Det irriterende gode karaktersnittet

[Stine G. Bergo skriver i Universitas (19.08.2018)](1) at vi burde revurdere bruken av karaktersnitt som opptakskrav til toppstudier som psykologi, og foreslår heller å prøve ut andre metoder som motivasjonsbrev og intervju. Jeg er sterkt uenig, og dette har vi heldigvis forskning på.

Universitas-Torgeir: – Den elleville toppkarakterbonanzaen gjør hele karaktersystemet ubrukelig

Bergo skriver at «personlige egenskaper» og «reelle kvalifikasjoner» bør bestemme hvem som slipper gjennom nåløyet, og går derfra til å foreslå at motivasjonsbrev og intervju er løsningen. Dette inviterer til mer bias og urettferdige vurderinger gjort av en subjektiv tredjepart.

Aller først: det er vanskelig å si sikkert hvilke personlige egenskaper som kjennetegner en god psykolog, og i hvilken grad disse bør innehas før opptak til studiet. Det skjer mye med deg i løpet av seks år med teori, veiledning, pasientkontakt og løpende skikkethetsvurderinger.

Les også: Studentene som nesten ikke har karakterer

Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor systemet vårt heller tar utgangspunkt i hvordan vi kan øke sjansen for at kandidatene kommer seg gjennom løpet. Og hvilke kvalifikasjoner og personlige egenskaper er det snakk om da? Høy grad av motivasjon, gjennomføringsevne, interesse og vilje til å trøkke i seg store mengder kunnskap over lengre tid. Alle toppstudiene krever dette av kandidaten i 5 til 6 år for å i det hele tatt klare å fullføre studiet, og jobben du kvalifiserer deg til forutsetter som regel at du er villig til å fortsette læringen etter endt studium. Sjansen for å plukke ut disse kandidatene er høyere hvis vi baserer oss på snittskarakterer, enn hvis man skulle vært gjennom en subjektiv vurdering.

Her finnes det masse empiri som bekrefter fordelene ved karaktersnitt fra vgs som prediktor av suksess i høyere utdanning. Se for eksempel Westrick, 2015 for en stor metaanalyse med 190 000 studenter ved 50 ulike institusjoner, eller Patterson og kolleger, 2015 som sammenlignet intervjuer, motivasjonsbrev, evnetester og gjennomsnitt og bekreftet igjen at sistnevnte kategorier fungerer best.

Husker du? I dette landet er over 40 prosent av karak­te­rene A

Det er mange faktorer på eksamensdagen og i løpet av vgs som kan bidra til at snittet ryker. Selvfølgelig er det jævlig dritt. Men for å lage et forutsigbart system som samtidig sikrer at kandidatene vurderes på noenlunde likt grunnlag er vi nødt til å løfte blikket og se hva forskningen har lært oss.

Sannheten er at karaktersnittet dessverre er et irriterende godt mål på prestasjon over tid. Det er særlig langt bedre enn om andre feilbarlige mennesker skal begynne å avgjøre hvem som er best egnet til å bli lege, advokat eller psykolog.