Må betale over 61.000 kr innen to uker for saksbehandlerfeil

På grunn av at seks sider av Qasim Razas (29) 97-sider lange masteroppgave manglet fullstendig kildehenvisning, ble hele oppgaven hans mistenkt for fusk. Da han klagde til UiO, ble han møtt med en 15 måneders ventetid og en saksbehandlerfeil som endte med å koste ham 61 000 kr.

– Jeg følte meg litt fortapt og utelatt, spesielt når det gjaldt tilgang til digital informasjon. Det var ingen du kunne gå til og spørre hvor nøyaktig du kunne få informasjon fra, sier Qasim Raza (29) til Universitas.

Som internasjonal student fra Pakistan, fikk han plass på studieprogrammet for medievitenskap ved Universitetet i Oslo høsten 2017. Han utsatte ett år av utdanningen grunnet sykdom, og leverte masteroppgaven – en empirisk undersøkelse av SKAM, våren 2020. Da Raza ble mistenkt for fusk, måtte han vente en måned på mer informasjon.

– Jeg fikk beskjed om å skrive en forklaring, og fristen for dette ble stadig endret og utsatt. Jeg kontaktet veilederen min, som sa, med sine egne ord, at dette ikke var fusk, fordi jeg ikke påsto noe eller noens idé. Jeg hadde bare rotet til referansene, sier han.

Les også: Nektet å betale 95.000 kroner – ble saksøkt av Jusutdanning AS

En forhastet feil

Raza beskriver en fraværende oppgaveveileder som tok kontakt kun et par uker før innleveringen. Det førte til at han hadde begrenset tid til å fullføre oppgaven.

– Det var stressende. Jeg hadde noen innleveringsforlengelser og måtte reise frem og tilbake fra Pakistan mye. Jeg ønsket å skrive en praktisk oppgave i stedet for en teoretisk en fra begynnelsen, men fikk som sagt ikke mange tilbakemeldinger eller informasjon om hvordan jeg skulle gå frem med dette, forteller han.

Noen uker før innleveringen fant Reza ut at han måtte omformulere forskningsspørsmålet, som førte til raske endringer i siste liten. Han mener valget om å utelate visse kilder fra oppgaven ikke var med vilje, men heller en forhastet beslutning. Noen uker etter ble han kontaktet av UiO, mistenkt for fusk.

– Jeg forklarte dette til universitetet, jeg inkluderte til og med punktpunkter i delene som ikke ble referert til, så det var åpenbart en forhastet feil. Jeg sendte de lenkene der kildene var fra, men etter halvannen måned fikk jeg beskjed om at forklaringen ikke var bra nok, sier han.

Instituttet ga innstillingen videre til Felles Klagenemnd, annullerte oppgaven og anbefalte seks måneders bortvisning. Etter dette tok han kontakt med advokat, noe som startet en lang og innviklet prosess.

Uklar definisjon

Raza er nå representert av advokatfullmektig Wahid Shah fra advokatfirmaet Sjødin, Meling & Co. Han stiller seg kritisk til hvilket grunnlag UiO hadde for å annullere masteroppgaven til mediastudenten.

– Det kan være situasjoner hvor mangelfull kildehenvisning oppstår, men som likevel ikke faller inn under lovens orlyd. Jeg reagerte veldig på hvor lite prosentfeil det var snakk om i URKUND-rapporten. Det var kun snakk om fem prosent feil, og jeg fikk allerede her inntrykk om at saken var spesiell, sier Shah til Universitas.

Han legger til at det bør finnes en nedre grense, og viser til en lignende sak fra 2016 hvor det ble enighet om at prosentandelen “fusk” var for liten. Saksøker og advokatfullmektig ble ifølge Shah ikke gjort kjent med dette før rettssaken nærmet seg, til tross for tidligere spørsmål om lignende saker hvor definisjonen av akademisk ugyldighet var tydeligere definert.

I et vedtak november 2021 svarer Felles Klagenemd følgende:

“Det er anført at omfanget av fusk er lite, og at resten av besvarelsen har tilstrekkelige kildehenvisninger. Nemnda bemerker at dette ikke er avgjørende, og viser til hva som er nevnt over om at besvarelsen inneholder tekstlikhet mot nettsidene uten tilstrekkelige kildehenvisninger og sitatmarkeringer.”

Les også: UiO brukte miljømillioner på nedbetaling av intern gjeld: – En skandale

Saksbehandlerfeil kostet over 61.000 kr

I samme vedtaket fra november 2021 oppgir Felles Klagenemnd at:

“Institusjonen dekker alle omkostninger ved søksmålet i første rettsinstans, herunder også honorar til saksøkers advokat etter offentlig salærsats, jf. uhl. § 4-11 og § 4-8 femte ledd”

Derfor handlet både Raza og Shah under forutsetningen om at saksomkostninger betales av institusjonen. Dette bekreftes i en e-postutveksling Universitas har fått innsyn i, mellom advokatfullmektig Shah og UiOs advokat. Her blir Shah instruert til å sende salæroppgaven for tingrettsbehandlingen til UiO.

