MDMA inntar dansegulvet på ny

– Alle skal ha rett til å ta MDMA, akkurat som vi har rett til å danse og lytte til musikk. MDMA gir oss en personlig og dyp mening i våre liv, erklærer Teri Krebs foran et hundretalls tilskuere.

Det moderne presentasjonsrommet ved gründerkollektivet MESH er fylt opp av menn og et fåtall kvinner denne mandagen i februar. Lyset fra prosjektoren kaster et blålilla skjær over forsamlingen, og ordene EmmaSofia står skrevet i blokkbokstaver på lerretet over den lille scenen i rommet. Anledningen er lanseringen av organisasjonens ferske studentforening, som allerede har en søsterorganisasjon i Trondheim. Sammen skal de forsøke å bringe etterlengtet kunnskap til debatten om psykedeliske rusmidler. Sammen skal de skape et møtested for likesinnede.

Alle elsker Emma?

De likesinnede blir stadig fler. I 2014 grunnla Krebs interesseorganisasjonen Emmasofia sammen med ektemannen Pål-Ørjan Johansen. Foreningen jobber blant annet med å samle inn penger for å starte produksjon av det kjemiske rusmiddelet MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin) i Norge. Kjært barn, mange navn, deriblant «Knips», «Emma» og «Molly», består av virkestoffet i partydopet ecstasy. Den økende etterspørselen etter MDMA har fått varsellampene til å blinke hos Folkehelseinstituttet, og var ett av hovedtemaene da EUs narkotikaovervåkingsbyrå (EMCDDA) slapp sin årlige narkotikarapport i mai.

Stadig flere studenter tar akademisk dop: Vi har testet effekten – og bivirkningene

Den store etterspørselen har også fått markedet til å koke. Aldri før har det blitt beslaglagt så store mengder MDMA i Norge som i fjor. Hele 18.548 tabletter og 14.223 gram MDMA fant veien inn i landet i 2015, og fjoråret beskrives som et toppår av både Kripos og Tolletaten.

Beslaget tilsvarer dop for drøye 18 millioner norske kroner, og omsetningstallene er trolig enda større. Stikkprøver av Oslo-kloakken gjennomført av EMCDDA viser også en markant økning. I gjennomsnitt tok hver 1000 innbygger i hovedstaden 14,6 mg MDMA daglig i 2012, mot hele 112, 5 mg daglig i 2014.

I forskermiljøene spekuleres det i om rusen kan føre til psykiske lidelser og kognitiv svikt, men skrekkhistoriene ser ikke ut til å stoppe den jevne nordmann fra å teste det ut.

Emmasofias nye studentlag: Mener rusen avslører nye sider av deg selv

Krystallisert kjærlighet

Etter kildenes eget ønske har vi valgt å anonymisere alle som forteller om sine egne opplevelser med MDMA.

«Jeg ble kjempevarm og tok av meg alle klærne. Så tok jeg på meg fiskerstøvlene til bestefar, la meg i gresset, satte på Florence and The Machine og kikket på stjernene» – «Ane» (23), om sin første MDMA-opplevelse

I en hvitmalt villa litt utenfor Oslo rusler «Eva» og kjæresten «Ane» inn i et romslig kjøkken for å spise frokost. Klokken har akkurat bikket 12.00 en tirsdag i begynnelsen av mars, og begge studentene har dagen fri fra forelesning.

En sen lørdag i slutten av sommerferien 2015, ble Eva introdusert for MDMA av en frigjort venninne. Ettersom pulveret smakte vondt pakket venninnen det inn i dopapir. Pakkene, også kalt «fallskjermer», ble etter brukerterminologien «droppet» inn i munnene, og jentene la seg ned på sofaen og avventet effekten.

– Jeg var redd første gang. Varmen bredte seg i kroppen, og jeg kunne kjenne hjertet banke i brystet, sier hun, smiler forsiktig og retter to blå øyne mot kjæresten.

– Jeg har smakt en gang, det smaker virkelig død og fordervelse, sier Ane lattermildt.

