– Jeg har måttet bryte med stramme grenser for mat

– Det kan bli litt ekkelt om det er «yoghurtsplæsj» overalt, men jeg gidder ikke bruke hansker. Da forsvinner jo miljøaspektet.

Milla Vasbotten er 26 år gammel, nyutdannet i innovasjon og forretningsutvikling ved Høyskolen Kristiania og tok med Universitas på dumpster-diving. Vi står utenfor en større matbutikk, tjue minutter utenfor Oslo sentrum med t-bane, klare for å redde mat.

For Vasbotten starta dumpster-divingen da hun bodde i København. Der gikk hun på Suhrs folkehøyskole hvor hun blant annet hadde fag om bærekraftig mat. Siden har hun dratt på dumpster diving med ujevne mellomrom.

– Eller «skralding» [fra dansk "skraldespand", søppelbøtte red.anm.] som jeg pleier å si.

Hun forteller at kombinasjonen med at det er gøy og spennende og samtidig et klimatiltak, fikk henne hekta.

Mens vi følger Vasbotten kommer en internasjonal student som også skal lete fram komposterte matskatter. Han ber pent om å få være anonym, men poserer gjerne for et uidentifiserbart bilde.

Også han ble først kjent med dumpster diving i København. Han synes det er færre gode steder å “dumpstre” i Oslo, men sier han har spart over 2000 kroner på mat siden jul.

Les også: “Giftig stoff funnet på Blindern: Studentleder reagerer”

Enormt matsvinn

I Norge kastes det mer enn 450.000 tonn spiselig mat hvert år, ifølge tall fra Miljødirektoratet. Dette tilsvarer ca. 84,7 kilo per person. Forbrukerne selv står for nesten halvparten av dette matsvinnet, omtrent 48 prosent.

Anne Marie Schrøder fra Matvett sier til Universitas at vi i Norge kaster mat for over 20 milliarder kroner – årlig. Forbrukerne selv står for omtrent halvparten av dette matsvinnet. Totalt tilsvarer det 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

– I tillegg kommer energi, vann og andre ressurser som går med til å produsere maten som kastes, sier Schrøder.

Vasbotten sier at kampen mot matsvinn for henne er en ekstra motivasjon til å drive med dumpster diving.

Gjennom bærekraftsmålene har også FN adressert matsvinn-problemet. Målet er å halvere svinnet innen 2030. Dette målet har Matvett, sammen med 105 norske bedrifter sluttet seg til, opplyser Schrøder.

I 2018 ble det flertall på Stortinget for å utrede forslaget om en ny matkastelov for å redusere matsvinn. Partiene Ap, Sp, Sv, Krf og MDG stilte seg bak forslaget. Siden har ingenting skjedd, til tross for at Norge har forpliktet seg til å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030.

Schrøder forteller likevel at det er mye bra arbeid som skjer blant bedrifter i Norge nå, og at matsvinnet i næringslivet er kuttet med 14 prosent siden 2014. Samtidig kommer stadig flere konkrete tiltak.

– Salg via Too Good to Go og holdbart.no og donasjon av overskuddsmat til matsentraler bidrar aktivt til redusert svinn, sier Schrøder.

På kanten av loven

I det vi går ut av t-banen på vei mot butikken stiller jeg spørsmålet jeg nok lurer mest på:

– Er du ikke redd for å bli tatt?

– Jeg leter aldri i søppelkasser som er låst. Så om noen ser meg tenker jeg bare «samma det».

Å ta søppel fra privatpersoner eller bedrifter er ikke lov, fordi søppel etter norsk lov ikke regnes som eierløst. Det har derimot ikke vært noen straffesaker mot personer som har dumpster-divet. Å bryte en lås vil være en større kriminell handling enn stjeling av søppel i ulåste søppelbøtter, så det er mer sannsynlig at man kan bli straffet for det.

Den internasjonale studenten vi møter er heller ikke redd. Men han foretrekker å dumpstre sent på kvelden.

– Jeg liker ikke når andre ser meg gjøre det, ellers har jeg ingen problemer med det. Jeg får litt adrenalinrush, det er gøy.

Sammen med adrenalinrushet er klimahensyn og kjærligheten for laks de største grunnene til at han driver med dumpster diving.

– Også er det helt gratis!

Datomerkingen har heller ikke skremt vekk Vasbotten. Så lenge hun vasker varene godt, og ser etter tegn på skade eller mugg, så går det fint.

– Jeg bryr meg ikke om det er pakka eller ikke, det gjør ikke alle andre.

Schrøder i Matvett påpeker at man ikke trenger å være redd for utgåtte datoer, så lenge man er oppmerksom. Det finnes derimot unntak, og spesielt kjøtt må man være forsiktig med å spise etter utløpsdato.

– Mat merket med «best før» er ofte god etter, og man kan fint bruke sansene sine på disse uten å bli syk av det. Matvarer merket med siste forbruksdag skal man være mer forsiktig med å spise etter utløpsdato, sier hun.

Les også: “Utfordrer klesbransjen: – Vi er et sirkulært alternativ”

Endring i matvaner

Et av områdene hvor «skraldingen» har påvirka Vasbotten mest, er i matlagingen. Det har utfordret henne til å finne nye oppskrifter og løsninger. Tidligere har hun også jobbet som kokk, så å være kreativ med mat er hun ikke fremmed for.

– Man veit jo aldri hva man finner, man kan jo ikke bare gå og få det man ønsker. Jeg har måttet bryte med det mange tenker er stramme grenser for mat, men jeg er jo matinteressert så det har bare vært gøy.

Schrøder i Matvett er også tydelig på at å endre matvaner kan bidra til å minimere matsvinn. God planlegging og oversikt over hva man har hjemme er lure vaner å tilegne seg.

Noen funn gjøres oftere enn andre, som har ført til noen mer permanente innslag i menyen til Vasbotten.

– Jeg finner jo alltid banan og tomater. Banane kutter jeg opp og legger i fryseren, da er det perfekt til smoothier eller banan-is. Fine tomater går i kalde retter, de rynkede bruker jeg til tomatsaus. Der kan jeg slenge oppi mye annet jeg finner også.

Matinteressen har gjort det til en ekstra stor glede å eksperimentere seg frem, forteller hun. Utgangspunktet trenger heller ikke bety så mye for resultatet.

– Noen ganger har det vært sånn «shiit så jækla godt dette var», til tross for hvor lite det egentlig var å gå ut fra.

Gullfunn i søpla

Framme ved butikken går Vasbotten strategisk og profesjonelt til verks. Vårløk, bananer, sveler, cherrytomater, skinke og yoghurt blir litt etter litt tatt ut av søppelkassene. Til tross for storfunnet, synes hun ikke dette er hennes beste tokt.

– Min beste tur må være da jeg fant elleve og en halv kilo med nøtter, og bare de dyre nøttene.

En annen gang fant hun og kjæresten ti dusin egg og masse luksus-ost.

– Jeg gikk rundt på skolen å delte ut poser med egg og dyre oster til folk i klassen.

Også den internasjonale studenten forteller om tidligere storfangster. Ett av høydepunktene var funnet av 20 kilo sjokolade i København.

Denne gangen fikk undertegnede og fotograf med seg camembert, guacamole, burgere, kyllinglår og hver sin vårløk. Den internasjonale studenten fant både en godtepose, yoghurt og ulike kjøttprodukter.

Vasbotten stakk av med to fulle poser med mat.

– Det ble en jækla god fangst!

Les også: “Unge er mest positive til kunstig kjøtt”