– Å klæsje «kvinne» på det hele er slett feministisk arbeid
«Legg igjen kvinnekvelder på kjøkkenbenken, bidra til å glemme kjønn, og tenk nytt.», skriver lederkandidat i Grønn Liste, Margrethe Voll Storaas
Studentparlamentets diskusjonsforum tok fyr her om dagen. Jeg, kvinne 25, stilte kritiske spørsmål ved hva deres tvetydige initiativ «Kvinnekveld» innebar. Av 41 kommentarer satte ny SiO-styreleder Gjerdset tilsynelatende strek da hun verdensvant forsvarte hvorfor vi trenger feminisme, også på Blindern. Men dette er latskap. Kall debatten «feminist-autopiloten» om du vil, for alle som er aktivist på grunnlag av det subtile konseptet «strukturer» har hatt den før. Spørsmålet som krever sin student er hvilken feminisme vi trenger.
Bakgrunn: Kvinnekveld splitter Blindern-eliten
Språk er makt, durer vi. Men nettopp diskursen som settes med en «kvinnekveld», der tema er å ta ordet, er problematisk. Her går anerkjennelsen av at det finnes en kjønnstendens over i en direkte forsterking av antatte årsaker til ubalansen: nemlig eksplisitt kjønnsinndeling og -fokus. Statistikk gjenspeiler problemet. Ledelse bør speile løsningen. Slik endrer vi statistikken.
Denne kritiske nyansen forsvinner helt når lederne i stedet plukker blåbær med gravemaskin: Å klæsje «kvinne» på det hele fordi det har med kvinner å gjøre et eller annet sted i analysen, er slett feministisk arbeid. I tilfellet med å ta ordet, antar vi at forskjellsbehandling som kvinne eller mann har skapt problemet. Økt felles bevissthet rundt hverandres kjønn, via kjønnets deltakerkriterium, kan da umulig være del av løsningen. At møteplassen ble initiert i feminismens gode navn hjelper ikke. Feminister kan også ta feil.
Å ekskludere er heller ikke løsningen. Jenter som ikke tør å ta ordet, trenger å se gutter som ikke tør. Gutter som tør, trenger å se jenter som tør like mye. Slik endrer vi den kollektive oppfatningen av kjønn som har skapt situasjonen. «Kvinnekveld» og dens like viderefører bare sosialisert forventningsulikhet. For all del; rygger vi en runde rundt jorden, ender vi vel til slutt fem meter foran der vi startet. Men det går veldig mye fortere å trå vår egen sti med historien i ryggen. Så legg igjen kvinnekvelder på kjøkkenbenken, bidra til å glemme kjønn, og tenk nytt. Også i feminisme.
Venstrealliansen om kvinnekveld-debatten: – Grønn Liste er på bærtur