Studenter ble betalt en halv million for å holde tett om privatskolekaos

Høsten 2010 begynner et titalls unge håpefulle studenter på studiet «Prosjektledelse kultur» ved NISS (Nordisk Institutt for Scene og Studio) i Oslo.

De hadde hørt positive ting om skolen, og var klare for å få en utdanning som skulle gi dem kompetanse til å gå ut i jobb. Prislappen på 30 000 i halvåret skulle Lånekassen hjelpe med.

Gleden skulle imidlertid vise seg å være kortvarig. Studentene Universitas har snakket med, som ønsker å være anonyme, forteller om en skole med dårlig struktur, lite oversikt, og en mangelfull utdanning.

Etter å ha fullført utdanningen var studentene enige om at dette ikke var akseptabelt.

– Vi følte oss lurt. De to årene kosta 120 000 kroner til sammen, men alt vi fikk for det var et papir som bevis på at vi hadde gått der. Det papiret er ikke verdt noe som helst, forteller en av studentene.

Studentene var så frustrerte at de vurderte å gå til media, men ledelsen på skolen hadde andre planer.

Heidi Bang kommenterer: Drømmefabrikk eller pølsefabrikk?

Westerdals-skandalen

Tidligere i år inngikk Westerdals et forlik med Kunnskapsdepartementet og gikk med på å tilbakebetale 42 millioner kroner for feilaktig mottatt statsstøtte.

Blant linjene som inngikk i forliket var den toårige utdannelsen «Prosjektledelse kultur» ved Nordisk institutt for scene og studio (NISS), en av de tre skolene som i 2014 fusjonerte og ble Westerdals ACT.

Nå kan Universitas fortelle om en hemmelig avtale mellom NISS og studentene på «Prosjektledelse Kultur», der skolen utbetalte 510 000 kroner fordelt på 17 studenter med én betingelse: Ingen skulle få vite om det.

Westerdals-søksmålet: Dette må du vite

Utdanningen

Én av studentene Universitas har vært i kontakt med forteller at det allerede før skolestart var ting som ikke stemte.

Da de skulle søke om studielån fra Lånekassen, skal de ha fått beskjed fra blant annet ledelsen og læreren sin om å oppgi at de gikk på et annet studie enn «Prosjektledelse Kultur»

– Vi fikk beskjed om å oppgi at vi gikk på linja «Lys og scene», i stedet for linja vi egentlig gikk på, sier en av studentene til Universitas.

I ettertid har det vist seg at dette skyldes manglende støtte til studiet fra Lånekassen, noe elevene aldri ble opplyst om.

Da studentene hadde gått på skolen i ett år, og skulle starte sitt andre, begynte kaoset ved skolen å vise seg for alvor. Studentene forteller om lærere som sluttet uten å bli erstattet av vikarer, en karakterløs eksamen som alle besto og emneplaner som ikke ble fulgt. Etterhvert begynte de å tvile på ting de allerede hadde lært.

– Det første året hadde vi kurs der vi lærte hvordan man lager og sender fakturaer. Andre året hadde vi en jurist som ekstern foreleser i samme tema, og da vi viste ham hvordan vi hadde lært å sette opp fakturaer forklarte han oss at metoden vi hadde lært var feil, sier en av studentene.

Det ble etterhvert merkbart at kvaliteten på utdannelsen ikke holdt mål, og flere mistet motivasjonen til å fortsette.

– Til slutt var det færre enn 10 som møtte opp på skolen, for det var umulig å vite om det kom til å være undervisning i det hele tatt.

Fikk du med deg denne? Westerdals betaler 42 millioner til Kunnskapsdepartementet

Klagen

Da studentene hadde fullført utdanningen bestemte de seg for å ta grep.

– Vi gikk ut med et diplom som tilsier at vi sitter på en viss kompetanse, denne kompetansen er det ingen av oss som føler at vi har.

De som hadde blitt igjen på skolen løpet ut, og ikke hadde sluttet underveis, gikk derfor sammen om å se om de kunne finne en måte å få refundert penger på.

– Vi gikk gjennom emneplaner, fagplaner og skolereglementet. Emneplanen var et dokument på 40 eller 60 sider med oversikt over alle fagene vi skulle gjennom, samt hva vi skulle lære også videre. Veldig mye av det som sto der var ikke en del av studiet slik vi opplevde det.

En liste med klagepunkter ble utarbeidet, og elevene ble klare for å konfrontere skolen med kravet sitt.

– Vi hørte om at en klasse som gikk på skuespillerlinja tidligere hadde gått til media med at de var misfornøyde, og tenkte hele veien at det kunne være en siste løsning dersom skolen ikke gikk med på kravene våre.

Kontrakten

Da konfrontasjonen endelig fant sted, skal ledelsen ha vært lite interessert i å høre på studentenes klager.

– Vi forberedte oss på å gå gjennom lista med alle punktene vi hadde funnet frem til, men de var ikke interessert i lista. Uten å ha hørt på det vi hadde å si, sa de at vi skulle få refundert 30 000 kroner hver dersom vi ikke gikk til media.

– De betalte ikke penger fordi vi opplevde utdannelsen som ufullstendig, de ga oss penger for at vi skulle holde kjeft.

I en kontrakt mellom NISS og elevene som Universitas har fått tilgang til står det: «NISS deler ikke Studentene sin vurdering, men NISS har ønsket å imøtekomme krav om en økonomisk kompensasjon fordi Studentene har hatt en negativ opplevelse av studiet».

Både i kontrakten, og i en e-post sendt fra skolen til studentene, kommer det også frem at avtalen er taushetsbelagt og opphører dersom studenter går til media med saken.

Uenige i vurderingen

Det var daværende rektor ved NISS, Eirin Sæther, og økonomidirektør Kjell Ørnulv Hallbing i Anthon B Nilsen Utdanning som undertegnet kontrakten på vegne av NISS. Sæther hevder at kontrakten ikke ble utformet for å hindre studentene i å uttale seg om saken.

– Det var forhold omkring studiet som medførte at vi ønsket å imøtekomme studentene med en kompensasjon. Jeg kan ikke gå inn i disse forholdene fordi de var knyttet til en personalsak, skriver hun i en e-post til Universitas.

Likevel står hun ved at NISS ikke delte studentenes vurdering av studiet.

– Vi delte ikke hele studentenes vurdering, men ønsket likevel å kompensere studentene for den misnøyen de opplevde knyttet til studiet. Dette var en trist og vanskelig sak, men vi kom til en løsning i 2013. Og vi anså da saken som avsluttet.

– Var dere redde for at forholdene skulle sverte skolens rykte om de kom ut til media?

En slik sak er selvfølgelig ikke positiv for skolen. Samtidig var det viktig for oss at saken ble holdt konfidensiell siden dette var en personalsak.