EN I MENGDEN:Kryhet over en A eller B bør du komme fort over hvis du har fått karakteren i USA. Nærmere 80 prosent av karakterene i 2008 var nemlig A eller B. Her Capitol Hill, representantenes hus. FOTO: Elliot P/Wikimedia Commons.

I dette landet er over 40 prosent av karakterene A

Innsamlet data fra over 200 amerikanske universiteter viser at 43 prosent av alle karakterer i 2008 var A-er . Tilsvarende tall samme år i Norge var 11 prosent.

Publisert Sist oppdatert

*GPA Kalkulator:*

  • A+ 4.33
  • A 4.00
  • A- 3.67
  • B+ 3.33
  • B 3.00
  • B- 2.67
  • C+ 2.33
  • C 2.00
  • C- 1.67
  • D+ 1.33
  • D 1.00
  • D- 0.67
  • F 0.00

*Slik er karaktersystemene:*

  • Kvalitetsreformen medførte i 2003 at karaktersystemet ble gjort om fra tallkarakterer til bokstavkarakter.
  • I Norge brukes ECTS systemet - European Credit Transfer and Accumulation System. Karakterene går fra A til F, der E er dårligste ståkarakter.
  • På landsbasis skal det tilstrebes en normalfordeling av karakterene over tid, med denne fordelingen: A (10 prosent), B (25 prosent), C (30 prosent), D (25 prosent), E (10 prosent).
  • I Amerika burkes et karaktersystem med karakterene A til F, der D er dårligst ståkarakter, karakteren E finnes ikke og karakteren F teller som stryk.
  • En amerikansk A forteller noe om en karakter i forhold til et absolutt nivå (For eksempel om studenten har 75 prosent riktig, eller skriver en så god oppgave at den fortjener en A). I teorien kan dermed et godt universitet kun ha studenter med karakteren A.
  • Credits beskriver hvor omfattende et fag er og hvor mange forelesningstimer faget ligger på per uke. Den endelige «GPA’en» er et snitt av GPA-summen fra alle fagene, vektet mot antal credits studenten har tatt i hvert fag.
  • Mens det norske systemet har ståkarakterer fra A til E, opererer det amerikanske systemet kun med karakterene A til D som ståkarakter.

Kom du tilbake fra utveksling i USA og var strålende fornøyd med kun A-er og B-er i bagasjen? Du er dessverre ikke alene; nesten 80 prosent av alle bokstavkarakterer i USA i 2008 ved universitetene var A-er og B-er. Kun 37 prosent av norske karakterer ved høyskoler og universiteter samme år var de to beste karakterene, skriver The New York Times.

Private universiteter snillest

Forskerne Stuart Rojstaczer og Christopher Healy har analysert karakterer ved 200 amerikanske universiteter helt tilbake fra 1940 og frem til 2008. Mens omtrent 15 prosent av alle karakterene i 1960 var A-er, har andelen steget jevnt og trutt frem til 2008.

Private universiteter er de aller snilleste: 86 prosent av karakterene de gir er A-er og B-er, mot 73 prosent for offentlige universiteter.

Og dette skyldes ikke nødvendigvis at studentene jobber hardere. En studie utført ved det amerikanske byrået for økonomisk forskning viser at amerikanske fulltidsstudenter i 1960 i snitt brukte cirka 40 timer på studiene. I 2003 hadde antall studietimer sunket til 27 timer.

Kunne bli sendt til Vietnam

Dagens karakterinflasjon begynte allerede på 1960- og 70-tallet, hevder Rojstaczer og Healy. Dårlige karakterer kunne bety at studenter risikerte å bli sendt til Vietnam for å tjenestegjøre i krigen.

Forskerne mener at dette gjorde at professorer var mer tilbakeholdne med å gi studenter D-er og F-er.

D er den laveste ståkarakteren i USA, mens F er stryk og E ikke er en karakter i det amerikanske utdanningssystemet.

Konsumertilnærming

For å forklare den dramatiske økningen i toppkarakterene peker forskerne på den konsumerorienterte tilnærmingen til utdanning i USA. De mener dette har gitt universitetene og fakultetene eksterne og interne insentiver til å gi stadig bedre karakterer.

Bedre karakterer gjør at studentene er mer tilbøyelige til å gi positive evalueringer av professoren sin.

Det gjør det også lettere for studentene å komme inn på ønsket mastergradsstudium, og de blir mer ettertraktet på jobbmarkedet.

Powered by Labrador CMS