

Rektor ved Oslomet Curt Rice skriver i en e-post til Universitas at de har valgt å videreføre tiltaket frem til påske for å gjøre situasjonen mest mulig forutsigbar for studentene. Han mener dette var et tydelig ønske fra studentenes side i forkant av vårsemesteret.

– Da unngår vi situasjoner som ved semesterstart nå i januar, da studentene ble bedt om å ikke returnere til studiestedet på veldig kort varsel, utdyper Rice.

Selv om digital undervisning blir normen frem til påske, er Rice tydelig på at de følger smittesituasjonen i Oslo nøye, og at man vil kunne legge om til mer fysisk undervisning eller hybridundervisning dersom Oslo kommune skulle løsne opp på tiltakene innen den tid.

– Informasjon om dette vil i så fall komme senest én uke i forkant, sier Rice.

– Vi har stor forståelse for at studentene kan synes det er tungt å opprettholde motivasjon og fremdrift i studiene nå som vi må fortsette å leve med strenge smitteverntiltak, usikkerhet og isolasjon en stund til.

Onsdag ettermiddag meldte også Det humanistiske fakultetet (HF) ved UiO på sine hjemmesider at de planlegger for digital undervisning i lang tid fremover. I verste fall kan dette innebære at undervisningen blir digital helt frem til sommeren.

Der understreker de samtidig at man legger opp til en fleksibel løsning, der man vil kunne åpne igjen innen en uke dersom smittesituasjonen åpner for det.

Les også: Akademika-avtale i fare

Sammensatte årsaker

Ifølge undersøkelsen utført av NSO og Universitas synes 58 prosent av studentene at undervisningen har blitt dårligere etter koronaen. Leder i NSO, Andreas Trohjell, tror årsakene til dette er sammensatte, men utelukker ikke at den høye andelen med digital undervisning siden starten av pandemiutbruddet kan ha noe med saken å gjøre.

– Stort sett har det nok en sammenheng med digital undervisning, men det kan også være tekniske årsaker eller at undervisere og studenter mangler kompetanse.

– En annen årsak kan være at studentene ikke opplever at de får det faglige innholdet de skal, med stadige avlysninger, dårlig forutsigbarhet og sprikende kommunikasjon, sier han.

Trohjell legger til at mangelen på sosial kontakt også kan gå utover det faglig utbytte.

NSO-lederen mener derfor det er viktig å få på plass et godt faktagrunnlag om dagens situasjon for å finne ut av hvor skoen trykker. Samtidig mener han institusjonene og underviserne må bli bevisste på hva de kan gjøre, og forsøke å variere undervisningen så godt det lar seg gjøre.

– Også er det viktig med faglig interaksjon. At studentene får være med å diskutere og ikke minst utforme undervisningen. Her ligger det store utfordringer med den digitale situasjonen, sier han.

Trohjell får støtte fra Marie Knutsen Bruntveit, som er leder for Studenparlamentet ved Oslomet. Hun mener også at det er vanskelig å peke på én årsak til den økte misnøyen med undervisningen.

– Men det finnes også de som har klart å knuse det skikkelig og gir studentene en følelse av å være til stede, av medvirkning. Det er disse vi må dytte foran nå, sier hun.

Bruntveit påpeker i denne sammenheng at blir viktig å jobbe med kompetanseutvikling under nedstengingen ved å gi lærekreftene kunnskapen de trenger for å bli dyktige digitale formidlere.

– Vi er mange som må sitte i samme båt i tiden framover, og da er det viktig å presse mer på får få i gang erfaringsutvekslingen. Ved å satse mer digitalt, skal det være mulig å få til skikkelig gode og interaktive digitale læringsopplegg nå som man må møtes digitalt, men også i senere tid, sier hun.

Delte meninger

På Oslomets campus’ i Pilestredet har førsteårsstudent i arkivvitenskap Ingjerd Edledotter Megaard (20) nettopp fått beskjed om at de planlagte fysiske forelesningene, som skulle begynne fra starten av neste uke, er avlyst. Hun mener det er vanskeligere å følge med digitalt, enn når man er til stede i klasserommet.

– Da det ble full digital undervisning syntes jeg det var dritkjipt. Det er mye vanskeligere å følge med og konsentrere seg når det undervises så mye på skjerm, sier hun.

Megaard synes også det har vært vanskelig å få komme i kontakt andre studenter når mesteparten av undervisningen har vært digital.

– Jeg synes det har vært utfordrende. Jeg føler ikke jeg har blitt så veldig godt kjent med de jeg studerer med. Det er lettere når du møter folk fysisk, enn over nettet.

Selv om Megaard mener det burde vært mulig å legge til rette for emner med få studenter, har hun forståelse for tiltaket som har blitt gjort. Det samme har Christine Andersen (33) og Marthe Omberg (25), som studerer ved masterutdanningen for intensivsykepleie. Men der Omberg synes det er vanskeligere å holde konsentrasjonen oppe foran skjermen, sitter Andersen igjen med en annen erfaring.

– Enkelte ganger synes jeg kanskje jeg kan fokusere litt bedre hjemme enn jeg kunne på de store fysiske forelesningene. Derfor synes jeg ikke nødvendigvis det har vært like negativt. Men dette henger nok også sammen med at jeg bor alene, og derfor slipper unna alt støy, sier hun.

Begge er likevel samstemte om at man taper mye av det sosiale aspektet ved å være student når undervisning blir digital. I tillegg kan terskelen for å delta i aktivt i undervisningen være høyere, dersom mange gjemmer seg bak et avskrudd kamera.

– Hvordan har den digitale undervisningen påvirket deres studium?

– Jeg synes lærerne har taklet omstillingen på en fin måte. Men det er klart det blir vanskeligere å samarbeide med hverandre. Jeg tror også man mister en del av den naturlige interaksjonen når man ikke kan lese hverandres kroppsspråk, sier Andersen.

Les også: Vil gi krisemilliard til studentene»