Hege Storhaug ville ha bilder av muslimer. Her er Universitas’ bidrag

Daoud Maach (21)

Midtøsten-studier med arabisk på Universitetet i Oslo.

For Daoud Maach er det viktig at mennesker på tvers av ulike etnisiteter, kulturer og religioner inngår dialog for å bygge broer og minske gapet mellom hverandre.

– Jeg er en borger av Norge, og er stolt av å være norsk.

Daoud Maach studerer midtøstenstudier med arabisk på Universitet i Oslo. Maach er født og oppvokst i Norge, og har etnisk bakgrunn fra Marokko. Men vi bør aller helst ikke identifisere oss i nasjoner, mener Daoud.

– Jeg ser på meg selv som et menneske som er en del av det internasjonale samfunnet. Vi lever i en internasjonal verden, og bør ikke dele oss inn i grupper. Det skaper avstand mellom folk.

På fritiden jobber Maach som norsklærer på KIA – Kristent Interkulturelt Arbeid, og i tillegg som koordinator hos utvekslingsorganisasjonen EF – Education First. Han ser også på seg selv som samfunnsengasjert med stor interesse for politikk, sosiologi og sport. Han mener det fint skal gå an å være praktiserende muslim og samtidig praktisere norske verdier.

Universitas mener: Derfor har vi svart Hege Storhaug

Hanad Mohamed Ali: Å være ung muslim i Norge er ofte som å leve et dobbeltliv

– Levemåten min er innrettet etter islamske regler, og jeg tenker alltid på fremtiden med islam i bakhodet. Islam er en viktig del av livet mitt, og jeg bruker religionen til å få svar på veldig mye. I Norge kan man leve fritt slik man ønsker, og det passer meg utmerket. Det gir meg friheten til å praktisere min egen religion.

Han opplever ikke at hans levemåte som muslim kommer i konflikt med den norske levemåten.

– Jeg opplever generelt ting som lite konfliktfylt. Jeg studerer og jobber, og har en fin balanse mellom å leve etter norsk levemåte og å praktisere religionen min.

Maach er klar over at islam er et svært omdiskutert tema i dag. Han mener det kan komme av lav kunnskap om religionen blant noen.

– Islam er ganske komplekst. Det finnes flere forskjellige måter å tolke Koranen på. De aller fleste muslimer er ikke bokstavtro.

Han oppfordrer til dialog mellom mennesker på tvers av kulturer og religioner for å bygge broer og minske gapet mellom dem.

– Det er fullt mulig å respektere hverandre selv om man ikke aksepterer hverandre. Uansett om vi er muslimer, ateister eller høyreekstreme, er vi alle mennesker, og vi har muligheten til å akseptere hverandre. Uansett om vi er muslimer, ateister eller høyreekstreme, er det mulig å snakke med hverandre.

Maach har lite til overs for Human Right Service sitt bildeprosjekt.

– HRS´ nye bildeprosjekt høres elendig ut. Hva er målet? Det må være økt polarisering og fremmedfrykt. Det er ting jeg ikke ønsker skal praktiseres, ting jeg står sterkt i mot. HRS er ute etter å nedverdige en hel gruppe av samfunnet.

Fikk du med deg denne? Guddommelig mangfold

Aruj Shah (22)

Klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo

Religionsfrihet er en viktig norsk verdi, mener Aruj Shah. Et eventuelt forbud mot religiøse plagg vil bryte med denne verdien.

– Jeg er redd for et fremtidig forbud mot hijab. Jeg er redd for at jeg i fremtiden ikke kan få utøvet min religion slik jeg ønsker.

Aruj Shah er 22-år gammel og studerer klinisk ernæring på UiO. Hun er styremedlem i Mathjelpen, studentforeningen for ernæringsstudenter. Hun har etnisk opprinnelse fra Pakistan, men er oppvokst i Norge.

– Føler du deg mest norsk eller pakistansk?

– Hvis jeg møter en person på gata, og vedkommende spør meg hvor jeg kommer fra, mener han hvor jeg opprinnelig kommer fra, fordi jeg har mørk hudfarge og bærer hijab. Hvordan kan jeg da føle meg norsk?

Shah har vanskeligheter med å definere seg som norsk, og mener mye skyldes samfunnet som deler folk inn i grupper.

– Vi hører alltid om et «oss» og «dem». Etniske norske mot minoriteter. Muslimer mot ikke-muslimer. Det er leit at vi deler oss inn i grupper selv om vi bor i et samfunn hvor folk flest deler samme verdier – det eneste som skiller oss er vårt kulturelle opphav og religion. Det skal ikke være noen hindring for at vi kan leve side om side.

