HiOA søker universitetsstatus

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) forteller at det er særlig to ting som appellerer med universitetsstatus.

– Vi får myndighet til å opprette studieprogrammer på alle nivåer selv, uten å søke akkreditering. Som universitetet vil vi derfor få en utvidet myndighet over vår egen studieportefølje, sier Curt Rice til Universitas.

Dessuten mener Rice at navnet «høyskole» er et hinder for utvikling av institusjonen. Han forteller at begrepet «University College» er ukjent eller brukt på andre måter internasjonalt.

– Det er vanskelig å opprette internasjonalt samarbeid når folk ikke forstår hvilken type institusjon vi er, sier rektoren.

Les også: Det finnes få gode grunner for at HiOA bør bli universitet

Praktisk talt et universitet

Rice mener HiOA allerede i dag er et universitet etter alle internasjonale målestokker.

– Dersom vi blir et universitet vil det komme noen spesifikke krav fra regjeringa, men dagens profil og egenart vil bli som i dag. For oss handler søknaden om å få en riktig klassifisering, sier han.

– Hva vil du si til kritikerne som mener at høyskolen bør bli ved sin lest?

– Jeg er for mangfold på alle områder, også i utdanningstilbudet. Men samtidig har begrepene universitet og høyskole blitt fullstendig utvannet de siste årene. Regjeringen eliminerer høyskoler i Norge. Hvis kunnskapsministeren lykkes med sin plan, kan den nordligste høyskolen i landet bli Høgskolen i Molde, med unntak Samisk Høgskole, sier han.

Rice forteller at høyskolens profil som en institusjon med hovedvekt på profesjonsutdanninger vil fortsette, selv om det blir et universitet.

– Kort sagt så er det ikke en stor forskjell mellom å være en høyskole og et universitet i dag, sier han.

Les også: Jukser med universitetsstatus

Leker med universitetsnavn

– Hvilken forskjell vil det være mellom Universitetet i Oslo og «Universitetet i Oslo og Akershus»?

– Vi vil fremdeles satse på profesjoner som for eksempel lærerutdanningen og sykepleie. HiOA produserer flere bachelorgrader enn noen andre i landet. Vår nisje er en annen enn UiO sin, sier han.

– Hvilket navn vil dere ta, dersom dere blir et universitet?

– Vi leker med navn. Men vi skal ha en god prosess, og jeg skal ikke forskuttere noe der, sier rektoren.

Les vårt portrett med Curt Rice: Amerikanske tilstander

Studentene støtter søknaden

Samtalen om hvorvidt høyskolen burde søke om universitetsstatus har pågått i mange år. Likevel ble leder Christoffer Storm Tiller Alsvik i studentparlamentet ved HiOA tatt på senga av tirsdagens beskjed.

– At vi søker om universitetsstatus er ikke særlig kontroversielt. Ikke mellom studentene og ledelsen, i hvert fall. Studentene ved høyskolen vil ha stor nytte av å ha universitetsstatus også, sier studentlederen.

– Hvorfor er det universitetsstatus så viktig for studentene?

– Det viktigste er navnet. Vi har hatt studenter som har fullført en bachelorgrad her, og søkt om plass ved utenlandske universiteter, og fått beskjed om at de ikke er kvalifisert, fordi de kommer fra et «University College». I resten av verden betyr det at utdanningen ikke er vitenskapsbasert på samme måte som et universitet. Men det er jo ikke tilfellet med oss, sier han.

Les også: Norge har ikke behov for flere universiteter

Det norske profesjonsuniversitet

Alsvik understreker at det blir avgjørende å verne om bachelorgraden og profesjonsutdanningene, selv om høyskolen skulle få universitetsstatus.

– Her kan vi gå et treårig løp og være klar for arbeidslivet. Det må vi fortsette med som universitet. Her har vi et ansvar både overfor studentene våre så vel som resten av samfunnet, sier han.

I dag er arbeidsfordelingen grovt sett at UiO har akademiske utdanninger, mens HiOA har flere utdanninger som er direkte rettet mot arbeidslivet. Alsvik tror ikke det vil endres selv om det skulle bli to universiteter i byen.

Høyskolens navnedebatt har ikke gått Alsvik hus forbi. Han sier han er fan av navneforslaget «Det norske profesjonsuniversitet».

– Men vi må jo selvfølgelig se an forskjellige navn, sier han.