Tre grunner til å skrive oppgaven din på norsk

«Hvorfor skal masteroppgaver skrives på dårlig engelsk istedenfor godt norsk», spør formann i Riksmålsforbundet Trond Vernegg, i sitt leserbrev til Khrono.

I 1986 ble kun ni prosent av norske masteroppgaver skrevet på engelsk, ifølge Klassekampen. Nå skriver stadig flere på engelsk, og andelen nærmer seg 50 prosent. La meg gi deg tre grunner til at de aller fleste bør skrive sine innleverings-, bachelor-, og masteroppgaver på norsk. Den første er at du skriver bedre på førstespråket ditt.

– Men jeg skriver jo bedre på engelsk!

Er du sikker på det, Hjalmar? Forskningen kan nemlig tyde på at du overvurderer dine engelskferdigheter. For det er lett både å snakke og skrive på hverdagslig engelsk. Like, whatever, right? Det blir betydelig vanskeligere når du må skrive på et høyt teknisk nivå, der man ikke kan skrive som om kontingent er det samme som vilkårlig, men må skrive slik at ordene du bruker, må benevne med kirurgisk presisjon det konseptet eller fenomenet leseren tror det benevner.

Les også: Krympende ytringsrom i akademia

I en artikkel på forskning.no viser språkforsker Karina Rose Mahan til sin undersøkelse av tekster skrevet av norske elever og studenter på engelsk. Med et snitt på 16 ordfeil per tekst, var 60 prosent av feilene at man bruker enkle hverdagslige ord, istedenfor mer eksakte akademiske ord. Vi snakker «good» istedenfor «proficient», og «tell» istedenfor «discern».

Høres det kjent ut? Jeg pleide å lure på hvordan mine medstudenter klarte å skrive på engelsk, før jeg innså at det gjorde de aldri. Denne kommentaren begynte faktisk med at foreleser måtte ta et lite minutt mellom presentasjoner for å gjøre det klart og tydelig at det var tillatt å skrive på norsk, kanskje til og med anbefalt, da man fort kan undervurdere hvor vanskelig det faktisk er å skrive godt på engelsk.

Det finnes selvfølgelig unntak. Er engelsk førstespråket ditt? Keep calm and carry on! Kanskje studerer du engelsk? Snakker engelsk hjemme? Skriver dagbok og notater på engelsk? Eventuelt handlelister? I så fall kan det virke som du tenker på engelsk, og av åpenbare grunner bør vurdere å skrive på engelsk.

De fleste av oss tenker imidlertid på norsk.

Det virker som mange likevel vil skrive på engelsk fordi så mye av fagterminologien er engelsk.

Til dem vil jeg anbefale å oversette de sentrale begrepene til norsk når du noterer, i den grad det er mulig. Det kan være en kneik man må komme seg over, men det veier opp for alle vanskelighetene med abstrakt resonnering på andrespråk.

Les også: Forskning viser hva?

Men la meg nå endelig adressere den mest påfallende innvendingen av dem alle: Skjer ikke all fremragende forskning på engelsk?

Nei, men stadig mer gjør selvfølgelig det.

Har du ambisjoner om å bli stipendiat, og er villig til å bli utnyttet i utlandet som billig arbeidskraft? Så lenge du er klar over hvor mye arbeid det innebærer å skrive masteren på godt engelsk, for all del gjør det. Don’t hate the player, hate the game.

Hvis ikke du vil jobbe som forsker, hvilke andre argumenter finnes det? Ett jeg stadig hører, er at man vil at så mange som mulig skal lese den. Jeg vet ikke hvem som trenger å høre dette, men det er ingen som kommer til å lese oppgaven din. Du er heldig hvis du får din mor til å lese mer enn overskriften. Du risikerer å skrive en langt svakere oppgave, uten å tjene på det.

En annen grunn til å skrive på norsk er at det kan tjene deg karrieremessig. Du skjønner hva jeg mener hvis du har snakket med studenter som ikke klarer å forklare på norsk hva oppgaven deres handler om. Jeg vet ikke hva slags aktiviteter du planlegger å gjøre for å tjene penger, men still deg selv følgende spørsmål: Er det en fordel i denne stilling at jeg evner å snakke om faget mitt på norsk?

Jeg ser for meg at svaret på det er et rungende ja. Premisset for utdanningen er i alle fall delvis at du skal lære deg ting som kan anvendes på en arbeidsplass, det være seg om du jobber som rådgiver, journalist, psykolog eller kurator. På jobb nytter det ikke å si at du skal svare senere i form av et engelskspråklig essay.

Skal du snakke fagspråk på norsk, bør du lære deg å skrive fagspråk på norsk mens du studerer. De fleste av oss har vært i utlandet og opplevd at språk er en muskel som må trenes for å vedlikeholdes.

En tredje og siste grunn til å skrive på norsk er at det kan tjene det norske samfunn. For hvordan ser samfunnet ut uten en levende intellektuell offentlighet? Og hva består en intellektuell offentlighet av, hvis ikke av norskspråklige faglige diskurser vi kan lene oss på? Og hva består disse diskursene av, hvis ikke av våre individuelle norskspråklige bidrag? Du kan gjøre din del av jobben ved å skrive dine oppgaver på norsk.