Faginnholdet og forskerne må feminiseres

Som Universitas viste senest forrige uke har utdanningsinstitusjonene en helt ulik kvinneandel av professorer. Mens Høgskolen i Oslo og Akershus har oppnådd en nær likevekt av menn og kvinner i sin professorstab, er under en tredjedel av professorene ved Universitetet i Oslo (UiO) kvinner. Statistikken viser at det er enklere å rekruttere kvinnelige forskere til en høyskole enn ved et universitet hvor hvert enkelt fakultet er ansvarlig for å igangsette tiltak, samt fremme behovet for ledelsen. Når kjønnskvotering eksisterer ved UiO, er det rimelig å si at den ikke fungerer.

Les også:Høyskolen milevis foran universitetet

I europeisk sammenheng lå Norge på 27. plass når det gjelder andel kvinnelige forskere i 2010 viser tall fra UNESCO. Det kan tyde på at norske kvinner for eksempel ikke klarer å bryte gjennom det mannsdominerte kontaktnettverket i rekrutteringsfasen. Kvinner kvalifiserer seg, men når ikke opp på professornivå. Kvinner likestiller familieliv og karrière mer, og kommer derfor ofte til kort når de samtidig skal posisjonere seg og publisere artikler på sitt fagfelt. Det viser en tidsbruksundersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

For at forskning og undervisning skal være tilstrekkelig godt nok, trenger vi flere kvinner i fagmiljøene. Det gjelder i aller høyeste grad toppnivået på landets eldste forskningsuniversitet. En større likevekt av mannlige og kvinnelige forskere vil gi et mer variert kjønnsperspektiv i forskningen og bredde i undervisningen. Studenter trenger å se at kvinner kan, også under forelesning. For den nåværende student føles det selvmotsigende å studere ved en institusjon som skal fremme nyskaping og nytenking, men som henger etter i eget likestillings- og mangfolds arbeid.

Les mer: To av tre professorer var menn i 2015

En god personalledelse skal prioritere saker som gjelder universitetet som helhet. UiO må innse at den frie ansvarliggjøringen som hvert enkelt fakultet har i dag, ikke er løsningen, men snarere årsaken til mangelfull kjønnskvotering. Kvinner med doktorgrader må bevisstgjøres på tiltakspakker og professoropprykk som tilrettelegger for at de kan fortsette sin akademiske karrière. Nøkkelen er informasjon, planlegging mellom leder og den ansatte, og ikke minst oppmuntring, slik at kvinner fortsetter karrièreveien ved samme institusjon som hun avla sin doktorgrad. En likestillingskomité med et aktivt rekrutteringsprogram er helt nødvendig og vil få flere kvinner inn i lederstillinger i akademia.

Vi lever etter tanken om at alle har noe å bidra med, og det er uklokt å la ett kjønn komme til kort fremfor et annet. En kjønnsbalanse reflekterer åpenhet, likeverd og styrker samfunnet; verdier akademia burde representere. For at UiO skal kunne representere det ideelle samfunnet utenfor campus, må vi først feminisere vitenskapen – både dets faginnhold og forskere. Det er trist om øremerkede lederstillinger for kvinner skal være den siste løsningen for å få dette til.