Lånekassen fyller 70 år: – Den har vært med på å bygge opp landet vårt

I 1947 var det 2 173 låntakere i Statens lånekasse for utdanning. I dag er det omtrent én million nordmenn som får lån eller står i gjeld til ordningen. Det hersker liten tvil om at kassen har vært en av de viktigste velferdsordningene etter krigen, både gjennom å skape et opplyst demokrati og til å bryte ned sosiale klasseskiller.

– Studentene tar nok Lånekassen for gitt, men det syns jeg også at de skal. Da jeg var ung var det bare Vietnamkrigen som kunne stable på beina så lange protesttog som det Lånekassen klarte, forteller Per Olaf Aamodt, forsker på utdanningspolitikk ved NIFU.

Han har forsket på Lånekassen, og ledet for 20 år siden en utredning om utdanningsstøtten. Aamodt var selv student på 70-tallet, en tid hvor mange tok til gatene for å protestere.

– Stemningen på 70-tallet skal man nok ikke romantisere for mye, men var man misfornøyd med Lånekassen okkuperte man et regjeringsbygg. Noen demonstrasjonstog satt seg jo bare ned innenfor dørene i Høyblokka og ble sittende.

Ikke alle er like takknemlige: Studenter forsøkte å svindle Lånekassen

Støtte fra staten

De skandinaviske landene var tidlig ute i verdenssammenheng med å skaffe en slik støtte fra staten. I andre land har de ordninger som ville vært utenkelig i Norge.

– I Norden får studenter minimalt med støtte av foreldre, mens i de kontinentale landene er det mer betydelig. I Tyskland kan studenter trekke foreldrene sine for retten om de ikke får støtte til studier, men jeg er ikke sikker på om noen faktisk har gjort det noen gang, sier Aamodt.

Lånekassen er ikke bare en velferdsordning, den er også et politisk virkemiddel, og en like integrert del av utdanningspolitikken som finansiering av universiteter og høyskoler er.

– I Norge tenker vi at studiestøtten skal bidra til sosial utjevning ved å gi mulighet til å ta utdanning. I Storbritannia og noen andre land er derimot er rettferdigheten snudd på hodet. Fordi studenter hovedsakelig kommer fra velstående familier, mener de det er urettferdig at også resten av samfunnet må betale for deres støtte.

Hvor mye man skal få i støtte har vært diskutert siden Lånekassens begynnelse. Ifølge Aamodt er det ikke bare å øke studiestøtten nå som «standard-studenten» ikke finnes lenger.

– Kostnadsutviklingen og boligprisene i de store byene har helt opplagt økt mer enn utbetalingene har gjort. Men vi kan ikke si du studerer i Oslo, så du får 15 000 i måneden, mens du som studerer i Volda får bare 5000.

Langt utenfor sentrum og nærmeste utdanningsinstitusjon på Risløkka ligger Lånekassen. Administrerende direktør, Marianne Andreassen tar i mot Universitas med kommunikasjonsrådgiveren på slep. Kun dager før bursdagsfeiringen er det kun tomme twist-sjokolader i en skål som vitner om feiring.

– Hvordan føles det å fylle 70 år?

– Lånekassen har vært med på å bygge opp landet vårt. Først og fremst er jeg veldig stolt over å ha vært en del av det.

Lest denne? Lånekassen avdekker juks til 35 millioner kroner

– Takknemlig

Andreassen har vært direktør for Lånekassen i fem år. Selv har hun et godt forhold til Lånekassen, selvfølgelig.

– Jeg hadde ikke sittet her om det ikke var for Lånekassen. Jeg var den første i min familie som tok høyere utdanning. Til og med mine eldre søsken fulgte etter meg. Takket være Lånekassen var jeg nok en pioner i min familie.

– Føler du at du står i gjeld til Lånekassen?

– Hehe, jeg vil heller si at jeg er takknemlig.

Penger på konto

Andreassen mener de fleste studenter ikke tenker så mye over Lånekassen. Likevel har ordningen gitt sine viktige bidrag til at befolkningen blir mer kompetente. Det er ikke hverdagskost å være direktør for kassen som omsetter for 27 milliarder kroner, og med nesten en halv million kunder.

– Studentene er utålmodige, de vil helst ha pengene på konto i samme stund som de har søkt. Vi må henge med og levere stadig raskere.

Tidligere i vår ble det slutt på at studenter kunne møte opp fysisk for å rådføre seg med Lånekassen. Ifølge Andreassen legges det derfor mye prestisje i å være gode på nett.

– Drømmen er at studentene skal tenke wow, så lett det var å søke, et klikk her så er pengene på konto, sier direktøren.

Med god statistikk over studentene i Norge, inntar Lånekassen en fagrolle som stadig gir råd til departementet.

– For noen år siden hadde vi en sak som gjaldt grunnstipend blant elever på videregående. Da viste det seg at 40 prosent av alle elever i videregående opplæring fikk grunnstipend, som egentlig skulle gå til familier med svak økonomi. Men det er jo ikke 40 prosent fattige familier i Norge.

Denne uken skal noen av Lånekassens utsendte stå på stand ved forskjellige utdanningsinstitusjoner for å vise frem seg og sine 70 år. Det blir kanskje ikke raketter og champagne, men det blir ballonger og lansering av en rapport om Lånekassens IT-historie.

– Blir det kake?

– Hehe, nei.

– Men det blir mye godteri, skyter kommunikasjonsrådgiveren inn.