Studenter i USA drukner i studiegjeld

Himmelen åpner seg over University of Massachussets’ (UMass) campus i Amherst, et av USAs dyreste universiteter. Her bor, studerer og lever over 70 000 studenter.

Amanda Goguen (18) fra Boston og Tess Condran (18) fra New York bor på campusets hyggeligste og mest sosiale «dorm», ifølge dem selv. Begge aspirerer til å bli leger, noe som krever en svindyr utdannelse. De neste åtte-ni årene vil bestå av lange dager på lesesalen og skyhøye karakterkrav.

– Vi bruker kanskje 40-50 timer i uken på å studere. For å komme inn på studiene må vi nesten bare ha A-er, sier Tess. Både hun og Amanda går på forberedende løp til medisinutdanning (såkalt pre-med), med grunnfag i kjemi og biologi.

– Jeg har lyst til å jobbe med barnepasienter med kreft. Da har jeg fire år på UMass, fire år på «med-school» og deretter tre-fire år med turnusarbeid, forteller Amanda.

Selv om UMass er et offentlig universitet må studenter fra delstaten punge ut med 25 000 dollar i året for å studere der, eller 45 000 dersom du kommer fra en annen delstat.

Et normalløp på medisinstudiet innebærer normalt 170 000 dollar i studielån, i tillegg til lånet fra UMass. Åtte år for å bli lege tilsvarer fort over to millioner norske kroner.

– Det blir en dyr utdannelse, erkjenner Amanda.

Les også: Amerikanske studenter arrangerer «gråtestund» etter valgsjokket

1,4 billioner dollar i lån

Hvert sekund vokser studiegjelden i USA med nesten 3000 dollar. Amerikanere har svimlende 1,4 billioner dollar i ubetalte studielån, en sum som har tredoblet seg de siste ti årene. Problematikken ble naturlig nok et tema i den amerikanske valgkampen.

– Studenter skal ikke behøve å betale mer enn de har råd til, og gjelden skal ikke hjemsøke studentene resten av livet, proklamerte Donald Trump under fjorårets valgkamp og lovte å redusere nedbetalingsperioden og sette tak på månedlige innbetalinger. Når Trump tiltrer som president på fredag er målet å gjøre livet bedre for den store andelen amerikanere med studielån.

Universitas i USA: Derfor stemmer studenter på Trump

Galskap

Ifølge Amanda og Tess er de fleste på UMass på en form for lån- og betalingsplan. For Tess var derimot situasjonen enklere. Foreldrene har god råd og kan finansiere hele studieløpet hennes.

Amandas familie var mer usikre. Med en storebror på college og en annen bror som også vil studere, hadde familien råd til å investere i en svindyr medisinutdannelse for Amanda?

– Det ble en stor diskusjon. Foreldrene mine var positive til at jeg skulle studere, men helst så rimelig som overhodet mulig. Med tre barn blir den totale gjelden ganske voldsom for én familie, forteller Amanda.

Ved siden av de tøffe studiene ser hun seg nødt til jobbe som sikkerhetsvakt på campus, ofte på kveldstid.

Tess, som slipper ekstra lån, forteller at hun ble overrasket over hvor mange som gikk på studielån.

– Men det er veldig forståelig når utdannelse har blitt så dyrt. Selv kommer jeg fra en forstad hvor de fleste klarer seg uten studielån. Det gjør jo livet mye enklere for meg, sier Tess.

– Du er så heldig! roper Amanda oppgitt og får rommet til å le. Så blir Tess alvorlig.

– Privatskoler er én ting, men selv offentlige universiteter er kjempedyre. Det er galskap, sier Tess.

Kan gi gjeldssmell

Amanda tror hun fint vil klare å betale ned studiegjelden i løpet av noen få år så snart hun kommer i arbeid. Lønningene som leger og spesialister er svært gode i USA.

Verst er det med dem som har høye lån og faller fra studiene.

Ifølge Mark Kantrowitz, en ekspert på utdanningsfinansiering, har de som dropper ut fire ganger høyere sannsynlighet for ikke å klare å nedbetale lån enn studenter som fullfører. Majoriteten av dem som ikke evner å nedbetale studielånet er de som hopper av studiene.

– Noen velger å søke seg til dyre universiteter, som krever at de må låne over evne. Andre er heller uvitende om hvor mye lån de faktisk påtår seg, forteller Kantrowitz, som mener problemet med frafall i høyere utdanning er minst like alvorlig som studiegjelden alene.

Ifølge Kantrowitz kan den enorme gjelden gi alvorlige konsekvenser for unge mennesker. Høy gjeld påvirker store livsavgjørelser og mange vegrer seg for å starte familie, kjøpe hus eller bil, av frykt for å ikke strekke til økonomisk. Mange velger også å ta arbeid utenom sektoren de kvalifiserer til for å tjene nok. Rundt én av ti amerikanere klarer ikke å betale ned studielånet sitt.

– Hvilke konsekvenser kan denne tendensen ha for amerikansk økonomi?

– Hvis dagens trend fortsetter, kan vi faktisk ende opp med en studentgjeldskrise innen bare noen tiår, sier Kantrowitz.

Les også: Verdenskjent sosiolog kan ha funnet svaret på Trumps seier

Kan Trump redde USA?

Dagens nedbetalingsplaner av studielån varer typisk i 20-25 år, med en betalingsandel på ti prosent av inntekt. Trump ønsker et fastsatt tak på 12,5 prosent av inntekten som skal gå til nedbetaling av studielånet, og etter 15 år med månedlige betalinger blir resten slettet.

Selv om Trumps politikk virker lovende, er Kantrowitz skeptisk. Hvis Trumps plan baserer betalingsplanene sine på bruttoinntekt vil kun de rikeste lånetakerne tjene på det. Dersom det regnes ut ifra inntekt etter skatt vil flere nedbetale betydelig mindre, forklarer han.

– Dette er en helt vanlig detalj å utelate, noe både Trump og Hillary var uklare på i sine valgkampløfter. Hvem som vil tjene på politikken kommer helt an på hvordan Trump definerer «inntekt», sier Kantrowitz.

Etter at Trump inntar Det hvite hus, er det foreløpig usikkert hvorvidt lovforslaget vil kunne vedtas. Selv om republikanerne nå kontrollerer begge kamre i kongressen, har de fremdeles ikke et kvalifisert flertall.

– Demokratene kan dermed enkelt drive «filibuster-taktikk» og blokkere lovgivningen. Men dersom forslaget baserer seg på nettoinntekt, har det ganske stor sjanse for å komme gjennom Senatet, tror Kantrowitz.

Høye skolepenger

Tilbake på dormet i Amherst diskuterer studentene årsakene for de høye studiekostnadene. Klassekamerat Max Barbash (18) er på besøk.

– Skolen trenger vel mer ressurser og ansatte når flere og flere skal studere. Men noen ganger føler jeg at man betaler for navnet på skolen, sier Max.

– Jeg skjønner at man må betale en viss sum, men dagens nivå på skolepengene gir virkelig ikke mening. Det var ikke like ille da foreldrene våre studerte, sier Tess.

De tre synes det er problematisk når både presset for å studere og studiekostnadene vokser.

– Hvis du vil ha finansiell sikkerhet, eie hus og bil og forsørge en familie, er det nesten nødvendig med formell utdannelse. Hvis flere fra middelklassefamilier kunne sende barna sine for å studere, uten å pådra seg enorme summer med gjeld, ville det vært det beste, sier Amanda.