Dette er noe av det som ble vedtatt på NSOs landsmøte

Nesten 200 studentpolitikere fra hele landet var mellom 21 og 24 april samlet på et konferansehotell i Tønsberg for å bestemme ny nasjonal studentpolitikk. På fire dager vedtok organisasjonen tre politiske dokumenter og fire resolusjoner, og [Maika Marie Godal Dam (25) ble valgt som ny leder av organisasjonen.](aa)

Hvilke saker skal Norsk studentorganisasjon (NSO) kjempe for på vegne av studentene i tiden fremover? Her kommer en liten oppsummering:

Kampen om studiestøtten

Å trappe opp studiestøtten har lenge vært en kampsak for NSO. Målet er å øke studiestøtten til 1,5 G. G står for grunnbeløpet i folketrygden, og justeres hvert år i samsvar med den alminnelige lønnsveksten i befolkningen.

I NSOs handlingsplan for det neste studieåret står gjennomslag for dette kravet øverst på prioriteringslisten. Handlingsplanen bestemmer hvilke konkrete politiske og organisatoriske saker NSO vil prioritere å jobbe med det neste året.

– Landsmøtet har gitt oss en bestilling om å sikre og utvikle studentenes økonomiske situasjon i regjeringens gjennomgang av studiefinansieringen. Vi skal jobbe for at studentene skal få mer å rutte med det neste året, sier Maika Godal Dam, påtroppende NSO-leder, i en pressemelding.

Da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) [besøkte landsmøtet lørdag](ii), var han imidlertid krystallklar på at det er uaktuelt å knytte studiestøtten til grunnbeløpet med det første. Til det er differansen mellom NSOs forslag og det nåværende systemet for stor.

– 2,5 milliarder nå kommer åpenbart ikke til å skje. Det ville bare vært tull av meg å stå her og love noe over bordet, sa statsråden.

Likevel var Borten Moe åpen for å diskutere utfordringene studenter møter med økende prisstigning på mat og andre varer.

– Jeg anerkjenner at det er en problemstilling og inviterer til en diskusjon om dette fremover, sa han til Universitas.

Foruten studiestøtten vil NSO blant annet jobbe for å styrke studentenes utdanningskvalitet, og å knytte akademia tettere sammen med arbeids- og næringslivet gjennom tiltak som kan skape flere arbeidsrelevante praksisplasser.

Å styrke studentenes lovfestede rett til universell utforming var også et tema som ble fremhevet under helgens landsmøte.

Videre skal NSOs driftstilskudd utredes det neste året. Organisasjonen mottar et årlig tilskudd fra de ulike medlemslagene, som igjen finansieres gjennom semesteravgiften. I 2021 mottok organisasjonen 16,5 millioner kroner i driftsstøtte. Flere delegater stilte spørsmål rundt størrelsen på tilskuddet under landsmøte.

–Jeg er veldig positiv til at vi tar denne diskusjonen, sa påtroppende leder Godal Dam under lederdebatten lørdag kveld.

Makta rår

I kapittelet «Internasjonalisering og solidaritet» i NSOs prinsipprogram for de neste tre årene, ble det vedtatt at «internasjonaliseringen av utdanning og forskning skal bidra til å belyse maktstrukturene i verden som definerer hva som er gyldig kunnskap og perspektiv». Setningen ble først lagt frem som et dissensforslag.

Forslaget har som hensikt å bryte opp en rekke uretter i akademia knyttet til hvem som eier kunnskapen, gjennom kontinuerlig fokus på de strukturene i fortiden som i fortiden og fremtiden bidrar til dette. Strukturene kan være basert på kjønn, etnisitet, heteronormativitet og kolonialisme, stod det skrevet i dissensen.

Forslaget fikk bred støtte da programmet ble diskutert. På spørsmål fra Universitas om dette betyr at NSO nå har tatt et offisielt standpunkt for avkolonlisering av akademia, svarer NSO-leder Tuva Todnem Lund:

– Her har vi ikke konkret fått diskutert ordlyden enda, så det må jeg komme tilbake til. Men jeg håper vi kan ta et aktivt standpunkt og snakke høyt om urettferdigheter vi ser globalt.

I prinsipprogrammet fremhevet også NSO blant annet betydningen av akademisk frihet, kvalitet i utdanningen og internasjonal solidaritet.

«Ambisiøst» om utveksling

For første gang på seks år reviderte NSO sin internasjonale plattform.

Dokumentet danner grunnlaget for hva organisasjonen mener om internasjonalisering i høyere utdanning. Særlig to temaer ble hyppig debattert: Det første var hvorvidt NSO skal kreve at institusjonene innfører aktiv avmelding av utveksling, på de studieprogrammene der dette er gunstig.

NSO har som mål at 50 prosent av studentene skal reise på utveksling i løpet av studietiden.

– Jeg synes ikke det er gunstig at studenter aktivt må melde seg av. Man må heller jobbe for at studenter skal ønske å melde seg på, sa Victor Simensen fra universitetet i Sørøst-Norge.

Sine Schei, som er leder i Ansa, mente på sin side at utveksling skal være en standard man aktivt må velge bort.

– For å nå ambisiøse mål om hvor mange studenter som skal ut, må det mye arbeid til, sa hun.

Punktet om aktiv avmelding av utveksling ble til slutt vedtatt som en del av plattformen.

Avtroppende NSO-leder Tuva Todnem Lund mener det er viktig å bryte ned alle barrierer som kan gjøre det vanskelig for studenter å reise på utveksling. På spørsmål fra Universitas om aktiv avmelding imidlertid kan oppleves som en form for tvang, svarer hun:

– Det tror jeg ikke. Formuleringen sier at det skal gjelde for studieløp der det er relevant. Så blir det opp til institusjonene å finne løsninger på dette i samarbeid med studentdemokratiene lokalt.

Todnem Lund presiserer at utveksling fortsatt skal være frivillig.

Debatt om samisk

I plattformen ble det også vedtatt et punkt som sier at universitetene og høyskolene skal tilgjengeliggjøre nødvendig informasjon på samisk, på lik linje med engelsk og norsk.

Det var delegasjonen fra Universitet i Tromsø (UiT), som fremmet forslaget. Flere stilte imidlertid spørsmål ved om institusjonene har ressursene som kreves for å få til dette.

Universitas spurte Karoline Sveen fra UiT om bakgrunnen for forslaget:

– I 1992 ble samisk likestilt med norsk. Hvis vi mener nødvendig informasjon både skal være på norsk og engelsk, er det helt naturlig at også samisk inkluderes i en slik plattform, sier hun.

Andrine K. Simonsen fra samme universitet presiserer at det ikke er slik at også studentforeninger og studentparlamenter må ha informasjonen sin på samisk.

– Vi mener ikke at all informasjon skal være på samisk. Dette handler om nødvendig informasjon og at vi ansvarliggjør universitetene og høyskolene for et ansvar de allerede har, sier hun.

Erklærer klimakrise

[Søndag vedtok NSO en resolusjon om å erklære klima- og naturkrise på vegne av norske studenter.](ll) Dette er første gang en samlet studentbevegelse går ut med en slik erklæring.

– Klima- og naturkrisen er en av de største truslene vi står overfor. Det er viktig for oss som er studenter å vise vei og ta et standpunkt i sakene som angår hele kloden, sier NSO-leder Tuva Todnem Lund.

Videre ble det vedtatt en resolusjon der NSO krever å få CRPD

inn i norsk lov. CRPD er FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funskjonsenve. Det ble også vedtatt resolusjoner som retter søkelys mot studenters psykiske helse og rettssikkerhet.

Les også: Det ukjente parlamentet