Slik skal regjeringen heve kvaliteten i høyere utdanning
Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen legger frem de viktigste tiltakene for å bedre utdanningskvaliteten i dag. Vi kjører live-dekning!
Vi live-oppdaterer fra Kontaktkonferansen 2017!
Klokka 11.35: Leder i Norsk Studentorganisasjon, Marianne Andenæs, inntar scenen.
– Det er virkelig en melding vi har ventet på. Vi har vært aktive i prosessen. Med høringer, men også å sette kvalitet i utdanning på dagsorden, uke etter uke, etter uke.
Ifjor la NSO frem studentenes kvalitetsmelding. Studentlederen forteller at de har blitt hørt på mange punkter.
– Vi håper at når denne meldingen presenteres i stortinget at vi virkelig kan si at ja, det er studentens kompetansemelding.
Andenæs legger vekt på at høyere utdanning må få tettere bånd med arbeidslivet.
– Norsk arbeidsliv er nå på tilbudssiden. Dette må rektorer svare på og ikke bli stående på perrongen. Dere må legge til rette for at praksis skal være mulig. Dere må sørge for at arbeidslivet skal få muligheten til å være med på utformingen av studietilbudet, sier hun og legger til:
– Vi studenter vil møte arbeidslivet i studietiden. Gjennom praksis kan vi møte utfordringer som vi ikke møter ellers i studielivet. Vi blir bevisst på hva vi kan og ikke kan.
Bakgrunn: Varsler egen stortingsmelding om utdanningskvalitet
Klokka 11.20: Etter at den «fantastiske foreleseren» Ole Petter Hjelle holdt en innledning går statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet på scenen.
– Kvalitet i utdanning er et av de viktigste elementene for å lykkes i den omstillingen vi står midt opp i. I fremtiden vil teknologi, klimautfordringer, demografi og innvandring påvirke alle områder av arbeidslivet.
Kvam legger særlig vekt på relevans i sin innledning.
– Det viktigste begrepet i arbeidslivet i dag er likevel relevans. På kort sikt for å skape relevans er det viktig at den enkelte fatter velinformerte valg i utdanning.
Samtidig prøver hun å avlive myten om «mastersyken».
– Det har vært en diskusjon om vi har for mange mastere i norge. Svaret på det er nei. Vi har heller ikke nok på yrkesfag, sier hun.
Klokka 10.30: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tar over stafettpinnen og åpner sin tale med litt humor:
– Erna fikk applaus på vei opp, det fikk ikke jeg, sier han til latter fra salen.
Han går raskt fra spøk til alvor og starter med å beskrive hvordan kunnskap oppstår.
– Kunnskap er ikke en normal vare som skal formidles og konsumeres. Det er noe som oppstår når underviser og student kommer sammen. Det er mange gode eksempler på gode undervisere, men jeg tror mange også husker de gangene man er i et auditorium der gnisten slukker. Man husker forelesere som gjør det samme opplegget år etter år uten å sjekke at det funker.
Isaksen mener at nøkkelen for høyere kvalitet i høyere utdanning er å gi undervisere høyere status.
– Det å dyrke frem en kultur om at en fremragende underviser er like høyt anerkjent som å være en fremragende forsker.
Det skal ikke bare satses på undervisere, Isaksen vil gi et tilbud til flinke studenter.
Fikk du med deg? Kunnskapsministerens oppskrift på utdanningskvalitet
– Innenfor kultur og idrett har det vært et tilbud til de beste talentene. Vi må også legge til rette for talenter innenfor norsk høyere utdanning. For eksempel gjennom å utvikle egne talentprogrammer hvor de flinkeste studentene søker opptak.
Isaksen mener den kommende stortingsmeldingen er spesielt viktig akkurat nå.
– Det vi ser i dag er en økende og usunn skepsis til vitenskap. Med det mener jeg ikke at man stiller spørsmål til vitenskapen. Vi ser denne skepsisen når barn for eksempel ikke blir vaksinert. Vi ser det når konspirasjonsteorier får fotfeste og sprer seg som ild i tørt gress.
Isaksen la frem syv mål for meldingen:
Kunnskapministeren stilte krav til utdanningsinstitusjonene om at undervisning skulle meritteres.
– I meldingen stiller vi krav til at alle utdanningssteder oppretter merittering for god undervisning. Dette forventer vi at alle har på plass i løpet av to år.
Klokka 10.05: Statsminister Erna Solberg får æren av å være første taler for dagen på årets kontaktkonferanse.
– Jeg er veldig glad for å være her for å snakke med dere om et veldig viktig spørsmål: hvordan skape kvalitet i høyere utdanning? Da jeg studerte mente foreleserne at studenter var umotiverte, mens studentene mente foreleserne var umotiverende. Jeg er ikke så sikker på om dette har endret seg. Vi må løfte oss bort fra dette, og innrømme for hverandre at alle kan bli bedre.
Statsministeren forteller om en verden i endring og mener at et kvalitetsløft i høyere utdanning er nødvendig for å møte fremtiden.
– Det snakkes mye om hva vi skal leve etter oljen, men kunnskap er den nye oljen.
Kunnskap? Westerdals mener kreativitet er den nye oljen
Solberg legger vekt på at en omstilling må skje gjennom bruk av teknologiske nyvinninger.
– Digitalisering og teknologi endrer alle deler av vårt samfunn. Høyere utdanning må være omstillingsdyktige. Studenter må samarbeide på tvers av sektorer og vi må bruke kunnskap og teknologi for å klare dette.
Ifølge statsministeren forteller at Norge utdanner for få innenfor teknologi og at man i fremtiden trenger økt satsing på dette. Samtidig som hun snakker om mulighetene teknologien gir, understreker hun også utfordringer knyttet til disse endringene.
– Vi trenger studenter som kan tenke kritisk rundt etiske og andre dilemmaer innenfor teknologi. Utdanning innenfor kritisk sans er viktig.
Erna Solberg avslutter sin tale med en oppfordring til institusjonene:
– Det å bli en fremragende underviser kan være en like stor drøm for en stipendiat, som det å bli en fremragende forsker. Det er noe undervisningsstedene kan bli flinkere til å huske på. Hilsen en tidligere student.