I ettertid introduserte hun samboeren for «Emma», en opplevelse som har satt sine spor. I stua på bestemorens hytte, litt vest for hovedstaden, ble de liggende tullet inn i tepper på gulvet mens de overøste hverandre med kjærlige ord. Det var sommer, begge hadde kommet inn på studiet de ønsket, og livet smilte.

Hver gang du kjenner en overveldende glede skyldes det frigjørelse av nevrotransmitteren serotonin i hjernen din – enten du får innvilget de feriedagene du ønsker, eller spiser et kulinarisk måltid. MDMA stimulerer på samme måte ved at serotonin frigjøres, og resultatet blir en enorm gledesrus.

De mest brukte medisinene: Dette tar studenter for å takle eksamensperioden

Midlertidig eufori

I 2009 ble MDMA så godt som borte fra markedet, og en rekke billigerstatninger begynte å florere. Tørken skyldtes blant annet at FN gikk i inn i Kambodsja i 2008 og brente 33 tonn safrololje. Ifølge en artikkel publisert i Morgenbladet den 7. mars 2014, var dette en mengde som kunne være med på å produsere 250 millioner tabletter i Nederlands illegale ecstasy-industri, som videre ville blitt distribuert til Norge. Dansedopet var etterspurt og billigkopiene fikk fatale følger. 26 nordmenn døde mellom 2010-2012 etter å ha tatt piller som inneholdt PMMA, et stoff som internasjonalt går under tilnavnet «Dr. Death». Dagens økning skyldes blant annet at illegale produsenter har funnet nye produksjonsmetoder, opplyser Kripos og EMCDDA.

– Hvis folk hadde visst nok om hva MDMA gjør med hjernene deres er det ingen som ville ha tatt det, sier professor Andrew C. Parrot på telefon fra universitetet i Swansea i Wales.

Han er en av de første som begynte å forske på virkningene av sentralstimulerende rusmidler i Storbritannia, og har jobbet med MDMA de siste 20 årene. Parrot beskriver MDMA som et typisk stimulerende stoff med skjulte farer. Skadene på nervecellene merkes ikke nødvendigvis med en gang. Frigjøringen av serotonin påvirker store deler av nervesystemet i hjernen.

– Den akutte kroppslige reaksjonen er at kroppstemperaturen stiger, noe som kan være fatalt for enkelte mennesker.

Ettersom skaden på nervesystemet påvirker så mange funksjoner, fører ikke bruk til store, merkbare skader, utdyper han videre. Ifølge forskeren skades deler av hjernen litt og litt.

De fleste brukerne Universitas har vært i kontakt med forsvarer eget bruk ved å argumentere for at MDMA er mindre farlig enn alkohol. Parrot er uenig. På en risikoskala vil han plassere MDMA på et sted mellom kokain og amfetamin. Blant annet henviser han til en britisk undersøkelse gjennomført av forskere ved universitetet i Westminster på «ligth users» fra 2007. Den viser at mennesker som tar MDMA i sjeldne og anbefalte doser fortsatt lider av liten, men betydelig kognitiv svikt.

– En av de mest fantastiske egenskapene blant mennesker som bruker narkotika er selvrettferdiggjøring. Vi har en utrolig evne til å rasjonalisere våre egne handlinger, sier han

Emmasofias studentlag: Vi må forske mer på psykedelika

«Emmas» inntog

MDMA har siden 1912 blitt brukt som medikament i ulike sammenhenger, men tok av som rusmiddel på 70-tallet. Stoffet ble klassifisert som illegalt i Norge i 1986, men slo ikke an på det norske markedet før på første halvdel av 90-tallet.

– De siste fem til syv årene har det vært en klar økning, sier forsker Jørgen Bramness, på telefon fra kontoret på Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (UiO).

Bramness mener det har skjedd en liberalisering av holdningene til rusmiddelet, og understreker viktigheten av skillet mellom ecstasy og MDMA som en av årsakene. Han forteller at flere av brukerne han har intervjuet har innført er slikt skille. Tidligere har de fleste brukt ecstasy som en samlebetegnelse som også omfatter MDMA, mens det nå blir sett på som to ulike ting.

