–⁠ Vi er et sirkulært alternativ

Når gårsdagens nyheter havner i dagens Fretexpose, er det ikke rart at klesindustrien stemples som klimaversting. Tidligere i år viste Nrk bildene av store sletter med klær henslengt i Atacan-ørkenen i Chile. I høst fortalte Minmote om det kinesiske klesmerket Shein, som lanserer opp mot 8000 nye plagg hver dag, noe som har gitt opphav til begrepet ultra fast fashion.

Samtidig opplever også klesbransjen stadig flere bevisste forbrukere, som ønsker et grønt alternativ. Vintage, gjensalg, bytting og gjenbruk er i vinden. En rapport bestilt av den amerikanske bruktbutikken Tredshop, og utarbeidet av analysebyrået Globaldata, spår at gjenbruksindustrien vil være dobbelt så stor som fast fashion innen 2030. Er dette starten på slutten for moteinstrudiens bruk- og kast mantra?

Les også: Skal lede NU gjennom klimasøksmålet: – Endelig er det staten som må svare for seg

Bruktbutikk for feinschmeckere

I fjerde etasje på kjøpesenteret Steen og Strøm møter Universitas grunnlegger av bruktbutikken Trade Shop, Tuva Holm Søvik (26).

–⁠ Det er litt spontant dette her, nesten som et eventyr! Vi lager veien mens vi går, forteller hun.

Hun begynte «eventyret» i 2019, med klesbyttearrangementer på The Thief, Amerikalinjen og andre eksklusive steder. Rett før jul tok Trade Shop steget videre med fast butikk på Steen og Strøm, hvor kollega Benedikte David-Andersen (28) også ble med på laget. Om en måneds tid åpner Trade Shop dørene til en ny butikk på Grünerløkka.

–⁠ Konseptet vårt er consume less, trade more. Vi er et sirkulært alternativ, forteller David-Andersen entusiastisk.

Har man et plagg som blir liggende i skapet, kan det byttes inn hos Trade Shop mot et et annet plagg, eller et gavekort i butikken.

–⁠ Det er som et kollektivt klesskap! sier Søvik.

Trade Shop-grunnleggeren vil vise at klær er mer enn bare et plagg. Klærne Trade Shop selger har blitt brukt før, og mange har en spennende historie bak seg.

–⁠ Hvor ofte har man ikke kjøpt et bruktplagg og lurt på hvor det har vært tidligere? spør Søvik retorisk.

Trade Shop tar likevel ikke i mot hva som helst. Butikken satser på luksuriøse klesmerker og kvalitetsklær. Det er heller ikke stedet å dra for å skaffe basisplagg.

–⁠ Vi vil selge ting som står ut. Plagg i crazy farger, eller noe rart og spennende.

Les også: UiO brukte miljømillioner på nedbetaling av intern gjeld: – En skandale

Skam å kjøpe nytt

Søvik har tro på at klesindustrien vil bli en mer miljøbevisst bransje i fremtiden.

–⁠ Jeg tror de fleste butikker kommer til å begynne med muligheter for å bytte og selge klær etterhvert. For å få sirkulærøkonomien aktivt i gang, sier hun.

–⁠ Ja, bransjen må ta et steg tilbake. Nå er det mange som ønsker å kjenne på stoffet, og bryr seg om kvalitetsplagg. Fremtidige planer for mote vil jo være å sette pris på hvert enkelt plagg, skyter kollega David-Andersen inn.

Begge tror også at mange føler på et ansvar for å være en ansvarlig forbruker.

–⁠ Vi hører jo mye om at klesindustrien er dårlig for miljøet i media. Mange tror jeg føler at de må endre kjøpsvanene sine. Det er jo nesten blitt en skam å kjøpe nytt. Så jeg tror mange vil utforske bruktbutikker mer, sier David-Andersen.

Søvik er enig.

–⁠ Det er det grønne skiftet. Alle må ha sin grønne historie.

Lite bruktkjøp

Seniorforsker innen klær og bærekraft ved OsloMet, Kirsi Laitala, forteller at bruktkjøp fortsatt utgjør en veldig liten andel av kleskjøp i Norge. Hun sier det er ulike grunner til at mange fortsatt kvier seg over å kjøpe brukt.

–⁠ En del eldre har fortsatt negative assosiasjoner til det å kjøpe klær brukt. For eksempel at de forbinder det med fattigdom eller å ikke ha råd til nye klær. Det er også mange som synes det går raskere å handle nytt eller å handle på nett, fordi det er lettere å finne riktig størrelse, forklarer hun.

