Tilstand: helt på det jevne

Tirsdag presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen den årlige tilstandsrapporten. Det er en presentasjon av tallmateriale for året som har gått i Universitets-og høgskolesektoren.

– Det er ingen store, sjokkerende og overraskende funn i denne rapporten. Gjennomgangstonen er positiv utvikling, men at det går litt sakte. I det store og det hele er ståa omtrent som i jor, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Les mer: Bare tre av ti UiO-studenter fullfører på normert tid

– Det går litt tregt

I likhet med andre sektorer, sliter akademia med skjev kjønnsbalanse i faglige toppstillinger. I akademia har tallet steget jevnt og trutt med omtrent ett prosentpoeng i året siden 2007. I 2016 var andelen kvinner i dosent- og professorat-stillinger 28,2 prosent.

– Det er ikke veldig imponerende, sier kunnskapsministeren.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), Bjørn Haugstad, istemmer sin sjef og mener man må se på både strukturelle og kulturelle skjevheter.

– Det går litt tregt. Det er ekstremt viktig at man sørger for at man får inn nok kandidater av begge kjønn. Vi har undersøkelser som tilsier at kvinner er mer samvittighetsfulle enn menn, slik at de bruker mer tid på undervisning, sier han.

Mens menn bruker mer tid på forskning og dermed rykker opp i systemet, blir kvinner stående. Han fremhever også at menn ofte støtter hverandre i større grad enn kvinner.

Leste du? Pølsefest i høyere utdanning

Vil ikke ta drastiske grep

Marianne Andenæs, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), mener denne skjevheten er høyst problematisk. Hun mener institusjonene i dag gjør mye bra, men at de bør ha en enda mer aktiv likestillingspolitikk.

– Med dagens prognoser vil det ta i overkant av 20 år før det er en reell kjønnsbalanse blant professorer.

Vi må se på hvilke årsaker som ligger til grunn for denne skjevheten. Her må regjeringen eventuelt gjøre noen drastiske grep, sier hun.

Kunnskapsministeren mener på sin side at et av de viktigste tiltakene er å sikre at man innen «rimelig tid» kan få en fast stilling. Dette er viktigere for kvinner enn for menn, da kvinner ofte har mer omsorgsansvar enn menn.

– Vil dere gjøre drastiske grep?

– Nei, det er ikke aktuelt på nåværende tidspunkt. Vi vil ikke sette kvoter eller føre radikal kjønnskvotering av kvinner inn i professorstillinger,

sier Røe Isaksen.

Utenlandsopphold som norm

Et annet tall Røe Isaksen også gjerne skulle sett var høyere er andelen studenter som drar på utveksling. Av de 44 600 som avla en grad i Norge i 2016, hadde 15,4 prosent, eller omtrent én av sju, vært på utveksling.

– Også det tallet er for lavt. Vi har en målsetting om 20 prosent innen 2024. Nå har vi også begynt å betale for at studenter drar på utveksling. Litt hårete sagt burde alle institusjonene legge opp til et semester utenlands, så får man heller melde seg av om man ikke ønsker seg ut, sier han og legger til:

– Normen burde være at man har et utenlandsopphold.

Statssekretær Bjørn Haugstad mener erfaringene fra et utvekslingssemester er uvurderlig. Når man studerer i en annen kultur får man impulser, kunnskap og dannelse som det er umulig å få her hjemme.

– Vi må jobbe målrettet for å få opp tallene. Det er oppsiktsvekkende få studenter som griper den unike muligheten det er å dra ut et semester, sier han.

30 prosent på utveksling

Marianne Andenæs i NSO er enig med Haugstad og understreker viktigheten av internasjonale erfaringer for norsk næringsliv. Mens KD har en målsetting om 20 prosent, vil studentlederen gå noen hakk lenger.

– Vi vil at 30 prosent av studentene skal ha vært på utveksling i 2024. Det kan ikke være noen risiko knyttet til å dra ut og ikke få semesteret godkjent. Studenter får erfaringer man vil kunne få bruk for senere i livet, sier hun og legger til at hun senest i går fikk bruk for spanskkunnskaper fra hennes utvekslingssemester i en representasjonsmiddag.