Lønnet Å-kjendis
Fra langhåra og dritings i «Unge Lovende» til anstendig partygjest i «Snømannen». For statist Vegard Kristoffersen byr deltidsjobben på varierte arbeidsdager med høy kjendisføring.
Møt Vegard Kristoffersen. Han er 26 år, mann, student, veier 80 kg, er blond, blåøyd og av «skandinavisk» etnisitet. Han har førerkort og snakker flytende engelsk, svensk og dansk. Dette står skrevet på profilen hans på statist.no, som er et slags internett-agentur for statister og modeller. Her legges det daglig ut statistoppdrag ivrige studenter kan søke på.
Er du i beit etter sommerjobb? Opprett en profil og la det stå til – er du like heldig som Kristoffersen kan du nemlig tjene rimelig greit på enkelt arbeid.
Inntektsbringende deltidsjobb
Ved siden av statistarbeidet, tar Kristoffersen en bachelorgrad i estetiske studier ved Universitetet i Oslo. Han elsker livet som student og statist, og ønsker at flere skal få vite om den kreative life-hacken.
– Det er dyrt å være student og jeg har mye studielån. Det er greit å få litt hjelp. Jeg tar alle jobbene jeg kan få, sier han.
På en god måned gjør Kristoffersen opptil 15 statistjobber. Det blir i sum en ganske grei månedslønn.
– Du signerer ny kontrakt hver dag, og binder deg dermed kun til en dag av gangen. Det er dette som gjør det til en genial jobb å ha ved siden av studiene, forklarer han.
26-åringen tar kun de jobbene som kan kombineres med forelesninger, og tar gjerne med seg pensum på jobb. Dét oppfordres det til, hevder han.
Jobber du over 25 timer i uken? Det kan gå utover studiene dine
– Det hender noen bare: «Er ikke du han fyren?», og så husker de et eller annet jeg sa i «Unge lovende» eller noe sånt.
Vegard Kristoffersen
En telefon til Kitty Frobenius, statistansvarlig for NRKs nye dramaserie «22. juli», bekrefter Kristoffersens påstand.
– Vi hadde med en student på innspilling nå nylig, og jeg tenker det er veldig bra fordi det ofte blir mange timer med venting. Da er det fint å bruke tiden til noe konstruktivt, sier Frobenius. Hun vil så absolutt anbefale studenter å jobbe som statister på si, og mener man lett kan stige i gradene.
– Når det gjelder å komme seg opp og frem som statist, tror jeg det bare er å kaste seg ut i det. Ting skjer ofte veldig spontant på innspilling, så plutselig er du heldig og får en replikk.
En helt vanlig dag på jobben
En typisk dag på et filmsett fortoner seg på denne måten. Du møter opp klokken åtte om morgenen, får beskjed om hva du skal ha på deg (du har selv tatt med forslag til kostyme), blir forklart hva du skal gjøre, og så venter du en hel del. En arbeidsdag kan for eksempel dreie seg om å sitte bak i bildet og simulere en samtale mens skuespillerne gjør sin greie i front. Rundt klokken fire er du ferdig for dagen, signerer en kontrakt og får 1000 kroner for innsatsen.
– Jeg vil si det er en jobb for alle. Det er veldig inkluderende. Bransjen trenger alltid nye fjes og folk i alle aldre, fra spedbarn til gamle mennesker. Alt er mulig, sier Kristoffersen.
Selv har han noe sceneerfaring som bass-gitarist i band, men ingen «formell» skuespillerutdanning.
Les også: Hva er egentlig en relevant deltidsjobb?
– Money, fame and power
En av de største produksjonene han har vært med i, er spillefilmen «Kongens nei». Der spilte han «en kar i hotell-lobbyen som klappa når han JK-duden skulle annonsere et-eller-annet om OL». Det er ikke bare lett å ha oversikt over hvem, hva og hvor når man har medvirket i over 80 produksjoner i løpet av syv år.
– Og han sjefen fra Spiderman var der!
– J.K Simmons? skyter fotografen inn.
– Ja! Han var der!
Kristoffersen har jobbet med flere store navn, men Michael Fassbender er kanskje den mest kjente. De to, og 500 andre statister, spilte inn en galla-scene på Rådhuset i forbindelse med filmadapsjonen av Jo Nesbøs «Snømannen».
– Jeg fikk prata med ham i pausen, uten at jeg pusha meg på, altså. Han var veldig grei faktisk.
Å-kjendis
Kristoffersens innsats i de mange produksjonene har ført til at han faktisk har blitt gjenkjent på gata.
– Det hender noen bare: «Er ikke du han fyren?», og så husker de et eller annet jeg sa i «Unge lovende» eller noe sånt. Jeg var en sånn full gjest i en scene, og satt i en huske med ølflaske i hånda, med solbriller og lang hestehale. Det var ganske morsomt.
– Så man må rett og slett regne med litt oppmerksomhet i etterkant?
– Ja, det er ikke bare bare å gå inn i et sånt miljø.
Annen alternativ deltidsjobb: Selger toppløsbilder ved siden av studiene
Husker du denne? Derfor er vi sugarbabies
Når virkeligheten slår fiksjonen
Det er en stor industri, forklarer Kristoffersen, og sier det naturlig at man treffer på et spekter av fargerike mennesker.
– Noen ganger er det nesten som en komedie å være på sett. Å observere disse karakterene som kommer inn og bare: «Gi plass til meg, statisten, her kommer jeg og jeg har gjort TO jobber før». Og så har de ett bilde med en kjendis som de poster tusen ganger og bare: «Se på meg, jeg er stor». Men så veit jeg at nei, det er du ikke. Du var bare heldig den ene gangen.
– Er det litt som i den tv-serien «Extras»?
– Med Ricky Gervais? Den er fantastisk, å herregud!
– Er den representativ for livet som statist?
– Å ja, herregud ja. Det er nesten akkurat sånn.
I et gledelig øyeblikk inntar Kristoffersen rollen som Johnny Depp og drar en liten scene for Universitas.
– Whats worse than Ricky Gervais jokes? His teeth.
Det kan virke som om «Extras» er pensum for statister. Og litt selvironi må man jo ha.