Studenter donerte i fjor 10,5 millioner til hjelpefond via semesteravgiften

I fjor ga studenter fra hele landet over 10,5 millioner kroner til Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) gjennom den såkalte «SAIH-tiere». SAIH-tieren består av førti kroner som studentene frivillig kan donere samtidig som de betaler semesteravgiften.

Mange studenter ønsker å donere pengene og bare Høgskolen i Oslo og Akershus-studentene ga alene over én million kroner i 2015.

UiO med størst innsamling

Blant læringstetene i Oslo donere studenter ved Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Universitetet i Oslo (UiO) penger til SAIH.

Av disse lærestedene er det ikke overraskende UiO som donerte mest, noe som er grunnet antall studenter. I 2015 ga UiO-studentene hele to og en halv millioner kroner, mens HiOA-studentene ga litt over en million kroner. Studenter ved BI Oslo ga rundt en halv million kroner. Selv om dette var den laveste summen blant Oslo-lærestedene, var det i følge BIs kommunikasjonskonsulents, Hannah Møller Endresen, kun 91 studenter ved BI som ikke donerte førtikroningen.

– Vi er svært takknemlige fra bidragene fra norske studenter, da de betyr veldig mye for vårt arbeid. Det som startet som en femmer på seksti-tallet, har nå blitt til 40 kroner flere steder. De aller fleste studentene gir, og vi jobber kontinuerlig for at studentene skal vite hva pengene går til, sier Inga Marie Nymo Riseth, nyvalgt leder ved SAIH.

Kan søke om refundering

De aller fleste skoler gir studentene valget om å gi støtte til SAIH. Ved HiOA og UiO får studentene informasjon om SAIH over semesteravgiftfakturaen. Der kan de selv få velge om de vil trekke fra støtten eller ikke når de betaler avgiften.

Men slik er det ikke ved alle skolene. SAIH-lederen innrømmer at enkelte utdanningssteder ikke lar studentene få forhåndsvalget.

– Det er administrasjonen på hvert enkelt lærested som har ansvar for å utforme hvordan den tekniske løsningen fungerer inne på siden hvor man betaler semesteravgiften, sier hun.

Riseth forklarer at de har en refusjonsordning på hjemmesiden deres hvor studentene som vil trekke tilbake støtten kan be om det. Hun understreker at SAIH vil at pengene skal doneres frivillig.

– Enkelte studenter ønsker å trekke støtten fordi de mener skolens måte å samle inn penger på føles som tvang, sier Riseth.

Likevel er det ikke mange som søker refundering. I fjor ble kun 2550 kroner refundert, noe som utgjør omtrent 100 personer. Riseth forteller at ikke alle skriver hvorfor de ønsker refusjon, men noen grunner typiske grunner er en misforståelse om hva SAIH-tierne går til ellet at enkelte ikke ønsker å støtte organisasjonen.

– En som la igjen begrunnelse kalte oss for «krigshissere», sier Riseth som synes det ikke stemmer med hva SAIH står for.

Penger til rettshjelp

90 prosent av pengene som blir samlet inn går til ulike formål over hele verden. Blant annet global formidling av informasjon om seksuell legning, likestilling og kjønnsidentitet.

– SAIH samarbeider med over 40 organisasjoner i Sør-Amerika, sørlig Afrika og Asia. Alle organisasjonene jobber i forbindelse med høyere utdanning. I Sør-Afrika prøver vi å påvirke Universitet-pensum til å inkludere flere temaer rundt seksuell legning og kjønnsidentitet, sier Riseth.

Ifølge lederen er det et av SAIHS tre hovedområder. Et annet er studentsolidaritet og arbeid for akademisk frihet og forbedret leve- og utdanningsvilkår for studenter over hele verden. Siste området er arbeid for at søramerikansk urfolk skal få bedre utdanning og spre rettighetsbevissthet.

Blant annet går midlene til gjennomføring av kampanjer, ledertrening av unge kvinner og gratis advokathjelp til fengslede aktivister i sørlige deler av Afrika.

– I Zimbabwe er det minimalt med ytringsfrihet. Her blir studentaktivister, som deltar i fredelige demonstrasjoner, satt i fengsel. Befolkningen opplever overgrep og undertrykkelse, og arbeidsledigheten er på hele 90 prosent, sier Riseth.

Fem om SAIH