Portrett med Jonas Gahr Støre: Valgkamp, shots og motgang i fullt alvor

– Shot ja, det er bra det!

Det er ekstra viktig å ta vare på helsa når det er valgkamp, konstaterer Jonas Gahr Støre, før han hiver i seg en ingefærshot han får tilbudt av sin rådgiver. Besøket i forskningsparken er allerede en time på overtid, men rådgiveren kan berolige med at neste post på programmet utgår. Dermed er det nok av tid til å shotte med studentavisa.

– Oj, den var sterk ja. Gir sikkert effekten av en shot denne her, sier han og smiler bredt.

Stort portrett med Erna Solberg: Ikke fullt så tett på

Fullt og helt

Den rivende smaken av ingefær er imidlertid mer enn sterk nok for statsministerkandidaten, som forteller at alkoholkonsumet hans gikk betraktelig ned etter han var helseminister.

– Vil du anbefale studenter å drikke mindre altså?

– Ja, svarer han uten å nøle.

Man har ikke tid til å være fyllesyk når man lever Støres liv. Dagens besøk hos Oslo Medtech i forskningsparken er bare et av flere hundre besøk og representasjoner dette året. For tiden skal han lede valgkamp for Norges største parti, gjøre sine plikter som folkevalgt og ikke minst være ektemann, far og venn.

Mennesker med mer å tenke på finnes knapt ikke, men 57-åringen er rolig og tilstedeværende i samtalen. Folk som kjenner ham lar seg imponere av et nærmest urokkelig fokus.

– Jeg er veldig «fullt og helt» som type. Jeg går all in. Også trives jeg i samspillet med andre, i situasjoner der vi kan spille hverandre gode, sier han.

Støres studietid: Fryktet foredrag

Innstilling

Man trenger ikke lete lenge før man finner at partilederens innstilling ikke bare er noe han skryter på seg. Spor etter ambisjon, fokus og gjennomføringsevne nærmest lyser ut av CV-en hans. Hvis du allerede føler deg mislykket, ikke les videre.

Det er bare å liste opp. Siden studieslutt i 1986 har prestisjejobbene kommet som perler på en snor. Han krysser av for forskerstilling ved BI og Harvard, spesialrådgiver og ekspedisjonssjef for Gro Harlem Brundtland og Torbjørn Jagland, direktør i verdens helseorganisasjon (WHO) og statssekretær og stabssjef for Jens Stoltenberg.

Etter å ha ledet Norges Røde Kors i noen år, ventet en politisk karriere som stortingsrepresentant, utenriksminister og helse- og omsorgsminister.

– Jeg har ikke planlagt hver etappe i mitt liv, men jeg har tatt de mulighetene som har dukket opp. Jeg må si jeg er veldig takknemlig for det livet jeg har fått leve i arbeid, sier han.

Privilegert

Jonas Gahr Støre fra vestkanten i Oslo er en privilegert mann, det innrømmer han. Ikke bare har vinden blåst hans vei i familie- og arbeidsliv, han har også arvet flere titalls millioner kroner med opphav i familiens aksjer i ovnsprodusenten Jøtul. Det virker nesten urettferdig.

Likevel havnet han på venstresiden i politikken, der idealet er likhet, rettferdighet og solidaritet.

– For meg er det et verdispørsmål, om at et samfunn med små forskjeller er å foretrekke. Av alt det som jeg har sett når jeg har reist rundt i verden under studier og arbeid, så er sosialdemokratiet den modellen som gir mennesker mest muligheter.

– Men det er vel store forskjeller mellom deg og vanlige nordmenn, rent økonomisk i alle fall. Har du vurdert å «ta en Warren Buffet» og gi bort alle pengene dine?

– Nei, jeg har tenkt at mitt ansvar er å forvalte de pengene jeg har arvet på en ansvarlig måte. Så får vi se hva jeg skal gjøre med de etter hvert. Men det er et stykke igjen til Warren Buffet.

Nei takk

Det var først under masteren i statsvitenskap på eliteuniversitetet Sciances Po i Paris, det virkelige engasjementet ble vekket i Støre. Han syntes systemet i Frankrike var enveis, autoritært og alt for klassebevisst.

– Å ha innvendinger mot læreren der innebar faktisk mer risiko enn det gjorde på sjøkrigsskolen, der jeg kom fra. Når det blir et fryktelement involvert i å si det du mener, får man ikke det beste ut av folk, sier han.

