Dannelse, ikke bare utdannelse

I høst var jeg på kirkekaffe i Gamle Aker kirke da presten startet et miniforedrag om teolog og «rikssynser» Jacob Jervell. Etterpå rakk en pensjonist, en av de faste kirkegjengerne, opp hånden for å fortelle en anekdote. Hun hadde tatt et emne ved Teologisk fakultet på 70-tallet med Jervell som foredragsholder. I begynnelsen var det bare de påmeldte som møtte opp til forelesning, men fort begynte ryktene å spre seg om det særdeles spennende faget. Flere og flere møtte opp, og emnet måtte utover semesteret bytte til et større auditorium for å romme alle de interesserte. Kirkegjengeren hevdet tilskuerne hadde økt fra omtrent 70, de påmeldte i emnet, til nærmere 200.

Les også: "Tre grunner til å skrive oppgaven din på norsk"

Jeg ble fascinert av historien, men undret meg fælt. Dette kunne da ikke skjedd i dag? Sånn jeg opplever det, går ikke studenter lenger på forelesninger kun fordi noe virker spennende. De skal bli noe. Det vil si, de skal i det minste ta en grad. Bestå emner, fylle opp kvotene. Noen skal attpåtil ha gode karakterer. Jeg drømmer om en universitetskultur som jeg bare kan høre om i samtaler med pensjonister som vanket på Blindern på 70- og 80-tallet.

Dette semesteret forsøker Universitetet i Oslo seg på et emne som skal kunne dra inn folk på forelesning selv om de ikke skal opp i eksamen i faget. TFF3219 – Tverrfaglig økologi i Antropocen er allerede fylt opp, men markedsføres som en åpen forelesningsrekke der hvem som helst, student eller ei, bare kan møte opp. Da [Universitas skrev](aa) om faget tidligere i år, fortalte filosofiprofessor og prosjektleder Marius Timmann Mjaaland at målet med et slikt fag var å bygge bro mellom naturvitenskapens faktagrunnlag og samfunnsvitenskapens fortolkning av den. «Alt dette er akademisk interessant. Akademia kan ikke bli sittende i sitt eget tårn, men må ut og snakke med folk», sa Mjaaland til Universitas. Initiativet fra UiO er imponerende og inspirerende, men det er ikke nok uten engasjement fra studentene.

Les også: "Krympende ytringsrom i akademia"

Emner er mye mer enn en bestått eksamen. Kanskje er du fortsatt motivert og tror du kan lese hele pensum i emnet du tar om ulikhet, klasse og lagdeling i sosiologi. Men tro meg, det kommer et tidspunkt senere dette semesteret,der du er druknet i forsinkede innleveringer, eller glemte å lese til de siste fem forelesningene. Da virker din venns forelesninger om temaer i klassisk kunst plutselig mye mer fengende. Men du kan faktisk slenge deg på en forelesning for å få litt andre impulser. Så kan du vende tilbake til sosiologiemnet, men med en ny iver som gjør det mulig for deg å igjen innse hvorfor du valgte dette emnet i utgangspunktet.

Pandemien har selvsagt satt en kraftig stopper for denne typen studieliv. Grunnet personvern har det heller ikke vært mulig å tilgjengeliggjøre digitale forelesninger for de som ikke er oppført i emnene. Men er vi heldige, bringer våren nye muligheter. Når fysiske begrensninger ikke lenger stopper oss, håper jeg vi kan satse på en ny form for læring. Universitetene er til for å diskutere med medstudenter og suge til seg den kunnskapen man kan. Dannelse, ikke bare utdannelse.

Derfor er min bønn til deg å ta i bruk de mulighetene universitetet faktisk gir oss. Det vil gi deg noe, men det har også mye å si for hele universitetskulturen. Hvis flere møter på campus, viser engasjement og tar i bruk de tilbudene som finnes, gir det et helt annet liv til universitetet. Forelesningene om antropocen er en fin start, men du kan også være observant på det som finnes der ute. Vil du lære mer om norsk politikk? Da finnes det et statsvitenskapsemne for deg. Er du interessert i det psykologiske aspektet ved språk og kommunikasjon? Akkurat det finnes det et psykologifag for. Glad i alternativ film? Gå på en forelesning i medier og kommunikasjon.

Da pandemien kom til landet, uttalte daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim seg om muligheten for digital formidling av den kunnskapen som finnes på landets læresteder. «Det er enormt med kunnskap og innsikt som finnes i den høyere utdanningssektoren. Problemet er at dette er for utilgjengelig for folk flest», sa Asheim til Universitetsavisa den gang. Det minste vi som faktisk studerer kan gjøre, er å benytte oss av den tilgangen vi har på disse ressursene. Når samfunnet åpner opp igjen, har vi en haug av kunnskap tilgjengelig rett foran nesen på oss. Grip den!

Les også: "Forskningen viser hva?"