Det å leve som muslim i Norge, anser hun ikke som vanskelig.

– Det går fint å leve som muslim i Norge. Norge er et fantastisk land å være muslim i, fordi folk er aksepterende.

Som muslimsk student opplever Shah som oftest ikke fordommer i hverdagen. Men hun har hatt episoder hun opplever krenkende.

– Det å be om bønnepause kan være litt problematisk. En gang var jeg på et førstehjelpskurs relatert til studiet mitt, og ba om et rom jeg kunne få be i. Da fikk jeg beskjed om å be på toalettet. Det var utrolig fornærmende.

Selv om hun ikke opplever store hindringer i hverdagen muslim, er hun enig i at det blir vanskeligere når forbud mot hijab blir debattert i media.

– En viktig norsk verdi er religionsfriheten. Man skal få lov til å tro på det man vil uansett om man er kristen, hindu, muslim eller ateist. Hijab er et uskyldig plagg, og burde ikke plage noen andre. Et forbud vil gå imot religionsfriheten.

Shah mener Human Right Service sitt prosjekt kan virke mot sin hensikt.

– Jeg tror de som er mest radikale kan bruke det til å rekruttere flere, og si: «Se, det norske samfunnet godtar dere ikke.»

Skam-Imam snakker ut om troen: Jeg følte meg annerledes

Abdellah Elhafedi (20)

Fysioterapi ved Høgskolen i Oslo og Akershus

For Abdellah Elhafedi er det viktig at folk blir kjent med muslimer, for å forstå at de fleste muslimer praktiserer religionen som en normal del av hverdagen.

– Man kan selvfølgelig være muslim og praktisere norske verdier. Islam handler om barmhjertighet, solidaritet, likestilling og demokrati. Det er jo nettopp dette som er norske verdier.

20 år gamle Abdellah Elhafedi studerer første året på fysioterapi på Høgskolen i Oslo og Akershus. På fritiden trives han med trening. Han definerer seg som norsk-marokkansk muslim.

– Jeg har en fot i den norske kulturen og en fot i den marokkanske.

Han mener etnisitet ikke bør sette en stopper for at han skal få definere seg som norsk.

– Jeg snakker flytende norsk, jeg jobber, betaler skatt og studerer. Jeg er absolutt en del av det norske samfunnet.

– Går det an å være norsk og praktiserende muslim samtidig?

– Kanskje det er problematisk for radikale muslimer. Men for de fleste av oss som praktiserer religionen som en normal del av hverdagen, er det ikke et problem i det hele tatt.

Han er klar over at det kan skapes misoppfatninger om muslimer med tanke på det bildet media skaper om islam. Men han har en tydelig oppfordring til de som sitter igjen med dette inntrykket.

– Bli kjent med en muslim. Det er viktig for folk å se at de fleste muslimer praktiserer religionen sin normalt. Vi er ikke terrorister, vi er ikke IS. Vi er akkurat som alle andre, sier han.

Selv om islam blir sterkt kritisert i media daglig, ser ikke Elhafedi på det som et problem.

– Å kritisere er sunt, og ikke farlig. Men når man kritiserer, må man passe på at man har hjemmel for det, og ikke kritiserer uten grunn. Når man ikke har en legitim grunn til å kritisere, eller gjør det uten å kjenne til situasjonen, går det over til muslimhat, og det er ikke greit.

Karrar Al-amri (22)

Bachelor i religion og samfunn ved Universitetet i Oslo

Karrar Al-Amri er verken født eller oppvokst i Norge. Likevel har han ikke problemer med å definere seg som norsk.

– Hva vil det si å være norsk? Hudfargen din? Hvilken religion du praktiserer? Hva slags mat du spiser? For meg er det å være norsk det å ha en tanke om at man kan inkludere flere. Det vil si at folk med forskjellig hudfarge, forskjellige religioner og etnisiteter aksepterer hverandre og lever sammen.

Karrar Al-amri studerer bachelor i religion og samfunn på UiO. Han er nestleder i teologisk studentutvalg, og kom til Norge fra Irak i 2005. Han stiller seg uforstående til Hege Storhaugs fotoprosjekt.