Faglig fremstiller han derimot Universitetet som «fremragende». Tradisjonen og kunnskapen i gangene der storheter som Christian Dior, Jacques Chirac, Dominique Strauss-Kahn og Emmanuel Macron har gått, fikk han nyte godt av.

Etter endt master kom nemlig tilbudet om doktorgradsstipend på London School of Economics (LSE). Et privilegium få forunt.

– Hvorfor takket du nei?

– Når professoren jeg skulle jobbe under på LSE spurte meg om jeg var helt sikker på at jeg ville vie livet mitt til akademia, ble svaret nei. Jeg ville heller handle enn å analysere.

Et litt forlegent smil lurer seg frem i det han blir nødt til å presisere. Etter fire år i et avstandsforhold, var det på tide å vende nesen hjem til kjæresten og gi det et forsøk. Det ble ikke de to.

Krise

Alvoret slører over partilederen i det samtalen peiler seg bort fra det gode, og over på det vonde. Han ser bort, tar lengre pauser.

Hvis det stemmer som Francis Bacon sa, at medgang avslører lastene og motgang avslører dydene, er det mer enn Støres CV som gjør han kvalifisert som statsminister.

Motgangen han har møtt har vært av det vonde, urettferdige og uforståelige slaget, fullt av alvor og ansvar. I 2004 ledet han Røde Kors arbeid med tsunamien. I 2008 overlevde han et bombeangrep i Kabul.

I dag går det knapt en dag uten at 22. Juli dukker opp i synsfeltet og denne dagen er intet unntak. I gangene, auditoriene og lesesalene rundt der han sitter, går livene til flere av de overlevende fra Utøya videre. De er helt vanlige studenter, med en veldig tung skolesekk.

– Disse ungdommene har med seg erfaringer som ingen unge mennesker skal ha, men som også gjør dem spesielt sterkt utrustet for å være flotte medmennesker og ta ansvar. Etter hendelsen har de måttet ta avgjørelser med så mange følsomme og sårbare hensyn at det kunne gått feil mange ganger. Men de har vist at de hadde det i seg å gjøre det riktige, sier han.

Vi har all mulig grunn til å være stolte av Utøya-generasjonen, mener Støre. Han har jevnlig kontakt med flere av de overlevende, blant annet gjennom et litt for jevnt og evigvarende sjakkspill over nettet med en av dem.

Ungdommen

– Hva imponerer deg mest i møte de unge?

– De har en kreativitet som inspirer meg veldig – en evne til å bruke det som er rundt seg. Jeg er imponert over generasjonen som vokser opp i dette teknologiske landskapet. Jeg tror det kommer til å gjøre noe fundamentalt med måten vi tenker og er sammen på, sier han.

Blikket hans løfter seg i takt med at tematikken blir lystigere. De yngre generasjonene har flere utfordringer enn før, men er også bedre rustet, tror Støre.

For et par år siden oppsøkte han biblioteket på Sciences Po, satt seg ned i biblioteket og så seg rundt. Foran en Macbook sitter en student som minnet han om han selv.

– Jeg tenkte hvor fundamentalt annerledes det er å studere i det universet han lever i, enn det jeg var i, sier han.

Ja for verden har gått videre, og Jonas Gahr Støre prøver å følge med i tiden. Han reiser seg, går bort til bardisken og ser ned på de 14 ingefærshotsene som er igjen i isbøtten.

– Jeg tar alle sammen!

Fem kjappe

– Hva er det første du vil gjøre hvis du ikke blir statsminister?

– I dag virker den tanken fjern, men jeg vil ta ansvar og samle og lede Arbeiderpartiet til at vi vinner neste valg. Med en gang. Rett på møte!

Hva gjør du når du er helt alene?

– Da sover jeg.

– Hva får deg til å gråte?

– Det er ganske mye, for jeg er lettgrått. alt fra å se barnebarnet mitt lære å gå, til å møte ungdom fra Utøya.

– Når var sist du var full?

– I min definisjon av skikkelig full så er det veldig lenge siden, men beruset har jeg vært i litt nærmere fortid.

– Hvem er ditt største forbilde?

– Her er det vanlig å komme med Nelson Mandela eller Gro Harlem Brundtland, men mitt forbilde er hun som går på jobb i helse og omsorgssektoren og hjelper andre.