– Jeg er livredd

— Før kunne jeg gråte bare ved tanken på hvor mye jeg elsker landet mitt og friheten vi har her. Jeg trodde det var det beste landet i verden. Nå kan jeg knapt tro at jeg kunne være så blind, forteller Meghan Nino (24) på telefon til Universitas fra Scottsdale i Arizona.

I 2016 hadde Nino, som opprinnelig er fra en liten by utenfor Fresno i California, en «Make America Great Again»-caps på hodet. Hun stemte på Trump, som resten av familien hennes. Hun studerte landskapsarkitektur på Arizona State University, og hadde god kontakt med familien hjemme i California. Rett etter Trump-seieren var hun i lykkerus.

Fire år, og det Nino selv kaller en livshistorie senere, forteller hun at hun knapt kan tro hvor hjernevasket hun var. Nå jobber hun til daglig med å spre anti-Trump-budskap på sosiale medier, og til familien og andre hun treffer.

— Jeg trodde virkelig det skulle bli en stor forandring med Trump, og at han ikke var som andre politikere. At han var en del av folket, slik som han sa. Men jeg ble lurt. Han har gjort alt for seg selv, ingen andre, konstaterer Nino og fortsetter:

— Sannheten i dag er at dette er et land fylt av hat og diskriminering, og lederen av landet har presset oss i en retning med mindre frihet.

Homofil, religiøs og republikaner

3. november er det valgdag i USA. Dagen før Universitas snakket med Nino, forhåndsstemte hun. Denne gangen stemte hun imidlertid ikke på kandidaten fra sitt eget parti.

For Nino kom det politiske vendepunktet da hun kom ut av skapet og fikk seg kjæreste for ett år siden. Da tok det ikke lang tid før hun innså at presidenten hun hadde stemt frem vil fjerne flere av rettighetene hennes som homofil.

Det har vært vanskelig for Nino. Hun er fortsatt er religiøs.

— Alle rettighetene til LGBTQ-samfunnet jeg er en del av har blitt angrepet under Trump. Jeg har lyst til å kunne gifte meg med kjæresten min, mens Trump vil ta fra oss den retten. Uansett hva han sier, så handler ikke dette om religion, det handler om å undertrykke grupper som ikke kan forsvare seg.

Nå frykter hun hva som vil skje dersom han blir gjenvalgt.

— Hvis han vinner, får jeg det nok travelt med å gifte meg før det blir ulovlig. Jeg har forberedt meg på at det kan skje.

Bryter med familien

Nino er fortsatt registrert republikaner. Hun ønsker å minimere innflytelsen til nasjonale myndigheter og ha lavere skatter, slik som republikanerne flest, men ikke hvis det går på bekostning av menneskerettigheter. Det mener hun er tilfellet med Trumps politikk og var avgjørende for at hun ikke stemte på ham:

— Republikaner eller ikke, når alt kommer til alt, så velger jeg mennesker over penger, sier Nino.

Det valget har imidlertid kostet henne dyrt. Hun er oppvokst i en velstående, religiøs og Trump-elskende familie.

— Jeg har vokst opp i en by hvor alle tror Trump er Gud og svaret på alt. Det er vanskelig å få noen til å endre synet sitt på ting der, selv min egen familie.

Nino aksepterer ikke at de fleste i familien hennes stemmer på Trump. Nå har 24-åringen bestemt seg for å bryte kontakten med alle venner og familiemedlemmer som gjør det. Inkludert hennes egen far.

— De er kanskje ikke homofober selv, men de vil ha en leder som er det. Selv om de aksepterer legningen min, så stemmer de på en som vil fjerne rettighetene mine. Jeg tror ikke helt de skjønner betydningen av politikken de ønsker, sier Nino.

Professor i Amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, Randall J. Stephens, tror også at Nino kan ha grunn til å frykte for noen av rettighetene sine, dersom Trump får fire nye år.

— Nominasjonen av den svært konservative høyesterettsdommeren Amy Coney Barrett er et eksempel på dette. Hun har uttalt seg negativt til likekjønnet ekteskap, og med Barrett i høyesterett er det gode grunner til å tro at det kan skje endringer på denne fronten, sier Stephens.

