F for formidling
Se for deg følgende scenario: I dag er dagen du får eksamenskarakteren. Du åpner nervøst laptopen og logger inn. Du har… strøket. Men du er ikke alene. Majoriteten av de som gikk opp til eksamen har fått den fryktede bokstaven F.
Dette er kanskje et skrekkscenario for noen, men i denne ukens Universitas kan du lese om fagene med høyest strykprosent våren 2018. På både Oslomet og Universitetet i Oslo er det to farmasifag på toppen. Og resultatene er mildt sagt iøynefallende.
På UiOs FRM2030 – kvalitetssikring ved produksjon av legemidler, strøk [oppimot 70 prosent](stryk1) av de som gikk opp til eksamen. I faget legemiddelfremstilling ved Oslomet besto kun [seks av femtitre.](stryk2)
Bakgrunn:
# [– Har du risikert at pasienten dør må du nesten stryke](stryk1)
# [I dette faget strøk ni av ti](stryk2)
Det er skremmende at majoriteten av studenter som i fremtiden skal håndtere legemiddeldosering og –kvalitet ikke holder mål. Som emneansvarlig ved UiO Marianne Hiorth riktignok poengterer: – Har du risikert at pasienten dør, så må du nesten stryke. Dette kan man vanskelig si seg uenig i.
Samtidig mener Hiorth at dette er et type fag som gjør det forsvarlig å stryke – ikke bare én – men flere ganger. Her er det noe som skurrer. Én ting er at et vanskelig fag har høy strykprosent. Det vil alltids være noen som stryker. Noe helt annet er at mindretallet består et såpass viktig emne. For er det ikke nøyaktig dette farmasøyter skal jobbe med?
Men det er ikke på UiO det står dårligst til: BI-studenter stryker mest
Det er særdeles usannsynlig at disse studentene ville tatt livet av pasientene sine; høy strykprosent i disse fagene er ikke nytt, og det er relativt få doseringsskandaler i Norge. Det bør heller settes spørsmålstegn ved fagene i seg selv.
Prorektor Gro Bjørnerud Mo sier UiO har «noe av ansvaret» for å sørge for at ikke så mange stryker, og det har hun rett i. Når en så markant andel studenter ikke oppfyller læringskravene, er det snakk om mer enn dårlig studieteknikk og ren uflaks. Her er institusjonene nødt til å gjøre grep.
I mars oppsto en kald front mellom pedagoger og akademikere i kjølvannet av jusprofessor Benedikte Høgbergs [mye omtalte tale til studentene sine.](høg) «Professorene skal ikke ha pedagogiske evner», sa Høgberg da, og mente de studentene som ytret dette ikke kunne være ekte studenter.
Studentleder om Høgbergs tale: – Helt merkelig
Så behøver du kanskje ikke være utdannet pedagog for å undervise ved et universitet. Men ligger det ikke i sakens natur at en «underviser» skal gjøre nettopp det – undervise? Da er det da vitterlig behov for pedagogiske evner.
Landets utdanningsinstitusjoner har ikke bare et ansvar overfor studentene som søker seg til skolene deres – de har et rent faktisk samfunnsansvar. Det er samfunnet som skal gjøre nytte av disse profesjonene de kommende årene, og om den gjengse oppfatning i akademia er at professorer og øvrige ansatte ikke skal gjøre det de kan for å fremme profesjonskvalitet, står vi overfor et langt større problem enn høy strykprosent.