Den doble kampen
Døve kjemper først om å komme inn på studiet som alle andre, og deretter en kamp om å få tolk til utdannelsen
Foreleseren ropte ut «Gå sammen to og to, diskuter betydningen av...» Alle studentene snudde seg til sidepersonen og begynte å snakke. I min gruppe var det fire personer og ikke to. Det var to studenter, men de to andre? Tegnspråktolker. Jeg er døv, og i oppveksten gikk jeg på skoler hvor alle brukte tegnspråk. Det var først som student jeg ikke snakket samme språk som sidepersonen. Da ble det behov for tegnspråktolker.
Dette er saken: Kritikk for døve ører
For noen hørselshemmede fungerer det å bruke hørselstekniske hjelpemidler, men for å være sikker på at en får med seg alt som blir sagt, både av foreleseren selv og andre studenter, er det ofte nødvendig å bruke tegnspråktolk.
Jeg fikk ofte beskjeden som alle døve og hørselshemmede frykter «Vi beklager å meddele at du ikke har fått tolk til forelesningen på onsdag». Mange ganger. Døve er bare halvveis i å ha et godt grunnlag for å få utdannelse når vi kommer inn på et studie. Vi må først kjempe om å komme inn som alle andre, så må vi begynne på en ny kamp – å få tolk til utdannelsen. Den doble kampen tar på mentalt og mange må leve med en evig usikkerhet om tolken kommer, og om tolken er kvalifisert for oppdraget. I verste fall fører det til at døve slutter å studere.
Dagens bestillingssystem hos NAVs tolketjeneste er en bremsekloss for døve som ønsker å oppnå full likeverd i samfunnet. For å delta i storsamfunnet på like premisser som alle andre må vi ha full tilgang på tegnspråktolker. Det er et demokratisk krav. Det er lønnsomt for storsamfunnet at døve og hørselshemmede utdanner seg. For å oppnå dette, må bestillingssystemet hos tolketjenesten endres.
Les også: Døve studenter diskrimineres