– Man gir liksom litt mer inntrykk av at man vet hva man driver med om man kaller det noe spesifikt som MDMA og ikke det bredere, mer generelle og kanskje mindre informerte begrepet «ecstasy», påpeker Bramness.

MDMA påvirker kroppstemperatur, humør, søvn, oppkast, seksuell lyst og appetitt. Ved overdose og kombinasjonsbruk med andre rusmidler kan det oppstå skadevirkninger. Grunnet økningen i kroppstemperatur har en liten gruppe brukere mistet livet som følge av bruk kombinert med lange danseøkter og lavt væskeinntak.

– For meg er det viktig å vise at det går an å ta dop uten å bli tung rusmisbruker, sier Eva og stryker en gråhvit katt som har buktet seg inn under kjøkkenstolen over ryggen.

Ved siden av en italiensk espressokanne ligger et eksemplar av «Bjørnboes beste» og lyden av The Kinks siver ut av en litt sliten radio ved det store kjøkkenvinduet i villaen. Da Eva gikk på barneskolen døde begge foreldrene av overdose, og i etterkant av hendelsene har hun valgt å ta avstand fra narkotika. Dette snudde under en reise gjennom Sør-Amerika i fjor sommer, da hun ble introdusert for det psykedeliske stoffet ayahuasca.

– Midt i Amazonas-jungelen befant jeg meg sammen med en 80 år gammel dame, fire sjamaner og en gjeng partydansker, sier hun og ler.

Så blir hun med ett alvorlig og legger til at hun er nødt til å ha en litt humoristisk tilnærming til sin egen fortid. Ellers blir det for trist.

– For mange er historien min og rusbruket mitt uforståelig, men livet er for kort til å ikke leve litt utenfor boksen. Det er en vesentlig forskjell på MDMA og heroin. Tar du heroin går det til helvete. Jeg går ikke lenger enn psykedelika, fastslår hun.

Dagen derpå

«I dagene som fulgte var jeg matt og tom. Jeg var sliten i hodet, som etter en intens sekstimers eksamen. Selv ikke da kunne mer MDMA ha gjort stort mer enn skade.» – «Sondre» (25), om hvordan han opplevde tiden etter sin første MDMA-dose.

Vi befinner oss på et luftig kjøkken godt innenfor ring 2. Solen henger lavt på himmelen, kaffetrakteren putrer og psykologistudenten «Sondre» delegerer kopper. Han slår seg ned på andre siden av bordet, tukler med knappene på flanellskjorten og rensker stemmen.

– Da jeg jobbet i psykologitidsskriftet Speilvendt skulle vi ha et temanummer om kjærlighet. Jeg fortalte dem jeg bodde i kollektiv med at jeg skulle skrive en artikkel, og den umiddelbare reaksjonen var: «Herregud, da må du prøve MDMA!».

De øvrige medlemmene av kollektivet hadde tatt MDMA opptil flere ganger. Derfor trengte de ingen «trip sitter» – som henviser til en slags barnevakt, sett bort fra at det ikke er barn som voktes – men voksne påvirket av narkotika.

To timer før det nye året skulle skåles inn, satt de i en halvsirkel rundt ovnen, tok på hverandre, kjente. Hud var deilig, forteller han. Det var lettere å uttrykke seg, ordene fløt skarpskodd og han klarte å beskrive følelser han tidligere ikke hadde klart å sette ord på.

I artikkelen oppsummerer han at kjærlighet ofte er noe man forbinder med relasjoner, men at det han opplevde ikke bunnet i noen relasjon. Det bare var. Følelsene var imidlertid ikke ukjent, han hadde kjent dem før – han kunne bare ikke peke på helt konkrete situasjoner.

– Etter omtrent fem timer begynte effekten å avta. Selv om jeg skulle ønske at de følelsene jeg fikk vedvarte, var serotoninlagrene tomme og ingenting kunne endre på det. Ikke engang mer MDMA, sier han.