Frykter borgerkrig

På lang sikt frykter Nino å miste sine rettigheter som homofil. På kort sikt er det uro, vold og opptøyer hun frykter mest nå.

— Det kommer nok til å bli voldelig opp mot valget, og det skremmer meg. Her jeg bor kan man kjøpe seg våpen etter en bakgrunnssjekk som tar tretti sekunder. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å forlate huset mitt i dagene etter valget, forteller Nino.

Den bekymringen deler også Tyler David Daguerre (25). Daguerre er demokrat og studerer juss i Boston i Massachusetts. Han er fra samme lille by som Nino i California.

Før han flyttet til Boston, studerte han statsvitenskap i San Francisco og deltok i Black Lives Matter-demonstrasjonene i sommer.

Valgdagen tilbringer han som frivillig i stemmelokalene.

— Jeg er livredd for at det kommer til å være mye vold etterfulgt av valget. Jeg kan ikke slåss og jeg eier ikke våpen, mens den andre siden er tungt bevæpnet, forteller Daguerre og legger til:

— Jeg er særlig bekymret for hva som kan skje når politiet er på deres side også. Jeg tror dessverre ikke rettferdigheten vil vinne her. Politiet blir stadig mer voldelig, og jeg tror vi kan være i nærheten av en ny borgerkrig, selv om jeg selvsagt håper det ikke vil skje.

Professor Stephens tror også vi kan regne med å se voldelige sammenstøt mellom velgergrupper i forbindelse med valget.

— Jeg tror dette er et realistisk scenario. Trumps politikk og retorikk appellerer til vold, og mye tyder på at dette er noe politiet er mer enn villig til å være med på, sier Stephns.

Aktiv stemmehindring

Stephens tror koronakrisen har ført til at flere amerikanere føler seg mer direkte påvirket av politikken nå enn tidligere. Han mener dette er én av flere faktorer som bidrar til at valget i år kan få rekordhøy valgdeltakelse.

Daguerre opplever at valget av Trump endret manges forståelse av politikk, og at flere unge nå samler seg i full styrke mot presidenten.

— Vi stemmer om demokratiets overlevelse. Joe Biden er lang fra perfekt, men angrepet på institusjonene våre har blitt så tydelig under Trump-administrasjonen, forteller han.

Han peker på hvordan Trump allerede har forsøkt å hindre folk i å stemme ved å fjerne det såkalte post-stemme-funksjonen. Jusstudenten tror at det store spørsmålet i dag ikke er hvorvidt folk vil stemme, men om de får lov til det.

Mange stater har lover som gjør det vanskelig å ta til valgurnene. Majoriteten av statene tillater for eksempel ikke folk som har sittet i fengsel å stemme.

– Da kan du jo bare tenke deg når vi har over to millioner mennesker i fengsel, mesteparten mørkhudede og latinamerikanere, sier han.

Videre peker Daguerre på hvordan det i år er langt færre stemmelokaler i år enn i 2016. Og at stemmereglene varierer stort fra stat til stat.

Professor Stephens mener at stemmerundertrykkelsen det amerikanske folket opplever ikke er noe som har skjedd ved et uhell.

— Det har blant annet blitt lekket opptak hvor republikanerne diskuterer hvordan de skal gjøre dette, peker han på.

Tviler på demokratet

Daguerre synes ikke lenger det er riktig å kalle hjemlandet sitt et demokrati.

Han tror Biden hadde vunnet, dersom det ikke var så vanskelig for mange å stemme. Litt over en uke før valget, leder Biden smått med 51 prosent. Likevel er det fortsatt mange stemmer som gjenstår.

Daguerre har for lengst vraket ideen om USA som frihetens største forkjemper. Han mener landet i dag representerer alt annet enn frihet.

— Først og fremst er det et land for de få hvite, rike og privilegerte. Sånn sett er det et system jeg har nytt godt av, som hvit mann fra en velstående familie. Men jeg deler ikke lenger stoltheten og patriotismen til amerikanere.

Rød i toppen og konservativ i hjertet: Møt studentene som har et litt annet blikk på det amerikanske valget