Kritiserer SAIH: – De kan ikke mene noe så ekstremt og samtidig være et nøytralt hjelpefond

— Helt på trynet, sier biologi-professor Kristian Gundersen om Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefonds (SAIH) resolusjon om avkolonisering av høyere utdanning.

— Det er en helt ekstrem kunnskapsteoretisk holdning og en farlig politisering av vitenskapen.

I april vedtok SAIH en resolusjon om avkolonisering av høyere utdanning. Der fremgår det at de blant annet skal jobbe for mer mangfold på pensum og støtte studenter og akademikere som fremmer avkolonisering av høyere utdanning. SAIH mener at høyere utdanningsinstitusjoner bør formidle kunnskap som ikke ensidig fremmer en vestlig kunnskapsforståelse. Istedenfor må urfolks og afroetterkommeres verdenssyn, kultur og kunnskapsforståelse anerkjennes på lik linje med annen høyere utdanning.

— Bør revurdere ordningen

SAIH er i dag kanskje mest kjent blant studentene gjennom den innebygde, men valgfrie, donasjonen på 40 kroner som er en del av semesteravgiften.

Gundersen mener SAIH blander roller mellom nøytralt hjelpefond og aktivist-organisasjon ved å vedta resolusjonen.

— Dette er en politisk kontroversiell sak. De kan ikke mene noe så ekstremt om en alternativ epistemologi og samtidig være et nøytralt hjelpefond, sier han.

Les innlegget fra Roya Shahibzadeh i SAIH Blindern: Verdens undergang er fjernere enn du tror

Filosofiprofessor Jens Saugstad har vært aktiv i debatten som har foregått i landets aviser i kjølvannet av SAIH sitt utspill. Han mener at resolusjonen har et budskap som undergraver universitetets virksomhet og renomme.

— Avkoloniseringstanken er antivitenskapelig. Den er grunnet på en kunnskapsrelativisme som er i mot tanken om at man gjennom vitenskap kan si noe allmenngyldig. Det vil si at man uavhengig av kjønn, etnisitet og liknende kan komme frem til det samme.

Derfor mener Saugstad at universitetet bør revurdere den særordningen SAIH har i dag.

— Eksamensretten er knyttet til betaling av semesteravgiften, og universitetene går dermed god for SAIH overfor studentene.

Bør studentene slutte å betale SAIH-tierne?

— Jeg synes i alle fall de bør sette seg inn i hva SAIH står for, og så kan de beslutte på bakgrunn av det om de ønsker å gi pengene.

I 2015 donerte studenter 10,5 millioner kroner til SAIH

— Ikke problematisk

Leder for SAIH, Beathe Øgård, mener på sin side at det er naturlig at organisasjonen fremmer en slik resolusjon. Hun forteller at SAIH har arbeidet siden sekstitallet med å støtte avkolonisering rundt omkring i verden.

— Selv om resolusjonen vedtatt på årsmøtet er ny, har temaet vært en del av vårt arbeid fra starten, sier hun.

Øgård synes ikke det er problematisk at SAIH inntar en slik politisk stilling sett opp mot særordningen gjennom semesteravgiften.

— Ordningen er frivillig og det ønsker vi at den skal fortsette å være, sier Øgård.

— Denne type resolusjon er en del av vårt politiske arbeid. Det er ikke noe skifte i SAIH sin praksis, slik har vi alltid jobbet. Alle som vil kan engasjere seg og påvirke vår poltikk.

— Dere sier dere vil støtte de som jobber aktivt for avkolonisering av høyere utdanning. Kommer dere til å bruke av pengene dere får gjennom semesteravgiften på slike tiltak?

— Per nå er det ikke slik at SAIH har noen fast post i budsjettet til avkolonisering og vi har ikke brukt noen midler direkte på denne tematikken i Norge, men en del av vår støtte til samarbeidspartnere i Latin-Amerika kan selvsagt falle inn under dette temaet i tråd med arbeidet de gjør lokalt. Arbeidet med selve resolusjonen faller innunder vårt politiske påvirkningsarbeid, hvor mesteparten av arbeidet er «gratis».