–⁠ Jeg liker Trumps politikk med at man setter sin nasjon først

— Donald Trump: Yay eller nay?

Spørsmålet er strengt tatt ikke nødvendig å stille; Philip Sverre, nestleder i Foreningen for alle konservative studenter (Faks), har på seg den ikoniske røde skyggeluen med budskapet «Make America Great Again» trykket på. Han er tidlig ute med å presisere at han ikke stiller seg helt ukritisk til den sittende presidenten, men det er ingen tvil om hvem han hadde gitt sin stemme.

— Jeg liker Trumps politikk med at man setter sin nasjon først, og at man ønsker å beskytte sine grenser, sier Sverre.

Vi har benket oss i stuen i et studenthus på Fagerborg, spretter en pils hver og tar en skål. På tv-en figurerer de to eldre herrene som kniver om nøkkelen til Det hvite hus for de neste fire årene, i den siste presidentdebatten før valgdagen 3. november.

Konstruerte narrativer

I Donald Trump ser Sverre en president som har nådd ut til Amerikas marginaliserte arbeiderklasse, og han trekker det frem som steinen som vippet vektskålen i 2016. Når politikereliten mister bakkekontakten, må det et friskt pust til, noen som tør å si det som det er. Presidentens krasse retorikk og bruk av kallenavn for sine meningsmostandere, som «Crooked Hillary», ser Faks-nestlederen ikke på som et problem:

— Jeg synes Hillary var ganske crooked. Det har også vært noe av oppfatningen blant arbeiderklassen, og du skal faktisk representere en befolkning som du går til valg for, sier han.

— Trenger Norge en Trump?

— Vi trenger en person som har de samme realpolitiske instinktene. Foreløpig har vi ikke så mange av dem, selv om vi har noen som tør å snakke rett fra levra med det jeg mener er gode instinkter.

Det svært negative bildet av den oransje mann i Det hvite hus som dominerer nyhetsbildet, mener Sverre er et konstruert narrativ fra en partisk presse som plasserer ytringer i en ufullstendig kontekst. Han går ikke med på at presidenten er en rasist, og påstander om at han er en mannsjåvinist, særlig inspirert av et lydopptak lekket i valgkampinnspurten i 2016 hvor Trump sier det bare er å «gripe dem i fitta», mener han blir for enkle:

— Det blir ett lydopptak der og da, det var locker room talk. Jeg tror vi menn kan finne på å si mye rart oss imellom.

— Et venstreorientert ekkokammer

Som uttalt Trump-tilhenger er ikke Sverre akkurat i folksomt selskap — han nevner blikkene han får når han viser seg ute med den røde luen. Han sier han gjerne skulle ha fått med seg flere til tv-kvelden, men akk: Det er rett og slett ikke så mange av dem.

Debatten på tv-skjermen er merkbart mer sivilisert i tonen enn kandidatenes forrige opptreden sammen, og det er nettopp en sivilisert debatt i møte med meningsopponenter Sverre etterlyser. Han påpeker at Faks ble stiftet i 2017 nettopp for å skape et rom hvor konservative stemmer kan utveksle og dyrke perspektiver, selv om det ikke kryr av Trump-tilhengere der heller.

— Jeg føler akademia har blitt et venstreorientert ekkokammer. Man snakker om åpenhet, men jeg føler ikke at jeg blir møtt med det, sier han og legger til:

— Det er altfor lett å slenge navn mot dem som ikke er enig med deg, at du for eksempel er rasist hva enn du sier. Det er helt legitime innvendinger mot islam, for eksempel, uten at du er rasist av den grunn.

Han peker på exphil som en mulig arena hvor studenter kan få tygge på perspektiver de vanligvis ikke blir servert:

— På pensum går det for eksempel an å legge inn Edmund Burke [konservatismens ideologiske grunnlegger, journ.anm.]. Hvis du kan få Burke på eksamen, vil du sette deg ned og lese konservative tanker også.

Jo, nå skal du høre

Og mens to menn står på scenen og peker på hverandre, lusker det en tredje kandidat som håper på sin andel av stemmene: Det libertarianske partiet, USAs tredje største parti, setter sin lit til professor Jo Jorgensen når de søker et samfunn med radikalt mindre statlig regulering. Født i småbyen Libertyville ønsker hun å befri amerikanerne fra statens lange arm, med politikk som en inntektsskatt på null prosent og ingen våpenlover.

— Jos beste kvalitet er at hun er litt tørr og kjedelig som person.

