Norge på plata — et land i oljerus
«Grunnlovens miljøparagraf skal sikre at nasjonen Norge har et godt fungerende naturmangfold. Dessverre har denne loven blitt brutt av staten, og nå stilles staten til ansvar, denne gangen i høyesterett», skriver Mikkel Sibe, leder i Naturvernstudentene Oslomet i dette leserbrevet.
Grunnlovens miljøparagraf skal sikre at nasjonen Norge har et godt fungerende naturmangfold. En lov som skal forsikre at det norske folk har et miljø som sikrer helsen og har en natur som bevarer både produksjonsevne og mangfold. På lik linje skal den beskytte det dyreliv og naturen den norske velferdsstaten er bygget på. Dessverre har denne loven blitt brutt av staten, og nå stilles staten til ansvar, denne gangen i høyesterett.
Les også: «Ansvaret for studentenes valgdeltakelse ligger hos UiO»
Kort forklart ga den norske regjeringen grønt lys til oljeleting i Barentshavet. Dette var lenger nord enn hvor olje noen gang hadde blitt utvinnet før. Selskaper som Equinor kom på banen og så muligheter for oljeutvinning i Barentshavet.
Allerede i oktober samme år saksøkes staten av både Greenpeace og Natur og ungdom for brudd på Grunnloven. Norge hadde brutt med Grunnlovens miljøparagraf 112, en paragraf som skal sikre et levelig klima for både oss og våre fremtidige generasjoner. Man må huske på at det kun er noen måneder siden Equinor trakk seg fra oljeboring utenfor den Australske kysten.
Over de siste femti årene har Norge godgjort seg på olje. Norge har satt oljesprøyten inn i sin egen arm og latt den pumpe store mengder giftige stoffer og klimagasser ut i det Norske hav. I en artikkel fra 2016 skriver E24 at det er omtrent 7,6 milliarder kubikkmeter oljeekvivalenter igjen på norsk sokkel.
Når skal vi innse at penger ikke betyr noen ting, om vi ikke har et tilsvarende bra klima?
Forbrenner Norge disse ressursene, så vil dette gi et utslipp på 17 milliarder tonn CO2. Dette er 16 ganger mer enn det som kan slippes ut etter beregninger gjort av FNs klimapanel, hvis målet er å holde global oppvarming under to grader. Dette er klimagassutslipp og et forbrenningssøl vi må få slutt på om vi ønsker å nå FNs klimamål for 2030.
Siden staten bestemte seg for å sette oljesprøyta, har vi protestert, lenket oss og forsikret oss om at våre stemmer har blitt hørt. Hele tre ganger har staten blitt tatt inn på matta, og flere ganger har vi søkt om at staten skal få plass på olje-rehab. En rehab hvor Norge kan få trappe ned på oljeboringen og heller bygge nasjonen på natur og mangfold.
«Når hvem du er, blir gjenstand for debatt»
Først i 2016, med oljeutvinning og ødeleggelse av naturmangfold i Barentshavet, ble våre bønner hørt. Når skal vi innse at penger ikke betyr noen ting om vi ikke har et tilsvarende bra klima? At vi uten et klima vil måtte betale i dyre dommer før vi i det hele tatt får bruk for oljepenger?
Og hva vil forekomme om ikke vi tar til orde, får oljesprøyten ut av armen og tar til takke med å få et oljeavhengig Norge inn på olje-rehab? I verste tilfelle vil vi se mer flom, arter vil kapitulere, og vi vil ende opp med å ha en verden uten mål og mening.
Les også: «St. Olavs gate 32 er inga gave til studentane»