NSO-landsmøtes prislapp: 1 400 000 kroner

Det er igjen duket for landsmøte i Norsk studentorganisasjon (NSO), og som vanlig brukes det millionsummer for å arrangere det årlige møtet. På budsjettet står følgende:

Opphold: 700 000,–

Reise: 375 000,–

Møte, mat, honorar til ordstyrere og annet: 325 000,–

Til sammen bruker organisasjonen 1,4 millioner kroner på gjennomføringen av landsmøtet, i tillegg til utgifter knyttet til det årlige ledervalget som gjennomføringen av «intervju-uke», og innstillingsprosessen.

Ungdomspartiene bruker mindre

Summen NSO bruker på landsmøtet er langt større, enn ungdomspartiene. Mens Rød Ungdom brukte 185 000,– på sitt forrige landsmøte, brukte AUF mellom 700 000,– og én million. De hadde 400 personer tilstede. Til sammenligning er det 280 delegater tilstede på NSOs landsmøter.

Alle ungdomspartiene utenom Unge Venstre avholder sine landsmøter annethvert år.

– Ledervalg i NSO: En av disse skal bli Norges mektigste student

Forskjellig syn på praksisen

Tidligere studentpolitiker Marcus Pettersen Irgens ved Universitetet i Oslo har lenge vært kritisk til pengebruken til NSO. Ved fjorårets valg tok han og fem andre studentpolitikere et knallhardt oppgjør med organisasjonen og kritiserte dem for å være fraværende i viktige samfunnsdebatter.

Irgens mener at mange av dagens utfordringer knyttet til pengebruken i NSO kunne blitt enklere løst hvis man utvidet landsmøte med én dag og droppet de regionale samlingene som avholdes i forkant av landsmøtet.

– Alternativet hadde vært å være mer moderate når man for eksempel velger landsmøtefasiliteter, sier han.

– En ekte valgthriller: Én lederkandidat vurderer å trekke seg

Kritisk til pengebruken

Universitas har vært i kontakt med et tidligere medlem av arbeidsutvalget i organisasjonen som stiller seg kritisk til de høye kostnadene knyttet til gjennomføringen av landsmøtet, og mener at kostnadene kan kuttes ved at man for eksempel bruker færre dager på å arrangere det noen år.

– Landsmøtet er dyrt å gjennomføre og legger beslag på mange arbeidstimer, sier han.

En annen kilde sentralt i studentpolitikken, men som heller ikke ønsker å stå frem med fullt navn, stiller seg også kritisk til pengebruken og tar til orde for at man i stedet bør ha landsmøte annethvert år.

– Jeg syns at det er viktig at man har gode demokratiske møteplasser men jeg mener også at pengebruken og ressursbruken man har i dag ikke står i stil med det politiske utbyttet man har av å arrangere landsmøte hvert år.

Hun legger også til at personvalgene som foregår under selve landsmøtet tar bort for mye oppmerksomhet fra det arbeidet som NSOs arbeidsutvalg gjør og viser til at det for eksempel i år er mange lederkandidater.

– Det blir mye fokus på person og vesentlig mindre fokus på den politikken man vedtar, sier hun.

Gjennomførbart

Nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Anne Helene Bakke mener at beslutningen om å avholde landsmøte annethvert år ligger hos landsmøtedelegatene og studentdemokratiene og at det er de som bestemmer.

– Det er gjennomførbart dersom det er et ønske å avholde landsmøtet sjeldnere, sier hun.

Hun understreker imidlertid at praksisen med å avholde landsmøte annethvert år kan vise seg å være vanskeligere for en studentorganisasjon slik som NSO enn for de politiske partiene.

– Fordi studentdemokratienes tillitsvalgte kun sitter i ett år av gangen og det er svært hyppig utskiftning i studentpolitikken generelt, er det vanskelig å ha landsmøte annethvert år, sier hun.

Hun forklarer også at de høye utgiftene knyttet til landsmøtet skyldes fordi det er mange delegater i tillegg til gjester som skal delta på selve landsmøtet.

– Det koster å samle 280 studenttilitsvalgte fra hele landet til et tredagersmøte med mange saker på agendaen, sier hun.

– Universitas vurderer den første lederdebatten: Østensen i egen klasse