Det sier Bård Årnes, 2. nestleder i Liberalistisk ungdom. Som rettsvitenskapstudent drømmer han om en president som drastisk bygger ned det store lovverket. Men han lar det stå med drømmene; på meningsmålingene kan Jorgensens oppslutning i prosentpoeng telles på én hånd.

Blant valgløftene til «JoJo» finner vi en fullstendig oppløsning av utdanningsdepartementet. Årnes mener tanken godt kan overføres til Norge:

— På lengre sikt bør alle universitetene i Norge driftes privat. Hvis man ikke har noe konkurranse, blir det veldig vanskelig å sørge for at man skal forbedre seg.

Han er ikke bekymret for at et liberalisert utdanningsmarked fører til klasseinndelinger hvor ikke alle har lik rett til lik utdanning:

— Nå tror jeg mulighetene og evnene til å utdanne seg selv er mer mangfoldig og billigere enn noen gang før. Tanken om akademia som en stor sentral institusjon virker for meg som et utdatert konsept. Veiene til utdanning er veldig mange flere, og det trenger ikke å være kostbart.

Han legger til:

— Man kan lære på Khan Academy nok matte til å håndtere det meste på Blindern med ok glans, tror jeg.

På Youtube finnes det videoer fra Libertarianernes landsmøte i 2016 hvor deres nominerte kandidat det året, Gary Johnson, blir buet av salen for å mene at man ikke bør ha lov til å kjøre på veien uten førerkort. Årnes skjærer en grimase når vi nevner episoden.

— Er det lov å si at de virker som en litt gæren gjeng?

— Det er veldig mange flere liberalister i USA enn medlemmer i Libertarianerne, og vi i Norge ser ikke på partiet deres som et eksempel å følge. Liberalisme er ikke anarki.

Han snakker med sukk om hvordan USAs libertarianske parti for ofte blir en konkurranse i å være mest dogmatisk på flest mulig spørsmål. Under førerkortdebatten i 2016 ble det for eksempel sagt: «Hva er det neste, en lisens for å kunne riste brød i min egen brødrister?»

— Har du en favorittpresident?

— Calvin Coolidge. Han var veldig tørr og veldig kjedelig, svarer Årnes.

«Du vet best selv»

Han synes det kjipeste med Norge er enhetsskolen, og slik vil han oppsummere liberalismen i én setning: «Du vet best selv.»

Tilbake i tv-stuen anklager Trump Joe Bidens sønn for å ha deltatt i et korrupsjonsplott i Ukraina. Sverre er ikke enig i at folk alltid vet best selv.

— Jeg kaller meg konservativ fordi jeg anerkjenner menneskets feilbarlighet. Vi må lære av våre forfedre, og vi må forstå at det er noen ting som bare bor i oss.

Han mener man børe være konservativ fordi «ting har en naturlig og vakker bestående orden som er verdt å bevare». Historien viser vei, og han fremhever Winston Churchill som sitt store historiske forbilde: en som «alene bekjempet og sto imot nazismen i 1940 og sa ’nei, vi kjemper videre’».

— Kong Olav er kanskje den nordmannen jeg liker best. Og Carl I. Hagen som nummer to.

Konservative i skapet

Få dager før valgdagen ligger Trump rundt ni prosentpoeng bak Biden på meningsmålingene. Sverre tror det var mange i 2016 som ikke var ærlige om å stemme på en kontroversiell kandidat som Trump, og at utfallet i år koker ned til om det samme er tilfellet nå.

— Hadde du spurt for et år siden, hadde jeg ikke vært i tvil om at det går mot gjenvalg. Men med alt som har skjedd det siste året, er ingenting gitt lenger!

— Tror du det er mange skapkonservative i Norge?

— Ja, i den forstand at de ikke har satt seg ned og reflektert dypt over hva de mener. Hadde de gått noen runder med seg selv og sett hvor det leder hen, ville de kanskje sett at de til syvende og sist likevel er konservative.

Han tror det også er stadig flere «som setter spørsmålstegn ved det bestående narrativet». Med utbredt internett kan ikke pressen bare drive samtalen på egen hånd, mener han.

— Trump hadde aldri blitt valgt uten internett.

«Thank you to those watching tonight.» Kristen Welker fra NBC avslutter kveldens debatt med å minne amerikanere i de tusen hjem på å stemme den første tirsdagen i november, i en nasjon som går noen runder med seg selv.