– Jeg er en person som tilbringer hele dagen på Teologisk fakultet, studerer og jobber hardt. Og så blir jeg et offer for dette prosjektet ved at jeg en fredag går ut av en moské og blir avbildet, og dermed blir et symbol på et objekt som er truende for det norske samfunnet, sier Al-Amri

Selv om han ikke er født i Norge, tviler han ikke på hvorvidt han vil se på seg selv som norsk eller ikke.

– Det å være norsk vil si at man praktiserer norske verdier. En viktig norsk verdi er aksept. Det vil si å kunne akseptere folk som en del av samfunnet uavhengig deres etniske bakgrunn eller livssyn. Jeg er norsk etter denne definisjonen.

– Så norske verdier er ikke det Sylvi Listhaug definerer som norske verdier?

– Nei, ikke i det hele tatt. Ingen har en klar definisjon på hva norske verdier er, men det er i hvert fall ikke det Listhaug presenterer som norske verdier, som å spise svin og drikke alkohol. Det er til og med etniske norske som holder seg unna disse tingene.

Fordi verdier er mer enn ting du kan ta på, mener han.

– Verdier er ikke mat eller drikke. Verdier vil si handlinger du setter høyt. Her i Norge, vil det dreie seg om blant annet respekt til all slags mennesker uavhengig deres etnisitet eller tro.

I tillegg til teologi, er Al-amri også interessert i fotball, basket og brasiliansk bryting. I hverdagen opplever han sjelden at religionen hans kolliderer med den norske levemåten.

– Jeg kjenner ikke på noen direkte konflikter mellom meg som muslim og samtidig norsk i hverdagen. Her på Teologisk Fakultet er folk generelt åpne, og folk har heller ikke noe i mot min tro eller levemåte.

– Er det vanskelig å holde vennlige relasjoner med ikke-muslimer?

– Jeg tror jeg har flere ateistiske venner enn muslimske. Så lenge man aksepterer og respekterer hverandre, så er det ikke noe som skal være problematisk. Det er islam som har lært meg at jeg skal ha respekt for andre uavhengig deres trosbakgrunn.

Reportasje: Troens betydning for unge, religiøse

Memoona Saleem (22)

Bachelor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Memoona Saleem har et ønske om å gjøre verden til et bedre sted. Som styremedlem i humanitære organisasjonen A Step Closer, ser hun på organisasjonens arbeid som et steg nærmere en bedre verden.

– Det beste med å være muslim er nok roen den gir meg. Jeg har slitt med å føle meg hjemme i den norske og pakistanske kulturen, men i islam fant jeg identitetsfølelsen jeg lenge var ute etter. Islam gir livet mening i vanskelige perioder, det er som et brennende lys når alt føles mørkt.

Memoona Saleem er 22-år gammel og studerer bachelor i psykologi på UiO. Hun har etnisk opprinnelse fra Pakistan, og er markedsføringsansvarlig for studentforeningen A Step Closer.

– Jeg har alltid hatt et ønske om å bidra til samfunnet med det jeg kan. Jeg har alltid hatt et ønske om å gjøre en forskjell for samfunnet rundt meg, og bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Ved å være styremedlem i A Step Closer kan jeg i alle fall bidra med litt, sier hun.

Saleem beskriver seg som en samfunnsengasjert og praktiserende muslim. Samfunnsengasjement er viktig for henne, fordi samfunnsengasjement og islam går hånd i hånd, mener hun.

– Islam lærer oss å verdsette og ta vare på de rundt oss. Det å kjempe mot urett, og hjelpe andre som ikke har det like godt som oss, er elementært i islam.

– Er det mulig å leve etter norske verdier og islam samtidig?

– Jeg tenker at så lenge norske verdier ikke kolliderer med islam, så skal det gå fint an å leve etter dem. Det spørs hva som regnes som norske verdier. Det første som treffer meg er åpenhet, likestilling, toleranse og ikke minst ytringsfrihet.

Dette er også viktige verdier innen islam, legger hun til.

– Det blir da naturlig for meg at jeg også vil leve etter de verdiene.

Saleem mener at mediedebatten om islam ikke er konstruktiv.

– Det finnes nyanser blant muslimer, og dette må folk begynne å forstå. Det har kommet til et punkt der islamdebatten kun går i sirkler, og ikke fører til noe sted.

Det kan ha en negativ effekt på samfunnet, mener Saleem.

– Folk kan bli skremt og med det ikke tørre å bli kjent med muslimer eller mennesker med en annen etnisk eller religiøs bakgrunn enn de selv har. Vi kan bli del av et samfunn der alle etniske eller religiøse grupper lukker seg for seg selv og ikke blir kjent med andre.