Reagerer på miljøfarlig materiale på campus
Grønn Liste stiller seg kritisk til at UiO bruker det omdiskuterte materiale gummigranulat på campus: – Det går imot alt av bærekraft.
– Man kunne like gjerne ha kastet et bildekk i naturen. Uansett om det kun er én kvadratmeter med gummi, er det fortsatt helt unødvendig. Det har litt med symbolikken å gjøre.
Det sier Axel Klanderud (27). Han er tidligere leder for studentlisten Grønn liste ved UiO og uttaler seg som representant for dem, til Universitas. Han er i dag leder av valgkomiteen i Velferdstinget og rådgiver i MDG.
Gummigranulat, som UiO har lagt utenfor Ole Johan Dahls hus på campus Blindern, er svært farlig for miljøet, mener han.
– Gummigranulat er en av de største grunnene til at det har kommet mikroplast i havet. Gummien skrapes opp når man går på den, og de små bitene blir til mikroskopiske partikler som havner i naturen og aldri brytes helt ned. Det går imot alt av bærekraft, sier Klanderud.
Gummigranulat brukes vanligvis som underlag på lekeplasser, i barnehager og på kunstgressbaner for å dempe fall, men bruken av materialet er svært omdiskutert.
Les også: All the single students
Vil la naturen vokse
Klanderud reagerer på at UiO ikke har noen åpenbar grunn til å benytte seg av gummigranulat på campus, og vil at de skal tenke mer på at produktene de kjøper påvirker omverdenen.
– Hadde de drevet en stor barnehage hadde det kanskje blitt mer rettferdiggjort, men det er jo ikke tilfellet. Om man dessuten begynner med å legge gummigranulat-dekke ett sted, er det lettere å legge flere. Det er hodeløst, og UiO burde holde seg til høyere standarder, sier han.
Klanderud stiller seg undrende til hva som var tanken bak flekken med gummigranulat.
– Det er hodeløst, og UiO burde holde seg til høyere standarder
Axel Klanderud, Grønn liste
– Hvis målet var mykt underlag, kunne de vel bare ha latt naturen gro? Det hadde jo vært mulig å for eksempel fjerne asfalten og bruke mose eller jord i stedet. La naturen gjøre jobben, sier han.
Vil gjøre Oslo granulatfri
– I sitt budsjett for 2021 ga Oslo Kommune rundt 200 millioner til å fjerne all gummigranulat på kunstgressbaner, påpeker Klanderud.
Han sikter til Oslo kommunes renoveringsprosjekt om å fjerne bruken av gummigranulat, som Norges største eier av kunstgressbaner. Tiltaket ble annonsert i mai 2020 som et initiativ til å erstatte gummifyllet på fotballbaner med kunstgress med noe mer miljøvennlig. Fra og med 10. august 2022 skal også EU og EØS innføre strengere regler for bruk av gummi.
– Det sier litt om hvor stor satsing dette er.
Han legger til at det ikke redder verden at UiO fjerner flekken med gummigranulat på Blindern, men at det handler om hva det symboliserer og sier om UiO.
– Det har bare irritert meg, og det handler om at UiO bør tenke over hvordan deres handlinger påvirker miljøet. Dette er på en måte lovliggjort svineri, sier Klanderud
Les også: Studenter får strømstøtte – Studentleder reagerer på mer lån
Skal fjernes
UiOs parksjef Morten Anker-Nilssen bekrefter at han er kjent med bruken av gummigranulat på campus.
«UiO har to eiendommer der det er brukt gummigranulat-dekke. I Universitetets barnehage brukes det som fallunderlag på lekeplassen, og utenfor Ole Johan Dahls hus er det plast-støpte gummidekket del av et designelement rundt bygningen», skriver han i en epost til Universitas.
Anker-Nilssen påpeker at gummidekket på campus består av samme gummi som benyttes i kunstgressbaner, men at granulatet er limt fast slik at det ikke skal komme mikroplast på avveie.
«Gummidekke er den eneste måten å forebygge alvorlige ulykker ved fall og samtidig gjøre lekeplasser universelt tilgjengelige. Samtidig er det god, hensiktsmessig og varig gjenbruk av et miljøfarlig avfall som det stadig blir mer av», skriver han til forsvar for universitetet.
Anker-Nilssen forteller at han også kjenner til de problematiske sidene ved bruken av mikroplast, og at EU har varslet at det kan bli forbudt med produksjon og bruk av gummigranulat. UiO støtter et slikt forbud, skriver parksjefen.
Og UiO er på saken, ifølge parksjefen:
«Det er små felt med gummi innfelt i betongplaten og rampen utenfor Ole Johan Dahls hus. Vi planlegger å fjerne gummidekket i sin helhet og erstatte dette med et annet egnet materiale som også ivaretar designet», avslutter han.
Les også: På den andre siden av muren