– Kjære SIO, ta meg på alvor

Jeg flyttet inn i en SIO-hybel på St. Hanshaugen i høst. Jeg var sjeleglad for at jeg hadde fått noe som jeg trodde skulle bli et trygt, ordentlig og relativt billig leieforhold. Nå tror jeg egentlig ikke at jeg har vunnet noe på valget mitt av SIO bolig fremfor en i det private markedet.

Bakgrunn: Studentboliger mangler renhold

I en artikkel i Universitas kunne du lese at problemene startet allerede den første uken. Renhold ble ikke utført og kjøleskapet mitt frøs all maten min. Dusjer du etter midnatt eller på morgenen før klokken 10, bør du ha et ønske om å få ytre hudlag flerret av før du gjør det. Ganske enkle ting å ordne opp i, vil de fleste tro. Det trodde jeg også.

Disse første høstmånedene har jeg prøvd å få kontakt med SIO for å få orden på problemene mine. Jeg har fått svar på noe, men det meste har aldri blitt besvart. Det som er blitt besvart og lovet ordnet opp i, har ikke blitt fulgt opp.

Kjære SIO, i en ellers hektisk oppstartsperiode for studentene på høsten med ny by, nytt studie, tror dere vi ønsker, og har tid, til å kjempe mot dere? Det har i hvert fall ikke jeg. Etter en måned uten tilstrekkelig svar og tiltak, tok jeg kontakt med Universitas.

Ja, jeg er skuffet over SIO og direktør for Bolig, Trond Bakke. Jeg føler jeg sender meldinger inn i et tomt mørke. Jeg føler jeg ikke får noe hjelp. SIO vil være en «åpen og tilgjengelig organisasjon av studentene». Åpenhet er i hvert fall ikke der når Trond Bakke ikke kan svare på noe av det saken handler om. Han snakker om hvordan ting skal være, men sier ingenting om hva som gjøres når de ikke er det.

Det kan nesten virke som om SIO bruker det faktum at det er uvitende studenter som er brukerne deres, mot dem. De tar oss ikke på alvor. Jeg begynner å tro at ikke det private leiemarkedet er så ille likevel.