Trine Skei Grande svarer studentpolitikerne: Slik vil nikabforbudet bli
Da den nye regjeringsplattformen ble presentert på søndag, skapte avsnittet om ansiktsdekkende plagg forvirring blant studentpolitikerne. Nå utdyper Venstre.
Norske universiteter, høyskoler, og studentpolitikere har vært svært tydelige på at et nikabforbud innen høyere utdanning er fullstendig uaktuelt. Det ble dermed et ublidt møte med den nye regjeringenserklæringen, hvor innføring av et forbud er satt på handlingsplanen.
– Å bruke ansiktsdekkende plagg er ikke en rettighet, men det er heller ikke forbudt. Alle mennesker må kunne identifiseres ved behov, og det skal ikke tillates bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og undervisningssituasjoner, leser avsnittet.
Bakgrunn: Ett forslag fra den nye regjeringen får studentpolitikerne til å reagere
Ikke nikabforbud på campus
Bruken av ordet utdanningssituasjon er roten til forvirringen. Partileder i Venstre, Trine Skei Grande, konstaterer at et forbud kun vil gjelde i undervisningen.
– Alle skal ha rett til å se ansiktet til den som underviser, og at underviser skal kunne se ansiktet til studentene og elevene sine – i selve undervisningssituasjonen. Det vil ikke være forbud mot slike plagg på fellesarealer, lesesal og kantine for eksempel, sier Grande.
Leder: Venstre kaster kvinner under bussen
Abid Q. Raja, stortingsrepresentant for Venstre, støtter oppunder dette.
– Vi kan ikke påby folk å vise sitt ansikt på T-banen eller på vei til Fredrikkeplassen, men i undervisningssituasjon kan vi det, sier han.
Både Grande og Raja mener det er av stor verdi å kunne se hverandres ansikt.
– Man bør ikke kunne bruke nikab fordi det fremmer ikke likhetstanken i Norge, og det oppfattes av flere som ubehagelig, sier Raja.
Undersøkelse: Fire av ti studenter vil forby nikab
Forventer at stortingsflertallet tar til vettet
Jens Lægreid, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), mener enhver form for forbud vil være negativt:
– Det vil si at man henviser de med heldekkende plagg til lesesalen, mens resten får undervisning. Dette er et tap for hele Norge.
Selv om det nå kommer frem at et eventuelt forbud ikke vil gjelde fellesarealer, sier Mats Beldo, leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), at dette ikke endrer deres standpunkt i det hele tatt.
– NSO er helt mot et nasjonalt forbud, slår Beldo fast. Videre mener han forslaget bærer preg av å være fremforhandlet symbolpolitikk uten reell betydning for flertallet.
– Vi forventer at stortingsflertallet tar til vettet og snur i denne saken. Man løser ingenting ved å sette begrensninger for den reelle muligheten til å ta høyere utdanning.
Hijabforhandler om nikabforbudet: –Vil skape avstand
– Gode signaler
Lægreid og Beldo mener ellers at det er flere gode signaler fra regjeringen.
– De skal ha honnør for at de har lagt inn et eget kapittel om studentvelferd. De skal også ha pluss for at de har et uttalt mål om at alle skal ha rett til utdanning, sier Lægreid, men mener det er få konkrete forslag.
Beldo trekker frem videreføringen av elleve måneders studiestøtte, satsing på psyksisk helse og flere studentboliger som det viktigste fra budsjettet.
Her er noen av de viktigste forslagene den nye regjeringen ønsker å få gjennomført:
- Studiestøtte: Regjeringen vil fortsette opptrappingen til elleve måneders studiestøtte. Den øker med en uke hvert år, og fra 2020 vil alle studenter kunne motta elleve måneders støtte.
- Studentboliger: I regjeringsplattformen kommer det frem at det er ønskelig å bygge ut flere studentboliger. Antall er ikke fastslått. Det ønskes også en prøveordning med kombinerte omsorgs- og studentboliger.
- Psykisk helse: Regjeringen vil styrke arbeidet med oppfølging av studentenes psykiske helse.
- Studenter med barn: Den nye regjeringen ønsker å forbedre støtteordningene for studenter med barn. I dag kan man få foreldrestipend i inntil 49 uker; 3 uker før fødselen og 46 uker etter. Foreldrestipendet tilsvarer basisstøtten, og hele beløpet blir gitt som stipend. I tillegg kan du få forsørgerstipend på opptil 1657 kroner for ett barn født etter 2002.
- Inntak: Regjeringen vil tilrettelegge for at utdanningsinstitusjonene kan benytte supplerende inntaksformer. De fleste studier har i dag karakterbasert opptak. Dette kan endre seg med ny regjering.
- Praksis: Regjeringen vil legge til rette for at studenter i større grad kan få relevant arbeidspraksis under studiene.