Regjeringen skal satse på elitestudentene
Elite- og doktorgradsstudenten Jan Henrik Wiik (24) ble demotivert av det norske utdanningssystemet. Nå tar kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen grep.
– På UiO følte jeg meg aldri som en heltidsstudent. Systemet var ikke lagt opp til at jeg trengte å bruke all tiden min på studiet for å få gode karakterer. Dette gjorde meg veldig umotivert til å jobbe, sier den 24-årige doktorgradsstudenten Jan Henrik Wiik.
Han er en av de store akademiske talentene som valgte å dra til utlandet for å studere. Etter fullført bachelorgrad i matematikk, informatikk og teknologi ved Universitet i Oslo, har Wiik tatt master ved Oxford og tar nå doktorgrad ved det prestisjefulle University of Pennsylvania i Philadelphia. Wiik forteller at det er store forskjeller mellom Norge og utlandet.
– På UiO var du mye overlatt til deg selv. Det er mye tettere oppfølging på både Oxford og i USA. Gjennomgående får man ikke den samme følelsen av at universitetet har mye ressurser og bruker det på deg, forteller han
Skreddersydde studieløp
Imidlertid kan den rykende ferske Kvalitetsmeldingen (se faktaboks) tyde på at ting kan være i ferd med å endre seg. Regjeringen ønsker å innføre differensierte studieløp, talentprogrammer og forskerlinjer.
– Vi åpner for å innføre egne talentstudier, og forventer at institusjonene tenker igjennom dette. Vi har ikke tenkt til å lage dette for dem. Hvis Universitetet i Oslo tenner på denne ideen, vet UiO mye bedre enn Kunnskapsdepartementet hvordan et sånt program bør se ut, sier statssekretær Bjørn Haugstad.
Haugstad ønsker at man skal kunne bruke forskerlinjen til både å identifisere talenter og gi dem en spesiell oppfølging. Også kunnskapsministeren mener elitesatsning er absolutt nødvendig.
– Jeg er redd for at vi i ytterste konsekvens går glipp av viktige talenter dersom vi ikke legger til rette for de mest motiverte og flinkeste studentene. Innenfor musikk og idrett har det lenge vært stuerent å satse på talentene. Det må det også bli i flere fag i akademia, sier Isaksen i en pressemelding.
Fikk du med deg? Slik skal regjeringen heve kvaliteten i høyere utdanning
Etterlengtet
Wiik er positiv til tiltakene og tror Norge kan få mye ut av å satse på de aller beste
– Forskerlinjene høres veldig spennende ut. Når man lar studenter utfolde seg for eksempel gjennom forskning, med tett oppfølgning fra veileder, utvikler studentene seg på en helt annen måte.
Likevel tror talentet det er langt igjen før norske universiteter kan konkurrere med utlandet.
På UiO følte jeg meg aldri som en heltidsstudent.»
Jan Henrik Wiik, 24-årig doktorgradsstudent
– Det skal veldig mye til å konkurrere med de anerkjente universitetene i utlandet på kort sikt. Det handler om internasjonal prestisje, forskermiljøer og hvordan det ser ut på CVen. De studentene som søker de aller mest prestisjefulle gradene, tror jeg ikke man kan gjøre så mye med.
Positiv til tiltak
Terje Mørland er direktør i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Også han er positiv til flere av tiltakene som blir presentert, blant annet forskerlinjer.
– Forskerlinjer har vært et fint supplement på blant annet medisinske utdannelser. Jeg er sikker på at dette også kan være et virkemiddel for å gjøre flere studenter interessert i forskning også i andre fagfelter, sier direktøren.
Kan det å bruke mye ressurser på de flinkeste svekke utdanningen for de store massene?
– Det kan det helt sikkert, men jeg oppfatter ikke at det legges opp til at man vil bruke veldig mye penger på dette, sier Mørland.
Eliten og massene
Torbjørn Røe Isaksen sa tidligere denne måneden at det bare er tull at regjeringens satsning på de beste studentene kunne svekke utdanningskvaliteten for de store massene. Også statssekretær Haugstad forsvarer tiltakene.
– Jeg har vanskeligheter med å se at satsningen på de beste kan svekke utdanningen for de fleste. Ved å investere i spesielt flinke studenter så vil du også kunne få flere som kan brukes til å lede kollokvieundervisning og seminarer, samt å assistere andre studenter på et lavere nivå, sier han.