Psykolog: Utseendet betyr mest for selvfølelsen

– Utseende er det første vi møter andre med. Det er neppe tilfeldig at jeg vurderte å klippe håret før jeg skulle snakke med dere i dag, sier forsker Tilmann von Soest og nikker til kameraet.

– Men jeg lot være, sier han og smiler skjevt.

Som psykologistudent havnet tyskeren von Soest på UIO, og han fattet raskt interesse for selvfølelsen. Hvordan vi opplever vår egenverdi er et stort og abstrakt spørsmål for forskere, og på samme tid så konkret for oss. Stemmen i hodet heier deg frem, eller bryter deg ned, som du har med overalt du går.

Musefelleforskeren: I Norden skal døden skje fort

– En teori fra evolusjonspsykologien er at selvfølelse har en slags termometereffekt, sier von Soest.

– Den måler grad av sosial inkludering. Dersom selvfølelsen er lav så er det et tegn på at vi er sosialt isolert, forklarer han og trekker frem et velkjent eksempel: Brudd med kjæresten. Faren for å bli isolert er stor, og mange opplever at selvfølelsen går gjennom gulvet. Da er det urmennesket ditt som snakker til deg.

– Har du ikke folk rundt deg som kan beskytte deg mot naturkreftene, så er du i fare.

Von Soest har ledet en av de lengste kvantitative studiene på av hva unge mennesker vektlegger når de skal passe inn i flokken.

Etter å ha fulgt omlag 3000 unge fra de var tretten til trettien, så var det ikke skole, idrett, nære relasjoner eller kjærlighetsrelasjoner som var viktigst. Det var utseendet som var viktigst. Dette gjaldt for både menn og kvinner, og det gjaldt hele perioden.

– Utseendet er så viktig i dagens samfunn, at det er vanskelig å si: Slapp av, prøv å ikke tenke på det, sukker von Soest.

Fikk du med deg? Hvite måneder kan skade mer enn det fikser

Skjønnhetsidealene er imidlertid satt så uoppnåelig høyt at de færreste når opp. Psykologen advarer derfor mot å gi seg hen til selvfølelsens termometer: Urmennesket ditt tar feil. I studien kom kvinner dårligst ut, noe von Soest ser i sammenheng med at kvinner allerede fra puberten beveger seg vekk fra det svært slanke idealet satt for dem.

– Det er rett og slett ikke lagt opp til i samfunnet til at kvinner skal ha et godt forhold til sitt eget utseende.

– Hjelper kosmetiske inngrep på selvfølelsen?

– Når man intervjuer folk, så sier de i ettertid «ja, jeg er mer fornøyd». Så måler vi, og finner ingen forskjell på den generelle selvfølelsen før og etter inngrepet, sier han. Det de merker er heller at de har blitt mer fornøyd med kroppsdelen som har blitt fikset på, som gir en falsk sensasjon av bedre selvfølelse ifølge forskeren:

– Kan man si at det har endret noe substansielt i livet sitt, som hvem man er eller hvordan andre behandler deg? Det skal mye til før en positiv enkelthendelse kan gjøre deg mer lykkelig i livet ditt.

Selv om det ikke hjelper stort å fikse på utseendet, er ikke alt håp ute for selvfølelsen: Mekanismen fungerer begge veier, og en generelt bedre selvfølelse kan hjelpe oss å akseptere hvordan vi ser ut. Og den kan vi hente fra andre steder enn vårt ytre, påpeker von Soest.

Forskerintervju: Hva har Bill Gates og bikere til felles?

– Sett deg enkle, og helt konkrete mål som du kan oppnå. Ikke tenk at «nå skal jeg komme inn på master neste år, og fullføre den med A». Ha heller blikket festet på eksamen som kommer snart, og tenk at du skal lese godt og få en god karakter. Ikke prøv å snu hele livet ditt, men ta enkle grep.

Og blant flere dystre funn, fant von Soest og hans medforskere et lite lys i tunnelen: Vi får gjennomsnittlig høyere selvfølelse med tiden.

– Hvis du føler deg veldig nedfor, så kan du alltids tenke at «om ti år har jeg det bedre», sier han og blunker.