Kvinnekveld splitter Blindern-eliten

– Personlig synes jeg egne kvinnekvelder er direkte fornærmende. Man utlyser en antagelse om at kvinner ikke tør å ta tak i egne forbedringspunkter med mindre det gjøres på et lukket mensenparty, sier Margrethe Voll Storaas fra Grønn Liste.

Det var Storaas som sparket i gang det som har blitt en heftig Facebook-debatt mellom flere representanter fra Studentparlamentet ved UiO på deres interne diskusjonsforum. Debatten raser om hvorvidt det er riktig å innføre «kvinnekvelder», eller arrangere samlinger med totalforbud for det mannlige kjønn.

Temaet for kvinnekvelden som ble avholdt tirsdag var å ta ordet i debatter. Den nyvalgte SiO-lederen – og [kanskje Oslos mektigste student](1) – Gabrielle Legrand Gjerdset var invitert for å dele sine egne erfaringer og røpe sine beste taletips.

– Gutta får sagt nok

Gjerdset har, i likhet med Storaas, engasjert seg i kjønnsdebatten. Hun føler seg derimot ikke støtt over at Studentparlamentet har valgt å kalle arrangementet en «kvinnekveld».

– Jeg synes det er et godt tiltak. Vi ser jo statistisk at kvinner tar ordet mindre enn menn. Slike kvelder kan være med på å endre mønstre og senke terskelen som kvinnene i studentpolitikken har til å ta ordet, sier Gjerdset.

Hun kaller motdebattantene for kverulanter og påpeker at arrangementet ble til etter behov og ønske fra kvinner selv.

– Forstår du hvorfor så mange reagerer?

– Egentlig ikke. De fleste som reagerer på dette er jo menn. Gutta i Studentparlamentet får sagt nok, sier hun.

Loggført fenomen

Studentleder Hans Christian Paulsen forklarer at tanken bak arrangementet var å svare på et fenomen de har sett det siste halvåret. Gjennom loggført statistikk kommer det frem at det er langt færre kvinner enn menn som tar ordet under møtene deres.

– Siden det har vært flere menn enn kvinner som har tatt til ordet, har vi valgt å svare på dette problemet, forklarer han.

Paulsen er positiv til at dette tiltaket kan være med på å få flere kvinner til å ta ordet i framtiden. Selv tror han årsaken er kulturelle og sosiale forskjeller mellom kjønnene.

– Vi vet at talentet er likt fordelt mellom kjønnene, så på den måten bør det også være likevekt mellom hvem som tar ordet. Også i Studentparlamentet.

Husker du denne? Mystisk pornopose skaper splid på universitetet

– Feministisk dobbeltmoral

Margrethe Voll Storaas er likevel sterkt uenig og mener at å arrangere formelle «kvinnekvelder» ikke er veien å gå.

– Studentparlamentet oppmuntrer oss til å være bevisste på kjønn. Selv om intensjonen bak møtene er god, er ikke formelle tiltak spesielt rettet mot kvinner noe nytt, sier hun.

Storaas mener uttrykk som «kvinnekvelder» er unødvendige, uansett hvor utbredte de er. Samtidig utdyper hun at det er en vesentlig forskjell mellom kvotering og å utlyse «kvinnestillinger».

– Jeg trodde konsepter som «jenteband» og «kvinneregjering» var en uting, jeg. Dette er feministisk dobbeltmoral, sier hun.

Kjønnsfri offentlighet

Storaas er klar over at kvinneforeninger er utbredt, men er ikke enig i praksisen av den grunn. Hun synes det er problematisk at Studentparlamentet, som utgjør de tillitsvalgte til studentene på universitetet, også er den offisielle arrangøren til et slikt arrangement.

– Jeg krever med den største selvfølge en Blindern-offentlighet som er totalt fri for kjønnsinndeling. Hvis noen absolutt må dyrke sin felles reproduktive funksjon i 2017, så får man samles på privaten, sier hun og legger til:

– Det er en grunn til at man ikke finner Gutteklubben Grei i Brønnøysundregisteret.

Leserbrev: Å klæsje «kvinne» på det hele er slett feministisk arbeid