Vi trenger et forebyggingsløft for psykisk helse

[1. kandidat for Venstrealliansen er ute og slår et slag for at psykisk helsehjelp hos SiO skal være gratis.](bb) Det er selvsagt vanskelig å være uenig i at det ikke er lommeboka som skal bestemme om man skal kunne søke hjelp, men å tviholde på gratisprinsippet kan paradoksalt nok bidra til at færre får hjelp og flere må søke dyre tilbud utenfor SiO.

Den beskjedne egenandelen på 300 kroner bidrar til at vi kan ansette flere hjelpere, slik at flere får hjelp raskere. Alternativet ville være at flere må stå lenge i kø hos sitt distriktspsykiatriske senter eller henvises til å betale blodpriser hos privatpraktiserende psykologer, mens noen få heldige får et gratis psykisk helsetilbud. Det siste er spesielt problematisk når man ikke kan være sikker på at disse har størst behov for tilbudet.

Les også: "Ja til et grønt UiO"

Psykisk helsehjelp er svært viktig, men viktigere er det likevel å forebygge at psykiske vansker oppstår i utgangspunktet. Når nesten halvparten av norske studenter oppgir symptomer på alvorlige psykiske lidelser kan vi ikke bare anse det som et individfenomen vi skal behandle. Vi må se på systemene rundt studentene som åpenbart produserer psykiske vansker, slik at vi kan forebygge.

Noe som medfører betydelige belastninger, er når man hele tiden må bekymre seg for økonomi. Derfor er det viktig å øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet, for å redusere stresset med å få endene til å møtes. Å ha tak over hodet er essensielt for en trygg og god studenttilværelse, derfor er det viktig å støtte oppunder studentkravet om å bygge 3000 nye studentboliger i året.

Bekymringer for å ikke få jobb etter studiene kan ta motet fra de fleste, slik at det er nødvendig med tilbud som studiepoenggivende praksis på alle studieprogrammer. Da vil alle få en fot innenfor arbeidslivet, og styrke sin selvtillit og arbeidslivsrelevans allerede mens man er student. Når man har behov for tilrettelegging, skal man møte en administrasjon som faktisk er interessert i å hjelpe til og strekke seg så langt som mulig.

I tillegg til alle disse viktige forebyggende tiltakene for bedre psykisk helse, er det viktig å sørge for inklusjon både sosialt og faglig på campus. Sosialt må vi satse på studentforeninger som bidrar til tilhørighet og trivsel. Faglig må vi endre holdninger om at høyere utdanning kun er for en utvalgt elite. Når man er student må man satses på, og ansatte må bidra til at flest mulig studenter lykkes.

Psykisk helse er så mye mer enn kun å ansette psykologer. Vi har alle et ansvar for hverandres psykiske helse. Ved å sammen skape et godt psykososialt miljø på campus og endre stresskapende strukturer, kan vi snu trenden med at halvparten av landets studenter oppgir symptomer på alvorlige psykiske problemer.