Nedstengning del to, denne gangen på fransk

Mine første måneder som fersk journalistikk- og politikkstudent i Paris kan illustreres gjennom situasjonen jeg befinner meg i akkurat nå: sittende inne i studenthybelen, stirrende utover en campus kledd i høstens fargeprakt, mens jeg grubler over sannsynligheten for en tredje koronabølge. Hva skal en student som så vidt har hatt muligheten til å vandre langs Seinen, klatre Eiffel-tårnet eller nyte en café creme på en av byens tusen brasserier, skrive hjem om til kjære Universitas?

For skal jeg være ærlig: Jeg har til nå bare besøkt to av kaféene omtalt i boken The 500 Hidden Secrets of Paris, en bok jeg fikk i utflyttingsgave før jeg rettet snuten mot Frankrike i anledning masterstudier. Først og fremst skyldes det en digital studiehverdag med et lass av studiearbeid som vokser mer enn det krymper. Men det tok heller ikke mange ukene før drømmen om studentopphold i Paris rett og slett ble skrelt, partert og utslettet av en tilsynelatende ustoppelig pandemi. Den 30. oktober, rett etter at Frankrike nådde hele 50.000 smittetilfeller daglig, erklærte president Emmanuel Macron en ny nasjonal nedstengning.

For noen var en ny nedstengning høyst etterlengtet. Jeg var en av dem. Total nattestengning, bestående av én-timers attestasjoner for å handle på butikken og en saftig 135-euro bot ved brudd, var høyst nødvendig etter hvert som Frankrike fortsatte å synke under koronavirusets andre bølge. Franskmennene ble nærmest paralysert da myndighetene frarådet dem å gjøre la bise, det særegne franske kysset, forvirret over hvordan man nå skulle hilse bekjente på gata. Mannen stående på metroen med masken under nesa ble selve bildet på hvordan man forholdt seg til pandemien: De rent straffbare tiltakene følges, men smutthullene utnyttes. Flere av oss utenlandsfra stilte oss spørrende til hvordan all uteservering, alle kjøpesentre og alle treningssentre kunne fortsette å holde åpent når smittetallene nærmest doblet seg fra uke til uke.

Les også: UiO holder åpent

Gjennom et kurs i intervjuteknikk fikk mine medstudenter og jeg muligheten til å intervjue Arnaud Fontanet: en av Frankrikes fremste epidemiologer samt rådgiver til Macron for landets strategi i bekjempelsen av viruset. Han fortalte blant annet at franskmenn, i møte med viruset, mangler en selvdisiplin som man har sett i andre land, og trakk frem nordmenns respekt for regler som et prakteksemplar av et motstykke.

Samtidig er den litt slepphendte holdningen forståelig. Med nedstengningen tidligere i vår friskt i minnet, en nedstengning som var svært hard mot pariserne, er det kanskje menneskelig natur å nøle ved iverksettelse av nye tiltak. Landets økonomi ble redusert med rekordhøye 13,8 prosent i kjølvannet av nedstengningen i april. Den franske innenriksministeren meldte at vold i hjemmet, et allerede utbredt og svært komplisert problem i landet, økte med 30 prosent. Barnebarn fikk ikke besøke sine døende besteforeldre på sykehuset. Hvorvidt situasjonen var verre her enn i andre land, kan diskuteres, men det er ikke tvil om at pariserne er preget av pandemien. De stivnet bare av tanken på en ny nedstengning.

Studentene som støtter Trump: En drøm om stjerner og striper

For meg ble La Maison des Étudiants Canadiens (De kanadiske studenters hus) selve redningen fra et studentliv i isolasjon. Studenthuset er plassert midt i den gigantiske studentbyen Cité internationale Universitaire de Paris med et parkområde som ikke faller under regjeringens bevegelsesrestriksjoner. Vi har derfor kunnet bevege oss ut når innetiden begynner å ta på psyken. I tillegg har faste lørdagsbrunsjer, grytidlige yogatimer og kveldskurs i origami gitt stor verdi til en ellers amputert utenlandsopplevelse. Dette hadde kanskje ikke vært under en koronafri himmel. Nå krysser vi derimot fingrene for at viruset takker for seg for seg før sommeren 2021. Merci et adieu, Ms. Corona!