Pølsefest i høyere utdanning

Ingen av de norske universitetene hadde mer enn 30 prosent kvinnelige professorer ansatt hos seg i 2015. Det viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning. Universitetet i Tromsø hadde høyest kvinneandel med 30,4 prosent, mens Universitet i Agder (UiA) inntar bunnplasseringen med så lite som 19,8 prosent.

– Det er altfor dårlig, spesielt når man ser på antallet kvinnelige stipendiater. Kvinner har dessuten vært i flertall i høyere utdanning siden 80-tallet, sier Hannah Gitmark, fagansvarlig for arbeidsliv og økonomi i tankesmien Agenda.

Hun mener at kjønnsbalansen burde stå høyere på utdanningsinstitusjonenes agenda.

– Vi preges fortsatt av stereotypiske oppfatninger av kjønn. Et forskningsprosjekt tok nylig for seg dette, og spurte 350.000 mennesker i 66 land om hvordan de så for seg en typisk forsker. Et stort flertall sa de så for seg en mann, også i Norge.

Bør oppmuntres

Hannah Gitmark anser det som viktig at ledelsen og professorer ved de forskjellige instituttene oppmuntrer kvinner gjennom doktorgradstudiene sine til å bli professorer.

– Blant stipendiatene er kvinner i overtall, og både instituttledere, veiledere og andre professorer bør bruke de fire årene en doktorgrad tar for å overbevise dem om å fortsette et liv i akademia, sier Gitmark.

Hun tror definitivt at diskriminering er en medvirkende årsak til den lave kvinneandelen. Igjen er det de kjønnsstereotypiske oppfattelsene som ofte slår gjennom, mener hun.

– I en studie fra det Yale University skulle to grupper professorer innen naturfag vurdere jobbsøknader fra to forskjellige personer: John og Jennifer. Utenom navnet var søknadene identiske. Professorene vurderte John som mer kompetent, og ville i større grad ansette ham enn Jennifer.

Universitetene bør også sette seg klare mål om hvilken andel kvinner de ønsker seg blant professorene innen et gitt antall år, mener Gitmark. Om institusjonene ikke når målene sine bør det få konsekvenser.

– Det er 2016. Jeg forventer at utdanningsinstitusjonene i Norge går langt mer målrettet til verks i tiden framover.

– Ingen diskriminering

Frank Reichert er rektor ved UiA, der bare én av fem professorer var kvinner i 2015.

Han ser på de lave kvinnetallene som et problem.

– Vi ønsker ikke kjønnsubalanse blant professorene og jobber aktivt med å bli bedre. Vi er ikke fornøyde med resultatene enda. UiA evaluerer sine likestillingsrapporter årlig, sier Reichert.

UiA har prøvd flere forskjellige metoder for å øke andelen kvinnelige professorer. Blant annet har de arrangert informasjonsdager hvor kvinner får møte kvinnelige rollemodeller innenfor fagmiljøet teknologi. Håpet er at det skal øke kvinners interesse på dette området.

– Tror du diskriminering er en medvirkende årsak til at det er så få kvinnelige professorer ved UiA?

– Vi har ingen informasjon som peker på at diskriminering forårsaker skjevfordeling blant professorer ved UiA. Diskriminering er ulovlig og vi har engasjert likestillingsrådgiver til å gå inn å sjekke om det er skjer diskriminering i ansettelsesprosessene hos oss, sier han.

Les også: Feilslått rekruttering av jenter kan være en årsak til at mindre enn én av fem ingeniørstudenter er kvinner

DNB-metoden

Flere Universitas har snakket med mener norske universiteter har mye å lære av DNB. Banken trekkes fram som en solskinnshistorie som har tatt likestilling på alvor. Ett av tiltakene er at konsernet alltid må finne den best kvalifiserte kvinnen og den best kvalifiserte mannen i en rekrutteringsprosess. Et annet tiltak er å identifisere kvinnelige kandidater og aktivt oppfordre disse til å søke stillingene som blir lyst ut.

– Vi har lært at økt kvinneandel blant lederne ikke kommer av seg selv. Konkrete tiltak og god oppfølging må til. Hvis en mann er foretrukket til en stilling, må vi se på hva dette skyldes. Kvinner og menn skal alltid konkurrere på like vilkår. Dette krever at vi utfordrer de som rekrutterer og at vi stiller krav til lederne våre, sier konsernansvarlig for rekruttering i DNB, Solveig Hellebust.

Samtidig mener hun det er viktig å motvirke mannsdominans.

– Hvis kvinnenadelen blant professorer hos universitetene holder seg konstant lav kan jeg absolutt anbefale å iverksette lignende tiltak, sier hun.

Fortsetter i samme spor

– Enten så gjør universitetet noe feil, eller så gjør de ikke nok, sier Julie Sørlie Paus-Knudsen, leder på Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Forrige uke [skrev Universitas at under én tredjedel av UiOs professorer er kvinner](1). Ifølge tall Universitas har hentet inn var kun 34 prosent av de nyansatte professorene i 2013 kvinner, mens i 2014 hadde tallet sunket. Da var andelen nede på 29,8 prosent. Tallene for 2015 er ikke klare enda.

– Dette er altfor dårlig. UiO bør likestille menn og kvinner, sier Paus-Knudsen.

Bør gjøre mer

Hanne Haavik er professor emeritus ved Psykologisk institutt på UiO. Hun mener at universitetet bør drive en langt mer aktiv rekrutteringspolitikk.

– Favoriseringen av kvinner og minoriteter nevnes i stillingsutlysningene, men det har neppe noen effekt. Det ville vært bedre å opprette egne «lete- og oppfordre- komiteer» til hver enkelt av de ledige stillingene. De fleste som er involvert i tilsettinger vil nok ellers fortsette å hevde at kjønn ikke har, og heller ikke skal ha, noen betydning i utvelgelsesprosessen.

– Vi bør bli bedre

Prorektor Ragnhild Hennum ved UiO forteller at kvinneandelen blant professorene har hatt en jevn vekst siden 2010. Da den lå på 24,9 prosent.

– Dette er tall som plasserer oss som nest best i landet. Men vi er enige i at vi bør bli bedre enn disse tallene tilsier og vi jobber derfor aktivt med likestilling og rekrutteringspolitikk, skriver hun i en e-post til Universitas.

philipaj@universitas.no