Da stevningen ble sendt, ble det gjort gjeldende at Qasim ikke skulle få dekket disse saksomkostningene i februar 2022. UiO og Felles Klagenemnd hadde gjort en feil, og UiO skriver i korrespondansen at de ikke hadde tid til å se på nøye nok på saken.

– Dette var igjen et veldig stort slag. Jeg vil at de skal betale for feilen. Hvis jeg hadde visst om dette fem eller seks måneder på forhånd, ville jeg kanskje ikke tatt risikoen, sier Raza, som nå må betale saksomkostninger på 61.000 kr innen to uker.

Shah opplyser til Universitas at UiO ved Regjeringsadvokaten tilbød å trekke saken og ikke betale statens kostnader fram til februar 2022. Dette var ifølge advokaten ikke til fordel for Raza.

– Han har blitt behandlet på en uprofesjonell, ikke studentverdig måte. Vi håper at han slipper å betale saksomkostningene for denne saken her, sier han.

Vil ikke kommentere

Universitas har vært i kontakt med Det Humanistiske Fakultet ved UiO, som opplyser at de ikke kan kommentere enkeltsaker.

“Ved HF er det instituttene som initierer saker vedrørende manglende kildehenvisning/fusk og oversender dem til fakultetet for behandling. Fakultetet vurderer saken etter å gjennomgått dokumentene i saken og fått en uttalelse fra studenten, muntlig og/eller skriftlig. Fakultetet kan da velge å frafalle saken eller oversende den til den sentrale klagenemnda,” skriver leder for studieseksjonen ved HF Julianne Krohn-Hansen i en epost til Universitas.

I en e-post til Universitas skriver Felles Klagenemnd at heller ikke de ønsker å kommentere på enkeltsaker, men nestleder Marianne Klausen skriver i en epost til Universitas at:

“Det foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak om vilkårene om fusk er oppfylt. Hvor stor prosent tekstlikhet som foreligger i en sak, er ikke avgjørende for om det foreligger fusk. Plagiatrapporter får ikke nødvendigvis med seg alle likheter mellom besvarelser, og vil ofte først og fremst være en indikasjon på at den aktuelle besvarelsen må undersøkes nærmere. En plagiatrapport kan vise fire prosent tekstlikhet, mens en manuell gjennomgang kan vise en betydelig større tekstlikhet blant annet fordi studentene har byttet ut enkelte ord eller formuleringer”

Universitas har også vært i kontakt med kunnskapsdepartementet, som har ingen kommentar å gi denne saken.

Mye press

Rettssaken ble avsluttet 4.mars 2022, nesten to år etter at Raza leverte masteroppgaven sin. Til tross for at han til slutt ikke ble utestengt fra universitetet, forteller han at ventetiden på seks måneder hvor UiO ikke hadde tatt en beslutning, i prinsippet var en eksklusjon av ham fra universitetet.

– Det var midt under COVID, jeg ble permittert fra jobben og det var mye press. Disse månedene har vært veldig tunge for meg, og byrden med å skrive om en oppgave jeg hadde jobbet med i to år var veldig tung. Mine kolleger og klassekamerater søkte jobb, mens jeg fikk følelsen av at intervjuerne alltid var skeptiske når jeg virket usikker på om jeg faktisk var ferdig med masterstudiet, forteller han.

Raza har skrevet ferdig en ny masteroppgave, men må fortsatt ta stilling til saksomkostningene.

– Kostnaden er det eneste som bekymrer meg akkurat nå. Den vil ta meg et par måneder tilbake. Jeg har sparepenger, tenker på fremtiden og familien min, og nå skal disse pengene gå til noe jeg trodde skulle bli betalt for, sier han.

Advokatfullmektig Shah stiller seg også kritisk til beslutningen og kommenterer:

“Du har en student som har blitt tråkket på siden saken startet, fordi forvaltningen ikke gjorde en god nok jobb og samtidig lovte å betale saksomkostninger. I tillegg tilsier sterke velferdsmessige grunner at han ikke skulle bli dømt saksomkostninger, på grunn av den store forskjellen mellom en enslig student vs. den store staten, og fordi staten gjorde en feil her.”

Rettelse, 31.03.2022: Universitas skrev opprinnelig at Qasim Raza måtte betale 70.000 kroner i saksomkostninger. Den egentlige summen er 61.000 kroner.

Les også: Tjente 8000 kroner på tre dager på Stortinget