Rektoratet på UiO er ikke en standup-gig

Rektorkandidat Giske Ursin forklarer i et intervju med Universitas 18. januar at hun valgte sosiolog og komiker Harald Eia som viserektorkandidat for formidling på grunn av nettopp hans formidlingsevne. Hennes håp er at han skal sørge for at universitetet kan motta flere pengegaver og privat finansiering. Som komiker med hovedfag i sosiologi skal Eia bringe forskning til folket, slik han har bedrevet i sin karriere fram til nå. Da er det verdt å se litt nærmere på denne karrieren. 

For det er ikke første gang Eia har vært involvert med UiO etter at han ble uteksaminert i 1992. I NRK-programmet Hjernevask intervjuet Eia forskere på universitetet uten å fortelle dem hva intervjuene skulle brukes til. Kjønnsforsker Jørgen Lortenzen tok Eia til Kringkastningsrådet med anklager om kryssklipping og uetisk journalistikk. Eia ble kritisert for hva som virket som en forutinntatt agenda og at han stilte forskere han var uenige med bevisst i et dårlig lys, noe som bidrar til mistillit mellom journalister og forskere, og i verste fall skaper forskerforrakt. 

Noen forskere trakk seg i protest, noe også professor emeritus i sosiologi ved UiO Willy Pedersen ville gjøre hvis ikke intervjuet ble gjort på nytt på en mer redelig måte. Pedersen kritiserte intervjumetoden til Eia, som virket som en avhørssituasjon, og at han skapte kunstige og unyanserte skiller. 

Denne kritikken kom på nytt da Eia uttalte seg om ME på Dagsnytt 18 i 2022. Eia presenterte uvitenskapelige myter og fordommer om ME som fakta, for eksempel at sykdommen bare sitter i hodet på pasientene. Motdebattant Nina Elisabeth Steinkopf mente han bedrev gaslighting, og psykologispesialist Frøydis Lilledalen fryktet for økt stigmatisering av folk med ME etter Eias podkast om samme tema. 

Istedenfor å presentere reelle fakta og forskning på en god måte som ikke går utover dem han snakker med og om, virker det som at Eia bryr seg mer om å være kontroversiell for å lage «spennende» underholdning og få seere. En grunnpilar i forskning er at vi ikke skal gjøre harme mot dem vi forsker på og uttaler oss om, og den etiske plikten har Eia tydeligvis glemt i løpet av de 33 årene som har gått etter sist han var i akademia. 

Eia forteller selv til Khrono 28. februar at han har vært en parasitt ved UiO og utnyttet forskerne for informasjon som han har brukt til å tjene penger. Som viserektor ønsker han visstnok å betale tilbake, men er det ikke UiO som betaler lønna hans hvis Giske Ursins team blir valgt? Trenger han egentlig å være viserektor for å drive med formidling? 

Jeg synes ikke en komiker med tvilsomme formidlingsmetoder, som ikke engang møter opp på valgmøter, og som mangler tillit både innad i sin tidligere fagdisiplin og hos forskere generelt, burde sitte i førersetet av Universitetet i Oslo. «Jammen, i svarte! Jeg tror kanskje jeg har noe å bidra med her!» holder ikke mål når man har andre seriøse og kompetente viserektorkandidater på de andre rektorteamene. Det taler ikke godt for hvilken mentalitet Ursin stiller med når hun ønsker å sette Harald Eia i toppen av UiO. Kanskje bedre om han søker på en stilling som kommunikasjonsrådgiver i stedet.