– Et hjem bør ikke være en handelsvare

Astrid Willa Eide Hoem (25) ble søndag 18. oktober enstemmig valgt til leder i AUF, som den yngste på 45 år. De siste to årene har Hoem tilbragt på AUF-kontoret som nestleder av organisasjonen, men nå er hun klar for å ta over sjefsstolen. Universitas møter henne på AUF sine kontorer på Youngstorget, som bærer preg av at det har vært et par hektiske dager.

– Gratulerer som nyvalgt leder! Hva vil valget av en så ung leder ha å si for AUF sin politikk?

– Tusen takk! AUF er jo generelt et bevis på at man kan være med og påvirke uansett alder, man trenger ikke være mann 50+ for å være med og endre politikken i Norge. De unge tillitsvalgte i organisasjonen kjenner hvordan det er å gå på videregående på kroppen, og de litt eldre har studietiden sin friskt i minnet, så vi kjenner til de utfordringene som unge møter i dag.

Hoem går en spennende tid i møte fremover, med oppkjøring til stortingsvalg i september neste år. Selv gleder hun seg mest til Arbeiderpartiets landsmøte i april, hvor AUF vil kjempe for miljøvern, atomvåpenforbud og fjerning av abortnemdene.

Miljøsjef ved UiO sier opp: Mener arbeidet går for tregt

Uenig med Unge Høyre

Hoem har en bachelor i utviklingsstudier fra Universitetet i Oslo (UiO), og rakk akkurat å begynne på en master i samfunnsgeografi før hun ble valgt som nestleder i AUF for to år siden. Hun mener noe av det viktigste hun lærte på studiet var evnen til å se at det man lærer ofte sees gjennom vestlige øyne.

– Vi har en måte å snakke på og forstå verden på som er formet veldig av vårt ståsted. Når vi i AUF samarbeider med våre søsterorganisasjoner i andre land, lærer vi jo like mye av dem som de lærer av oss, sier Hoem.

– Det er interessant at du sier. For to uker siden sa nyvalgt leder for Unge Høyre, Ola Svenneby til Universitas at han ønsket at Unge Høyre skulle være en motstemme i avkoloniseringsdebatten i akademia, jeg tolker det som at du ikke deler hans ståsted?

– Jeg syntes det var en spesiell uttalelse. Da jeg var på feltarbeid for bacheloroppgaven min i Rwanda oppdaget jeg at mye av litteraturen jeg fant var skrevet av forskere i Europa, selv om det finnes mange forskere i Rwanda som jo har førstehåndskunnskap om kulturen, sier hun og fortsetter:

– Folk i Rwanda har en helt annerledes måte å jobbe med for eksempel likestilling på, selv om det selvfølgelig også er en vei å gå der.

Hoem understreker likevel at hun ikke mener at vestlige akademikere ikke skal slippe til.

– Noen ganger er det selvsagt sunt å ha et blikk utenfra, men vi i Norge hadde ikke likt om akademikere fra andre land, uten kjennskap til vår kultur, ble brukt som referanser for kunnskap om Norge.

Drømmen om fulltidsstudenten

På spørsmål om hva som blir hennes topp-prioriteringer som AUF-leder, svarer Hoem at det vil være å lede moderpartiet i en rødere og grønnere retning, løse klimakrisen og gjøre noe med omfordelings- og skattepolitikken i Norge. For de unge i dag ønsker hun en generasjonskontrakt.

– Det er vanskeligere å få jobb og studieplass, og nesten umulig å komme seg inn på boligmarkedet. I tillegg får vi mindre pensjon. Vi risikerer å bli en generasjon som får dårligere muligheter enn våre foreldre. Man må innse at en del av de politiske sporene vi er inne i nå, gir verre kår for kommende generasjoner.

Manglende tilretteleggelse for studenter med funksjonsnedsettelse: – Kan koste liv

Hoem peker på boligsituasjonen som noe av det viktigste for å endre studenthverdagen til det bedre.

– Da våre foreldre var studenter, kunne de fint leve på stipendet. Men da jeg begynte hadde jeg 800 kroner til overs hver måned, nå er det nok blitt enda mindre. For at alle skal ha en reell mulighet til å studere, må vi gjøre det til en reell mulighet å være fulltidsstudent.

Hoem sier hun irriterer seg over folk som kaller boligproblematikken et «storbyproblem».

– Det sitter foreldre også i Kristiansund og lurer på hvor barna deres kommer til å ha råd til å bo, og om de vil komme seg inn på boligmarkedet i det hele tatt. Det må både være mulig å kjøpe seg bolig i de store byene, men også i distriktene uten å være redd for å tape penger.

På spørsmål om hva rent konkret AUF vil gjøre for å bedre studenttilværelsen i Norge, forteller Hoem at de ønsker seg en endring i skattesystemet, der bolig skattlegges mer og inntekt skattlegges mindre.

– Et hjem bør ikke være en handelsvare. Det er hverken bra for de som vil leie eller de som vil eie at noen kjøper opp to, fire eller hundre boliger som de bare sitter og holder på for å tjene på fremtidig prisvekst.

Kompromissløs tacoelsker

– Hva ville Astrid, 14 år, som nettopp hadde meldt seg inn i ungdomspartiet, sett etter i en AUF-leder?

– Jeg tror hun ville håpet på en som er kompromissløs, og står på kravene. En som har troen på at mennesker kan endre verden. I alle bevegelser som har endret historien, er det mange enkeltmennesker som har jobbet sammen. Jeg ønsker at Arbeiderpartiet og AUF skal være noe mer enn et parti, vi skal være en folkebevegelse.

Noe overraskende for de utsendte fra Universitas trekker Hoem frem eksamensperiodene som noen av hennes beste minner fra Blindern.

– Nå som det har gått to år, tror jeg nok at jeg romantiserer det, men jeg minnes det samholdet som oppsto på en kollokviegruppe. Når man lever oppå hverandre døgnet rundt, mens man jobber frem mot eksamen, det er jo nesten det nærmeste man kan komme andre mennesker. Der og da var det helt grusomt, men når jeg ser tilbake på det nå, var det noe helt spesielt.

– Til slutt, hvor er det beste stedet å lese på Blindern?

– Jeg var mye på HumSam-biblioteket, men det gikk også en del tid med på Tacoteket, sier hun og ler.

Reagerer på stengte studentpuber: –⁠ De hørte ikke på oss da de stengte oss ned