Manglende tilretteleggelse for studenter med funksjonsnedsettelse:
– Kan koste liv
Nå etterlyser studentparlamentet tiltak for studenter med funksjonsnedsettelse ved UiO.
– Det som haster mest, er oppdateringen av brann- og evakueringssystemet. Om dette ikke kommer på plass, kan det i ytterste konsekvens koste liv.
Det sier Marte Guldal Bramness til Universitas. Hun er fungerende listeleder i Venstrealliansen (VA).
Forrige torsdag la de frem et forslag for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO). VA ønsker med dette forslaget å styrke satsingen på tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser ved UiO betraktelig. Forslaget ble enstemmig vedtatt i parlamentet. Nå gjenstår det bare å se om UiO tar til følge.
Et av de ti punktene i forslaget omhandler behovet for et oppdatert brann- og evakueringssystem. Per dags dato mangler UiO et varslingsanlegg med både lyd, lys og taktil varsling. Det kan føre til at ikke alle studentene får med seg at det foregår en evakuering.
Samfunnsgeografistudent ved UiO Sigrid Elise Høeg er initiativtaker til forslaget. Hun har selv dysleksi og tok i sommer kontakt med Venstrealliansen i håp om å endre på det hun mener er en diskriminerende ordning ved UiO. Høeg synes det er for dårlig tilgang til informasjon om rettighetene og mulighetene man har som student med funksjonsnedsettelse.
– Selv kommer jeg fra en ressurssterk familie som har hjulpet meg med å finne ut av ting, men slik er det ikke for alle. Og målet er jo at alle skal ha like muligheter til å studere, sier Høeg.
Universitetsdirektør ved UiO Arne Benjaminsen skriver til Universitas i en e-post at han har forståelse for bekymringene til personer med funksjonsnedsettelser.
– Det er spesielt viktig at rommene er tilrettelagt for dem når det kommer til krisehendelser som brann.
Les også: Satt fast i 16. etasje i fem dager.
Tok to og et halvt år
Manglende tilgang til informasjon og krevende søknadsprosesser førte til at det tok Høeg to og et halvt år å skaffe seg det hun har krav på som student med funksjonsnedsettelse.
– Det som er utfordrende for meg, er jo nettopp å lese og finne frem i lange tekster. Så når jeg må gjennom lange dokumenter på diverse nettsider for å finne ut av hva jeg har rett på, tar det tid, forteller Høeg.
Det er ikke bare UiO som står for tiltakene. For å få tilgang til digitale hjelpeprogrammer må Høeg gjennom enda en papirmølle: Nav.
– Det blir lag på lag med ting man skal finne ut av, samtidig som man bare prøver å lære seg å være student, sier Høeg.
Det var et utvekslingsopphold ved Universitetet i Göteborg som førte til at Høeg begynte å jobbe for å bedre tilretteleggelsen her hjemme. På Universitetet i Göteborg ble hun nemlig møtt med fysiske møter hvor hun ikke måtte be om tiltak selv, men fikk tilbud. Og hvor utstyr, programmer og individuelle leserom var lett tilgjengelig.
– For første gang følte jeg at jeg ble gitt muligheten til å studere på lik linje som alle andre. UiO kan hvis de vil, men da er de nødt til å ta ansvar, noe de ikke gjør i dag, mener Høeg.
Et anlegg som fungerer optimalt, vil koste penger, men en død student koster mye mer
Aurora Kobernus, leder i Funkisstudentene
Skuffet over UiO
– Vi skulle gjerne sett at UiO hørte på oss med én gang, slik at tiltak kan komme på plass raskere, sier Bramness fra Venstrealliansen.
Tidligere har Bramness følt at de ikke når gjennom til UiO, men nå håper hun at bekymringene og kravene deres blir hørt og møtt. I tillegg til at forslaget er vedtatt i Studentparlamentet, har arbeidsutvalget i parlamentet også forpliktet seg til å jobbe med vedtaket, direkte opp mot ledelsen i UiO.
– Vi håper at dialogen mellom arbeidsutvalget og UiO vil føre frem.
Samtidig må vi fortsette å være høylytte, sier Bramness.