I ettertid fikk han plutselige panikkanfall. Sondre påpeker at MDMA ikke nødvendigvis var en utløsende faktor, men utelukker ikke at det at det kan være en sammenheng. Han følte seg i det hele tatt mye mer skjør. Undersøkelser viser at det finnes en sammenheng mellom lave mengder av serotonin og lidelser som angst og depresjon.

– Jeg har ikke hatt noe behov for å ta mer MDMA i ettertid, jeg vil heller oppsøke de situasjonene som gir meg tilsvarende følelser som MDMA, meddeler han.

«Molly» går på byen

På et kontor i Folkehelseinstituttets lokaler på Torshov, forsker Marit Edland-Gryt på bruk av MDMA i Oslo. Hun er stipendiat ved avdeling for rusmiddelforskning og forteller om en større utelivsstudie der 1.100 personer har blitt intervjuet om hvilke rusmidler de hadde brukt. Intervjuene er gjort utenfor 12 ulike utesteder i byen i en tidsramme på 3-4 måneder. I utgangspunktet var ikke studien rettet spesifikt mot MDMA, men personene ble spurt om bruk av ulike rusmidler, inkludert alkohol.

I tillegg til korte spørreskjemaintervjuer har Edland-Gryt utført en rekke kvalitative dybdeintervjuer. Hun har snakket med mennesker som utenfor utestedene oppga at de hadde brukt illegale rusmidler og i intervjumaterialet viste bruk av MDMA seg å være sentralt.

Edland-Gryt mener brukere av MDMA er av alle samfunnslag, og den avslappede holdningen til dopet overrasker henne.

– «Siden andre tar det, kan jeg like gjerne også prøve», var ofte tankegangen til brukerne. Enkelte av intervjuobjektenes holdninger viser dermed at MDMA ufarliggjøres, forteller hun.

Forskeren er usikker på om brukerne vet nok om konsekvensene. Hun mener det har skjedd en endring de siste 20 årene fordi mange i dag tror de vet mye mer om stoffet enn de kanskje egentlig gjør. Informasjonssamfunnets utvikling har vært med på å gjøre denne holdningsendringen mulig, mener Edland-Gryt.

– Det er lett å få tilgang på informasjon på internett, men spørsmålet er hva man leser, og hvor. Selv om vi på flere forum og nettsteder kan lese om virkninger av MDMA, er det ikke alltid kvalitetssikret informasjon, understreker hun.

På bordet foran henne flyter dokumenter og løse ark. En av dem er en Føre Var-rapporten fra 2015. Den viser rus-trender i Bergen mellom 2002 og 2015. Høsten 2014 var det økende bruk av MDMA, og i løpet av 2015 hadde både bruken, tilgjengeligheten og interessen for MDMA ekspandert ytterligere også i Vestlandets hovedstad. Oslo er ikke alene.

En annen rapport som ligger på arbeidsbordet er Drug Related Cybercrime fra 2015. Den viser at cannabis og MDMA utgjør omtrent halvparten av all narkotika som selges på internett. Da Universitas journalister taster inn søkeordene «Buy MDMA» på google, genererer det i underkant av en million treff. Flere av nettsidene er nettbutikker som lover diskrete innpakninger og varer av høy kvalitet.

En ukjent utvikling

Krebs slår de små hendene ut mot forsamlingen, smiler bredt og nikker, som om alle i rommet er innforstått med budskapet, før hun forlater podiet til spredt applaus. Taklysene tennes. Introduksjonen av EmmaSofia studentforening er over. Menneskene har forflyttet seg fra stolradene til sofagruppene i MESH sine lokaler. Håndtrykk utveksles, telefonnumre deles, og en liten gruppe mennesker har samlet seg rundt en datamaskin der de kan melde seg inn i foreningen.

I dag er det få som tenker nøye over innvirkningen av sosialt aksepterte rusmidler som alkohol. Om MDMA kan oppnå samme aksept er fremdeles uklart. En ting er i hvert fall sikkert; nordmenn søker lykke i pulverform som aldri før.