–⁠ De som kjøper bruktklær gjør det gjerne for miljøet, eller fordi det passer en viss stil, eller at de synes det er spennende å lete etter skatter.

Laitala stiller seg skeptisk til rapporten som sier at bruktklærindustrien vil være dobbelt så stor som fast fashion innen 2030.

– Det er ganske mye usikkerhet rundt tallene, sier hun.

Hun tror også at det som før ble gitt til venner og famile, nå gjerne selges på Tise eller andre plattformer.

– Rapporten er utarbeidet i USA, der brukthandel utgjør rundt 8 prosent av kleskjøp. I Norge utgjør plagg man kjøper brukt og plagg man arver, til sammen rundt 5,5 prosent. Selv om bruktkjøp øker i Norge, er det også færre som gir vekk klær til venner og familie. Det er derfor usikkert om den totale mengden av brukte klær som bytter eier, vokser så mye.

Håndplukkede kjendisklær

Trade Shop er ikke den eneste studentdrevne bruktbutikken i Oslo. I et rolig gatehjørne på Majorstua ligger Ditto store, som spesialiserer seg på gjensalg av nøye utvalgte plagg. Butikken er både hip og kul, med sneakers og retro band-t-skjorter på veggene, og rolig hiphop over anlegget. Inntrykket blir ikke forverret av at pop-stjerne Gabrielle Leithaug titter innom for å kikke.

–⁠ Vi prøver å få inn det feteste av det feteste, forteller daglig leder, Salar Bahador (24) til Universitas.

Gjengen bak Ditto plukker selv ut klær og sko de liker til butikken. Utvalget er en twist-pose av vintage, streetwear og nye plagg. Prislappen på plaggene varierer fra en hundrings til et helt storstipend.

–⁠ Det feteste plagget vi har solgt var en jakke som A$AP Rocky selv hadde brukt. Det finnes det kanskje 50 av i verden! Verdien på jakka var rundt 30.000 kroner, men vi trengte penger så vi solgte den for kun 10.000 kroner. Det svir litt i hjertet nå, ler han.

Bahador var med å starte Ditto i 2017. Da drev gjengen pop-ups rundt i Oslo, før de i 2019 etablerte seg fast på Majorstua.

–⁠ Ideen kom egentlig fra andre land. Jeg reiste mye rundt og besøkte vintage og re-sell-butikker i utlandet. På denne tiden var det ikke så mange second-hand butikker i Oslo med et godt utvalg. Det var butikker med 1000 klær der man måtte lete etter skatter, men få butikker med et håndplukket og segmentert utvalg, slik Ditto tilbyr i dag.

Les også: Sortering skaper usikkerhet: – Jeg tror ikke folk er klar over hva snus er laget av

Miljøtanken

Da gjengen startet opp var det ikke klima- og miljøengasjement som var bakgrunnen.

–⁠ Vi startet med dette fordi vi var interessert i klær. Det var først senere at vi skjønte at det vi drev med også kunne være bra for miljøet, innrømmer han.

Bahador tror heller ikke at kundene kommer til Ditto for et mer miljøvennlig alternativ.

–⁠ Jeg tror de aller fleste av kundene våre bare vil ha kule klær og sko, men det er nok noen som også tenker på miljøet.

Han er likevel tydelig på at miljøet har fått en større plass hos Ditto store i dag.

–⁠ Nå er definitivt miljø viktig for oss. Vi bruker blant annet papirposer i stedet for plastikk, og når vi lanserer egne Ditto-t-skjorter, så bruker vi 100 prosent resirkulert materiale. Det er viktig å ta miljøvennlige valg, forteller han.

Tenke, bruke, bytte

Seniorforsker Laitala forteller at brukthandel er bedre for miljøet enn å kjøpe nytt. Men, det er kun dersom bruktkjøpet erstatter klær du ellers ville kjøpt nytt. Dersom brukthandelen bare supplerer kjøp av nye klær, er det bedre å la være.

– Tenk nøye gjennom det, før du kjøper et nytt plagg. Man burde spørre seg om det er et plagg man kommer til å bruke mange ganger. Man må prøve å variere mer med det man har. Det er bedre å tenke nytt rundt de klærne man har, eller prøve å bytte med venner.

Les også: Ny undersøkelse: Unge er mest positive til kunstig kjøtt