Selv føler hun at UiO kun gjør et minimum for tilretteleggingen, og er skuffet over universitetet. Bramness forstår at det vil være ressurskrevende å oppfylle alle punktene på listen deres, men mener likevel at det er det som må til.
– Det vi ønsker, er at alle skal ha lik mulighet til utdanning, noe som er relativt ukontroversielt å mene, men det er ganske kontroversielt at det ikke innfris, mener Bramness.
Et skritt i riktig retning
Ifølge tall fra SSB fra 2018 har én av fire studenter nedsatt funksjonsevne. Dette rommer både permanente diagnoser og forbigående tilstander. Rapporten fra SSB viser også at så mye som en tredjedel av disse studentene mener at støtten de får fra det offentlige og utdanningsinstitusjonene, ikke er tilstrekkelig.
For leder i Funkisstudentene Aurora Kobernus er problematikken alt annet enn ukjent. Hun mener at søknadsprosessen er uoversiktlig, og at det mangler enkel tilgang til informasjon. Dette fører til at noen studenter med funksjonsnedsettelse ikke engang er klar over at de har rettigheter.
– Det å innrømme at man trenger hjelp, er ikke alltid så lett, så alt ansvaret bør ikke ligge på studenten. UiO bør kunne spørre hva studenten trenger, og komme med forslag til hvordan det best kan tilrettelegges. Mange sier seg fornøyde med det de får, kun fordi det er bedre enn ingenting, sier Kobernus.
Når Universitas spør Kobernus hva hun tenker om Sigrid Elise Høegs opplevelse, er det tydelig at Høeg ikke er alene om sin oppfatning.
Kobernus forteller at Høegs opplevelse med UiO ikke er en ukjent problematikk.
– Det burde vært så enkelt at man forklarte hvilken utfordring man har, så kunne UiO tilbudt en full pakke med tiltak og hjelpemidler. Om det ikke er tydelig hva studenten har behov for, bør det inngås dialog mellom UiO og studenten, mener Kobernus.
Svaret reflekterer Høegs opplevelse av å slite seg gjennom papirarbeid og dokumenter for å få det hun har krav på:
– Jeg mener det bør være universitetets ansvar å tilby løsninger. På mange måter gjenspeiler UiO også resten av samfunnets holdninger og ordninger for funksjonsnedsatte, og det er derfor det er så viktig å starte her, avslutter Høeg.
Det vi ønsker, er at alle skal ha lik mulighet til utdanning, noe som er relativt ukontroversielt å mene
Marte Guldal Bramness, fungerende leder i Venstrealliansen
Varslet om brannfare
Funkisstudentene varslet om farene ved brann- og evakueringsanlegget ved UiO i vinter. Kobernus forteller at hun er frustrert over at det ennå ikke er tatt tak i.
– Et anlegg som fungerer optimalt, vil koste penger, men en død student koster mye mer, sier Kobernus.
Hun var selv med på å utarbeide forslaget som nå er vedtatt, og setter pris på at de som påvirkes av situasjonen, blir inkludert i politikken. Selv mener Kobernhus at vedtaket er mer enn bare symbolpolitikk.
– Om UiO faktisk innfrir de kravene som stilles i forslaget, vil universitetet være på god vei til å faktisk kunne tilby like muligheter for alle, sier hun.
Universitetsdirektør Benjaminsen skriver til Universitas at universitetet har mange gode plattformer for utveksling av synspunkter, erfaringer og innspill. Han innrømmer at de kunne ha vært raskere på å svare på innspillene fra Funkisstudentene som kom i januar.
– Ved UiO har læringsmiljøet universell utforming som norm, og vi etterstreber å legge til rette så godt som mulig for studenter med individuelle behov og har satt i gang arbeid for å blant annet se på branntekniske løsninger og sørge for god informasjon til studentene, sier Benjaminsen og legger til:
– Jeg vil sørge for at det blir fortgang i denne saken, og at det blir tilrettelagt slik at denne gruppen studenter kan følge seg trygge og delta på lik linje med andre studenter.
Studentenes fredspris gikk til tyrkiske Solidarity.