Ett forslag fra den nye regjeringen får studentpolitikerne til å reagere: -Trist for Norge

I ettermiddag ble det klart at Fremskrittspartiet (Frp), Høyre og Venstre danner regjering.

Den politiske plattformen som ble presentert nevner ordet student 15 ganger. Sundvollenerklæringen nevner til sammenligning ordet ni ganger.

Se flere viktige forslag for studenter nederst i saken.

Analyse: Venstre bør la Isaksen få fortsette som kunnskapsminister

Niqab-forbud

Den nye regjeringsplattformen viderefører mye av det den forrige regjeringen satt i gang, og det lite revolusjonerende for studentene. Det er imidlertid ett avsnitt som får flere studenttopper til å rynke på nesen.

– Å bruke ansiktsdekkende plagg er ikke en rettighet, men det er heller ikke forbudt. Alle mennesker må kunne identifiseres ved behov, og det skal ikke tillates bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og undervisningssituasjoner, står det i den politiske plattformen.

Tidligere i 2017 foreslo regjeringen å innføre et forbud mot heldekkende plagg i alle utdanningsinstitusjoner. Forslaget gikk på høring, og blant mange andre sa Universitetet i Oslo tydelig nei til et slikt forslag. Nå kan det se som et slikt forslag likevel kan gå gjennom.

– Jeg tolker dette som et forbud mot heldekkende ansiktsplagg lik det forslaget som ligger på høring nå. Både institusjonene og studentene har gått i mot et slik forslag. Vi mener dagens regelverk er godt nok, sier Mats Beldo leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO).

– Tap for hele Norge

Leder for Studentparlamentet ved UiO, Jens Lægreid, har en litt annen tolkning av forslaget til regjeringen enn Beldo.

– Jeg tolker dette forslaget slik at det skal bli forbudt med heldekkende ansiktplagg i undervisningssituasjoner, men ikke på campus generelt. Det vil si at man henviser de med heldekkende plagg til lesesalene, mens resten får undervisning. Dette er et tap for hele Norge, sier han.

Universitas skrev tidligere denne uken om at en fersk undersøkelse som [viste at et ørlite flertall av de spurte ønsket et forbud](2).

– Gode signaler

Både Lægreid og Beldo mener at med unntak av nikabforbudet er det flere gode signaler fra regjeringen.

– De skal ha honnør for at de har lagt inn et eget kapittel om studentvelferd. De skal også ha pluss for at de har et uttalt mål om at alle skal ha rett til utdanning. Regjeringen får imidlertid trekk for at det lite konkrete forslag, sier Læreid.

Beldo trekker frem videreføringen av elleve måneders studiestøtte, satsing på psyksisk helse, og flere studentboliger som det viktigste fra budsjettet.

Her er noen av de viktigste forslagene den nye regjeringen ønsker å få gjennomført:

• Studiestøtte: [Regjeringen vil fortsette opptrappingen til elleve måneders studiestøtte](3). For hvert år øker studiestøtten med en uke, og fra 2020 vil alle studenter kunne motta elleve måneders støtte. Dette vil den nye regjeringen videreføre.
• Studentboliger: I den regjeringsplattformen kommer det frem at de ønsker å bygge ut flere studentboliger. Det er ikke fastsatt hvor mange de vil bygge. Regjeringen ønsker også en prøveordningen med kombinerte omsorgs- og studentboliger.
• Psyskisk helse: Regjeringen skriver at de ønsker å styrke arbeidet med oppfølging av studentenes psykiske helse.
• Studenter med barn: Den nye regjeringen ønsker å forbedre støtteordningene for studenter med barn. I dag kan man få foreldrestipend i inntil 49 uker, i 3 uker før fødselen og 46 uker etter. Foreldrestipendet tilsvarer basisstøtten, og hele beløpet blir gitt som stipend. I tillegg kan du få forsørgerstipend som er opptil 1657 kroner for ett barn født etter 2002.
• Inntak: Regjeringen vil legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan ta i bruk supplerende inntaksformer. De færreste studier benytter i dag noen annen inntakform enn opptak fra karakterer fra videregående skole. Dette kan komme til å endre seg med ny regjering.
• Praksis: Regjeringen vil legge til rette for at studenter i større grad kan få relevant arbeidspraksis under studiene.